18. juni, 2020  |  Skrevet av Karethe Linaae

Vil du lære deg spansk? Lev som en ’innfødt’

Mange utlendinger som har bodd i Spania i årevis, har aldri lært seg å snakke språket til lokalbefolkningen. Noen sier de er for gamle. Andre gir opp med en gang og prøver å overleve med skole-engelsk og språk tegn. Jeg er den første til å innrømme at min hukommelse ikke er like samarbeidsvillig som den pleide å være da jeg var yngre. Men for oss som har valgt å bo i en småby i indre Andalucía, så har man egentlig ikke noe valg - man må bare lære seg spansk. 

For de som strever med spanske verbbøyninger og synes Andalusisk dialekt er nesten umulig å forstå, kommer det her noen råd og vink om hvordan man kan bli en ‘innfødt’ og lære seg å snakke nesten flytende uansett hvor gammel og sta man skulle være.


1. Skift el Chip

For å sitere et over-brukt Spanglish (spansk-engelsk) uttrykk, så er det første som man bør gjøre for å lære seg spansk å ‘cambiar el chip’. Med andre ord må man starte med ens egen innstilling. Vi må fortelle oss selv uavbrutt at vi kan greie dette her og virkelig tro at vi vil kunne snakke spansk. Hver gang vi forteller oss selv at det er for vanskelig å gjøre, så gir vi makt til denne helt uriktige forutsigelsen. Så dagens mantra er SI!!! Klart jeg kommer til å snakke flytende spansk!

Å lære et annet språk er ikke bare en måte å utvide ens mentale og kulturelle horisont og gjøre en i stand til å kommunisere med lokalbefolkningen, det er også sunt for hjernen. Hvis man praktisere mer enn ett språk, kan man forhindre eller utsette Alzheimer og demens. Det er aldri for sent. Mitt forbilde for evig studier er en venninne av min mor i Norge. Hun leser ennå den franske Le Monde avisen hver morgen, selv om hun nettopp feiret sin hundreårsdag! 

2. Finn en ny maestro

Da vi kom til Ronda, ble jeg anbefalt å skrive meg inn på et spansk kurs for utlendinger, som jeg selvfølgelig gjorde med en gang. Men i stedet for å gå fremover gikk min kunnskap sidelengs. Faktisk kan jeg med sikkerhet si at ingen vi kjenner lærte seg spansk i den klassen, selv om mange av studentene gjentok nybegynner-kurset år etter år. Jeg forlot skolen etter et par måneder. Da hadde jeg allerede oppdaget at jeg fikk med meg mer spansk på gaten enn jeg gjorde i et klasserom klemt mellom andre utlendinger.  

Mange av Rondas internasjonale befolkning velger heller å gå på en privat spansk skole. Ikke noe feil med det. Det er et supert sted å møte byens multikulturelle gjeng, bytte engelske bøker og slikt. Men jeg må igjen påstå at venner som har gått der i årevis ikke har lært seg flytende spansk, iallfall ikke ennå. 

Det er ikke min mening å nedvurdere verdien av en formell utdanning, langt i fra. Men man kan aldri få fullstendig forståelse av et fremmed språk ved bare å sitte på skolebenken. Mulig det høres ut som et klisjé, men man bør absolutt forsøke å gå på ‘livets skole’ i tillegg til å ta spansk timer. 

Det finnes ingen bedre lærere enn lokalbefolkningen. Ta Manolo, for eksempel, som viste oss den tradisjonelle (men dessverre døende) kunsten å flette stråkurver. Klassen fant sted på hans patio. Den kostet oss ikke et øre og vi fikk til og med en kurv som presang ut av handelen, i tillegg til løfter om videre klasser i kostemaking når vi skulle ønske det.

3. Slå ned på farten

Alle vil at ting skal skje umiddelbart. Det var iallfall sant for oss som kom fra Nord Amerika til Syd Europa. Men når du flytter til et mañana samfunn, må du omfavne den uforutsigbare naturen av enhver situasjon og akseptere hva som kommer, når det skulle komme.  

Selv om andalusierne snakker halsbrekkende fort og aldri ser ut til å løpe opp for samtale temaer, så flyter livet her på et generelt mer makelig tempo enn i nordligere strøk. Det kan være en stor utfordring for oss som har vanskelighet for å sakke ned på tempo, og enda mer besværlig å prøve å roe vår iver etter å tale perfekt spansk med en eneste gang. 

Slapp av! Det er nok hvis man kan lære ett uttrykk eller nytt ord per dag.  Du er kommet på rett vei hvis du tør å komme i samtale med en ny lokal person hver uke. Hvis du ikke kan lese en hel bok på spansk, så start med reise brosjyrer, barnebøker eller Hola blader. Kunnskapen vil komme sakte men sikkert en av disse mañanaene… Hvis man dessuten har valgt å tilbringe pensjonisttilværelsen i Spania, så er det vel ikke noen hast? 

Og mens vi snakker om tempo, så høres man absolutt ikke mer innfødt ut hvis man snakker fort. Lytt til programlederne på den klassiske musikk kanalene på radioen og hør hvor vakkert spansk er når folk tar seg sin tid til å snakke ordentlig. 

Mange av de eldre i vårt nabolag elsker å prate med folk. Ta Mari-KiKi. Nå er hun oppi 80 årene, men hukommelsen er fremdeles klar og historier har hun nok av. Hun vil mer enn gjerne fortelle om livet i Ronda da hun vokste opp ved de gamle møllene som nå ligger i ruiner dypt nede i Rondas verdenskjente El Tajo kløft. 

Det fine med å snakke med de eldre er at du kan spørre så mange spørsmål som du vil. Skoleklokken vil ikke ringe og de har som regel ingen tidsbegrensninger. I tillegg gjør man også disse eldre naboene en sosial tjeneste ved å prate med dem. Mange av dem enslige og altfor få tar seg tid til å stoppe og lytte til dem. Hvis du har en sjanse, så gjør det! En av disse dagene vil de ikke være her lenger for å kunne fortelle oss om hva som skjedde her i fortiden. 

4. Gå shopping

Noen folk trenger ikke særlig mye oppmuntring i denne avdelingen, mens for andre er bare tanken på å gå inn i en butikk en tortur. 

Ikke undervurder verdien av denne tilsynelatende trivielle type tidsfordriv. Man kan ha endeløse språkleksjoner bare ved å gå til lokalbutikken. Vi setter pris på hver og en av disse småhandlene og går til alle på rundgang, selv om min favoritt nok er Pepe. Hans butikk er så liten at bare et par kunder kan være der på samme tid, men du vil ikke tro hva saker han får stappet inn i hyllene bak disken. 

Vi har oppdaget at disse type butikker er også den beste kilden til lokaldyrket frukt og grønt. Pepes kommer direkte opp av jorden fra hans fars jorde, så han har de beste økologiske grønnsakene i byen.

Pepe møter alle med et smil og en god prat, selv om han holder åpent 364 dager i året!  Dess mindre butikken er, dess fler lokale stamgjester ser man ut til å treffe, og dess bedre er samtalene. 

Det er selvsagt viktig å støtte slike små familiebedrifter og bidra til lokal økonomien i stedet for å shoppe på de store internasjonale butikk kjedene. Lidl og Mercadona trenger ikke vår hjelp, men det gjør disse ’mom & pop’ type forretninger.  

Pass på å bli en stamkunde på lokal forretningen, slik at ekspeditøren (som oftest eieren) kjenner fornavnet ditt, vet hva du liker og vil passe på å ha disse produktene. Hvis de ikke har det du leter etter, så spør etter det, på spansk selvsagt. Og hvis du ikke vet hvilket merke som er best, så be om råd. 

Hvis jeg spør Juan Lu på vårt lokale mini-marked hvilken eddik jeg bør bruke for å vaske vinduene, vil tre andalusiskeamas de casa (husmødre, men egentlig sjefen i huset) øyeblikkelig starte opp en debatt om fordelene og ulempene ved de forskjellige typer vindusvask. Det er mye lærdom å snappe opp på hjørnebutikken og snart vil du oppdage at du selv vil bidra i debatten…

Slakteriene (La Carnicería) er et kapittel i seg selv. Her må du gjøre deg mentalt klar for å måtte stå i kø i hvert fall en halv time. Men hva er problemet med det? Mens du venter, kan du få med deg den siste nabo sladderen. Selv om jeg avskyr matlagning, så har mine mange uunngåelige ventepauser på slakteriet vært utrolige produktive. Ikke bare har det betydelig utvidet mitt kjøkken- og matlagnings vokabular, men det gir meg alltid en sjanse til å få med meg de siste nyhetene om alle naboenes helse problemer og en detaljert utreding om hvilke medisiner de tar.  

5. Gjør hva som gjør deg gla’! 

En nesten magisk måte å lære et annet språk på, er å gjøre det ubevisst. Det er ikke snakk om hypnose - det dreier seg om repetisjon. Hvis du hører folk si et ord ofte nok, så blir det til slutt en del av ditt egen vokabular. 

Por Dios!” (”Herre Gud!”), hørte jeg alltid folk her si. ”Por Dios! Por dios!” repeterte jeg for meg selv som en halvgal papegøye. Det hørte så saftig og morsomt ut at jeg ikke kunne dy meg. Samtidig snek utrykket seg inn bakveien til hjernen min uten at jeg la merke til det eller hadde engang forsøkt å lære meg ordene.  

Den enkleste måten å sette i gang denne underbevisste eller indirekte lærdommen, er å konsentrere seg om en aktivitet man liker å gjøre. Hvis du liker motorsykler, finn ut hvordan du kan ‘mekke’ mens du lærer deg spansk. Bli medlem av en MC klubb og ta hyppige visitter til ditt lokale verksted. Hvis din spesielle interesse er å sy, så kan du finne gode ideer på stoff forretningene og La Mercería, spesial forretningene som selger blonder, knapper og den slags. Her kan jeg garantere at du vil alltid finne lange køer og mange kunder som vil ønsker å dele sine sy planer med butikk eierinnen og resten av køen. Utrykkene vil komme til deg mens du bare står og venter.   

Da vi flyttet til Spania, bestemte vi oss for å lære nye ting. Mannen min hadde alltid ønsker å gjøre tre utskjæring, så han ble med en gruppe som møttes på et snekkerverksted. Jeg tok opp møbel restaurering. Sammen ble vi også medlem av Operaens venner, og siden vi elsker å gå på tur, ble vi i tillegg medlem av et parsenderismo (tur) grupper. Jeg mener, hvorfor ikke?  

Mens vi gikk i fjellet og gjorde det vi var mest glad i, kunne jeg ikke unngå å plukke opp noen nye ord og uttrykk om stier, kilometerne foran og bak oss, høyde over havet, ryggsekk innhold, gnagsår og kramper, innholdet i matboksene og turer som ble anbefalt oss. Jeg forsøkte ikke bevisst å lære noe som helst, jeg bare fulgte gruppen opp og ned stiene, mens nye gloser fant en liten ledig plass dypt i min skalle. 

6. Bli en amigo

For å virkelig føle seg hjemme som en utlending bosatt i et annet land, trenger man ‘innfødte’ venner. Men dette krever at begge parter er villige til å møtes på midten. For å skaffe deg amigos, må du selv bli en venn av lokal befolkningen. Hvis de ser at du bare omgås med utlendinger eller folk av din egen etniske eller nasjonale bakgrunn, så vil de naturlig nok formode at du ikke er interessert i dem og deres liv. Derfor vil de heller ikke vise interesse eller være villige til å løfte en finger for deg. For å bli en amigo må du forsøke å bli en av dem. 

Sant nok kan vi utlendinger aldri bli en ekte innfødt, men vi kan alltid bli en adoptert venn. For å bli ansett som en venn må du være en aktiv deltager i lokalsamfunnet og en god nabo. Hils på folk, spør dem hvordan de har det og tilby å hjelpe dem hver gang du har en mulighet eller ser et behov. 

Forhør deg om naboenes helse, og snart vil de gjøre det samme. Lær navnet på barna, ektefellene og kjæledyrene deres. Delta i lokale møter og gå på kirke konserter og amatørteaterstykker. Ta på deg finstasen og still opp på byens fiestaer. 

Hjelp barn på gaten med deres engelsk lekser. Bli medlem av den lokale nabolagsforeningen. Gjør frivillig arbeid for noe du tror på. Stem i kommunevalgene. Gå på søndags messe selv om du ikke er katolikk. Skaff deg en koloni hage. Bring villkatter til veterinæren for å få dem sterilisert og avluset. Kjøp og forbruk så mye lokal laget og lokal dyrket som mulig. Hjelp naboer med oliven høsting. 

Kjøp julegodteri fra nabobarna for å støtte deres skoleutflukter. Bidra til innsamlingsaksjoner, still opp på veldedighetsballene, og meld deg på kreft foreningens solidaritet-tog. Lokalbefolkningen vil sette pris på ditt engasjement og vil begynne å  betrakte deg som en venn. 

Folk her er vanligvis tålmodige og forståelsesfulle, selv om kommunikasjonen vår begrenser seg til presens form. Hva som teller er at du prøver.

7. Kjenn dine begrensninger

Det er noen ganger lett for oss som har bodd i andre land å se ned på landsby befolkningen for deres mangel på verdslig erfaring og internasjonal kunnskap. 

Noe jeg har lært ved å bo i Ronda, er at all erfaring er relativ. Jeg snakker kanskje et halvt dusin språk og har reist verden rundt, men jeg kan ikke danse La Bulería, sitere dikt utenat av Federico García Lorca, få vårt appelsintre til å blomster året rundt, feste en sal på en hest, kjenne igjen de mange forskjellige artene av vill- orkideer på fjellet eller lage en luftig tortilla. Så når alt er sagt, er det jeg som trenger mer erfaring. 

Jeg har ennå mye å lære for å bli en vaskeekte Andalusa! 


Om forfatteren: 

Karethe er en norsk skribent bosatt i Ronda, Andalucía. Hennes første bok Casita 26 – Searching for a Slice of Andalusian Paradise kom ut i 2019 og er tilgjengelig på Amazon. For mer informasjon, vennligst gå til snobb.net

Annonse
Annonse

Siste nytt

Plaza Mayor utvider sitt designeroutlet

Coronakrisen rammer eiendomsmarkedet

Covid-19: bekymring for nye små utbrudd

Covid-19: IT-bransjen skaper fortsatt jobber

Hetebølge blåser inn over Andalucía

Covid-19: Spansk vaksine på vei

Annonse
Annonse

Les også

5 ting å huske på når du spiller hos et nettcasino

Skrevet av Det Norske Magasinet

Byggebransjen i gang igjen

Bekymring for de mange små Covid-19 utbruddene

Plaza Mayor utvider sitt designeroutlet

Coronakrisen rammer eiendomsmarkedet

Covid-19: bekymring for nye små utbrudd

Covid-19: IT-bransjen skaper fortsatt jobber

Annonse

Les også

Vanskelig oppstart for arbeidsmarkedet

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: utbruddet under kontroll

Skrevet av Det Norske Magasinet

Sløv start på turistsesongen

Skrevet av Det Norske Magasinet

Første varmebølge på vei

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse

Dystre økonomiske utsikter for Spania

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: ny vaksine kan være klar i oktober

Skrevet av Det Norske Magasinet

Sommersalg allerede i neste uke

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: velkommen til den nye hverdagen

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse
Annonse
Annonse