14. desember, 2020  |  Skrevet av Karethe Linaae

Den legendariske korken

og hvorfor hver flaske med selvrespekt bør ønske seg en…

Folk kan si hva de vil om fordelene med plastkorker og skrutopper (for ikke å nevne pappvin…), men for min del fortjener en vellaget vin en ekte kork. 

Jeg er ingen vinsnobb, men heller litt av en tradisjonalist, iallfall når det gjelder druens himmelske nektar. Spesielt i disse dager når alt handler om hva som er praktisk, er det viktig å holde på noen av de gamle ritualene, slik som den enkle gleden å trekke en kork opp av en vinflaske. Det kan ikke engang sammenlignes med noe så vanhellig som å dra en plast-tampong ut av ens favorittårgang! Først er det den lille knirkelyden når man vrikker litt på korken og deretter det festlige lille poppet i det korken kommer ut av flaskemunningen. Så er det selvsagt lukten av jord og kjeller og høst-moden frukt når man bringer den nyåpnete korken opp mot nesen. For det må man jo gjøre. Korken er den perfekte skapningen for jobben - den har tjent oss i århundrer, hvis ikke årtusen og er ennå uten sidestykke eller kunstig konkurrent. 

Korkeiken som er et naturlig hjemmehørende treslag for Middelhavslandene, har vokst på disse breddegrader i iallfall 150 millioner år. Her i syd Spania har man funnet bevis på at folk har arbeidet med kork fra rundt 4000 F. Kr. Grekerne, fønikerne og senere romerne brukte alle kork som tetningsmiddel og for å forsegle viner og andre væsker i leirkrukker. Det var imidlertid ikke før på 1600-tallet at en fransk benediktinermunk ved navnet Dom Pierre Pérignon erstattet trepluggen som hadde vœrt benyttet opp til da og prøvde en kork som flaskestopper. Og korken har blitt produsert mer eller mindre på samme vis siden den gangen. 

Jobben til denne pluggen er simpelthen å holde vinen inne i flasken og oksygenet utenfor. Ingenting mer. Hvilken flaskeplugg produsenten benytter, beror på vintype, lover og vedtekter, tradisjon, mote og sist men ikke minst kostnader. Historisk sett kom alternativ til vinkorker på markedet relativt nylig. Skrutopper har eksistert siden midten av 1960 årene, og er mest populær blant vinprodusenter i Australia og New Zealand. Plast og andre syntetiske stoffer er raskt i ferd med å erstatte naturekte kork som flaskepropp. Globalt sett har nå de fleste viner en syntetisk kork, selv om disse ikke er egnet for langvarig lagring. Så man kan spørre seg selv om tendensen bare er pengerelatert? 

Flaskeproppalternativer ble utviklet av vinprodusenter som ønsket å forhindre tap når flaskene blir ’korket’ på grunn av bakterier eller oksidert på grunn av luft som har trengt inn gjennom korken. ’Korket’ vin påvirker cirka 3% av vinflasker som benytter naturlig kork, hvilket gjør at noen produsenter ser det som et upålitelig alternativ. (Men har du noen gang sett en champagne flaske med plastkork?) På grunn av den naturlig veksten og den tidskrevende innhøstningsmåten for kork, er den 2-3 ganger så kostbar som syntetiske alternativer. Siden det er et naturprodukt, varierer også kvaliteten, så produsenter kan velge en lavere kvalitet kork for å spare kostnader. Noen av de såkalte ulempene som folk forbinder med kork, skyldes muligens de lavere-kvalitet agglomererte korkproduktene, hvilket er som å sammenligne sponplater med ekte tre. Og som med trevirke, så må man betale for kvalitet. 

Kork-entusiaster argumenterer at alternativene ikke lar alkoholen puste på et naturlig vis. Kork er også det eneste og beste naturproduktet som er formbart nok til å holde innholdet på en glassflaske. Korkenes seller har et stoff som forhindrer at luft og væske trenger igjennom den. 

En ekte kork har mange fordeler; den er naturlig, fleksibel, komprimerbar og har fantastiske antiskliegenskaper. Korker er også biologisk nedbrytbare og viltvoksende og fremmer dermed biologisk mangfold. I motsetning til syntetiske alternativer, vil en naturlig kork utvide seg og trekke seg sammen ved den minste temperatursvingning. Derfor opprettholder de en perfekt tett forsegling selv ved flaskeglassets mikroskopiske endringer.  

Ekte kork er det beste valget for langsiktig vinlagring, hvor dagens alternativer simpelthen ikke kan konkurrere. Som et historisk bevis på den overlegne forseglingskapasiteten til kork, bare tenk på det utrolige presset på vinflaskene i undervannsvraket Titanic, hvor flere av flaskene overlevde med korken intakt! I 2010 fant man et skip på bunnen av Østersjøen. I skipsvraket, som lå 50 meter under havoverflaten, fant man 169 flasker med champagne som hadde overlevd siden midten av 1800-tallet. Ikke nok med det, de var fremdeles ganske drikkbare, sies det. Havets mørke og den konstant lave temperaturen er kanskje den perfekte lagringsplassen for vin. Derfor har noen produsenter, som Rondas økologiske vinprodusent Schatz, begynt å eksperimentere med å lagre noen av deres beste årganger under vann.  

Ettersom verdens vinetterspørsel øker og nye vinmarkeder dukker opp, finnes det ikke på nåværende tidspunkt nok korkeik i produksjon til å dekke behovet til alle viner verden over. Og selvsagt behøver ikke alle typer og kvaliteter av vin ha en ekte kork. Allikevel er det vel å merke at spesielt i Nord Amerika har mange en feilaktig oppfatning at kork er en ressurs som er i ferd med å dø ut. Den er ikke det. Verdens vinforbrukere drikker bare for mye, mens vi krever at vinen skal vœre rimeligere og rimeligere. Siden hoveddelen av korken går til vinflasker, er den egentlige trussel til korkproduksjonen den synkende etterspørselen på grunn av de billige syntetiske alternativene. 

World Wildlife Fund (WWF) har faktisk begynt en bevaringskampanje for korkeiken, hvor de oppmuntrer forbrukerne til å kjøpe vin med ekte kork, så korkindustrien kan overleve. Høstingen av korken er en av de mest miljøvennlige 

metodene som finnes. Ikke en eneste korkeik blir kuttet ned for å fremstille kork. 

Siden vi bor innenlands i Andalucía, har vi gleden av å se korkskoger på nært hold. I fjellregionene i vest Andalucía, mellom byene Gaucín og Ubrique, Ronda og Vejer de la Frontera, og videre sydover nesten helt ned til Algeciras, kan man observere den tradisjonelle og nesten helt uforandrede innhøstningsmåten, som skjer hvert år mellom juni og august. Korken som egentlig er en slags parasitt på treets bark, blir skrelt møysommelig av treet med spesielle kniver som kan ligne på stridsøkser. Prosessen må gjøres veldig forsiktig for å kutte av det ytre kork-bark laget, men samtidig beholde det indre barklaget intakt. Korkeiken er helt unik. Etter de første tyve års uforstyrret vekst kan de produsere kork i langt over en menneskealder. Selv om korkhøster-yrket før i tiden var en kunnskap som gikk fra far til sønn, innebærer det nå en spesiell to-års utdannelse. Og her i la Sierra er det ennå et yrke som blir sett på med dyp respekt. Siden korkeikene gjerne vokser i bratte skråninger og tette kratt, er det også en jobb med en viss risiko.  

Korken blir bare høstet hvert niende år, slik a treet har tid til å regenerere seg. Med en livsalder på rundt 150 år, vil det si at et en korkeik kan høstes hele 16 ganger. Ellers roteres det på hvilke trær og områder som blir høstet. Man benytter bare de delene av stammen og de grenene hvor korklaget er tykt nok til at det kan høstes. Korkflakene blir så samlet sammen og transportert til korkfabrikken. Her kutter en maskin ut korkene med forskjellig tykkelse og lengde, beroende på om korken skal brukes for vin eller champagne. Den beste korkkvaliteten benyttes alltid for champagne. 

Andalucias Bosque del Alcornocales korkskog er en beskyttet naturpark og Spanias største korkplantasje. Det er allikevel ingenting plantasjelignende ved korkskogene. Korkeikene vokser vilt blant andre typer trær og busker, ofte i utrolig bratte stigninger hvor moderne mekaniske hjelpemidler ikke er til hjelp, så man må fremdeles bruke tau og esler for å samle sammen korkavlingen. Spania er verdens nest største produsent av kork (etter Portugal), med en nasjonalindustri som har en estimert verdi av to billioner euro i året. Med korkens ugjennomtrengelige, flytende, elastiske og brannhemmende egenskaper, er materialet også brukt i andre produksjonsprosesser, fra konstruksjon av kjøretøy til isolasjon av fly. Selvsagt er vin og flaskepropper en personlig sak og det er sikkert mye mer å si i den anledning. Men neste gang du åpner en flaske vin og finner en ekte kork, så pust dypt inn for å kjenne dens jordnære fortid og send en liten takk til korkeiken som ofret sin ytterjakke for din drikkeglede.  

Skål. 
Annonse
Annonse

Siste nytt

Gigantisk gasseksplosjon i Madrid

Flyselskapet Norwegian reddes

Costa del Sol lukker bygrensene

Restriksjonene evalueres nå hver uke

Fryktet forbryter fengslet i Fuengirola

Mer regn på vei

Annonse
Annonse

Les også

Klar melding fra regjeringen: Nei til lockdown

Skrevet av Det Norske Magasinet

Hele Andalucía lukker bygrensene

Gigantisk gasseksplosjon i Madrid

Flyselskapet Norwegian reddes

Costa del Sol lukker bygrensene

Restriksjonene evalueres nå hver uke

Fryktet forbryter fengslet i Fuengirola

Annonse

Les også

Passasjertallet kollapser på Málaga flyplass

Skrevet av Det Norske Magasinet

Juan Carlos blir delvis ukrenkelig

Skrevet av Det Norske Magasinet

5 på gaten - januar 2021

Skrevet av Karethe Linaae

…og så kom sneen…

Skrevet av Karethe Linaae
Annonse

«Vi velger Costa del Sol» 

Skrevet av Karethe Linaae

Ojén - sjarmerende landsby med tamme villdyr

Skrevet av Else Byskov

Den hellige grals vei gjennom 2.000 år til både León og Valencia

Skrevet av Jette Christiansen

7 positive saker som CoVid-19 har lært oss

Skrevet av Gabriella Elkhouri
Annonse
Annonse
Annonse