18. mars, 2020  |  Skrevet av Else Byskov, fotos av Erik Gadegaard og Else Byskov

Utflukt til Mazagón med besøk i El Rocío og Las Marismas del Odiel

I mange år har et par overnattinger på El Parador de Mazagón stått høyt på min ønskeliste, og nå skulle det endelig skje: Vi skal til Huelva og se på den vakre atlanterhavskysten og bo på den flott beliggende paradoren, som fra sin posisjon oppå en skrent ca. 30 m. over havet må være en av de flottest beliggende paradorene i Spania. På veien dit avlegger vi besøk i El Rocío, som nok er Spanias merkeligste by, og endelig skal vi på fugletittertur i våtområdet Las Marismas de Odiel. 


Når man skal besøke Huelva-provinsen skal man nødvendigvis kjøre over Sevilla, for det er det eneste stedet hvor man kan komme over Guadalquivir-elven. Syd for Sevilla er det ingen broer (ennå – de holder på å bygge en vei sør for Sevilla som vil få en bro), for her ligger nasjonalparken Doñana og den er fredet i klasse AAA. Den er så fredet at man ikke må hverken gå eller kjøre rundt på egen hånd. Man må kun ferdes i nasjonalparken sammen med guider med særlig tillatelse. Det er fordi parken er ynglested for den fredede iberiske gaupen (hvis antall nå er steget fra ca. 70 til 300 eksemplarer) og for trekkfugler fra Nord-Europa, som enten overvintrer her eller bruker elvedeltaet som mellomlandingsplass på vei lenger sør. Doñana har vi besøkt før, så denne gangen hopper vi over den.

Like i utkanten av Doñana ligger byen El Rocío, som må være Spanias merkeligste by. Den ligner en mellomting mellom en by fra ville vesten og en suvenirbutikk for religiøse parafernalier. Men interessant er den, for det er en by som stort sett kun lever for en eneste årlig begivenhet: La Romería del Rocío, som finner sted hvert år i Pinsen. Til daglig har byen 1513 innbyggere, men under La Romería kommer det ca. en million mennesker, hvorav mange av dem skal overnatte og spise i byen. Men hvorfor det? Hva skal de der? Vi skal nå bare kort se på hva denne begivenheten går ut på. 

Trappen er lang og tøff å gå opp.

La Romería del Rocío er en pilgrimsferd som stammer fra 1653, da La Virgen del Rocío ble utnevnt til skytshelgen for byen Almonte, som ligger 20 km mot nord. La Virgen er en 1 meter høy trefigur av Jomfru Maria med Jesusbarnet. Hun er kledt i gull med kongekrone, glorie og pyntede gevanter, og hun står på et podium av sølv i La Ermita del Rocío, som er en kirke midt i byen El Rocío. Hvert år i Pinsen drar hermandades (brorskap som er tilknyttet en bestemt religiøs statue eller figur – forestillende enten Jesus eller Maria) til El Rocío med deres egen figur i et stort følge, for at figuren kan profilere forbi La Virgen del Rocío for å hilse på henne. De mange hermandades med figur kommer fra hele Andalucía og de fleste eier et hus i El Rocío hvor de kan overnatte, og hvor deres figur kan stå om natten. Når La Romería finner sted tiltrekker det overordentlig mange besøkende, og det skulle være en meget spesiell opplevelse å overvære begivenheten. 

Det skal bare nevnes at når pilgrimsferden finner sted, så er Doñana plutselig ikke fredet mer, for så har de mange hermandades som bor øst for Guadalquivir rett til å dra gjennom nasjonalparken med hester, traktorer, firehjulstrekkere og en masse mennesker på pilgrimsferd. Det er en lang og besværlig ferd gjennom nasjonalparken, hvis underlag består av dyp sand, som er tung å forsere. De fleste må bruke 4 dager på å tilbakelegge de ca. 40 km. det er fra landingsbroen på Guadalquivirs vestside til El Rocío. 

Her ses det tomme podiet hvor La Virgen burde stå.

Et besøk i El Rocío utenfor sesongen (som strekker seg over ca. en uke på hver side av pinsen) er en pussig opplevelse. Det er en nesten død by man besøker. Hva de 1500 innbyggerne lever av skal jeg la være usagt, men kanskje kan de leve hele året av pinsens inntekter. Et pussig trekk ved byen er at alle gater og plasser har sand som underlag. Her er det ingen asfalt, og det er sikkert bra og er med på å gi byen et helt spesielt preg. 

Vi går bort til La Ermita for å hilse på La Virgen, men hun er ikke der! Vi spør forundret om hva som skjer, og får vite at hun hvert syvende år står i en kirke i Almonte. Vi var altså uheldige å komme innom på et tidspunkt hvor hun ikke var hjemme. Men pytt – alteret hvor hun pleier å stå er meget flott, og bygningen er vakker både inne og utenfra. Vi slentrer rundt og kikker på de mange husene som tilhører los hermandades. Vi spiser våre matpakker på Plaza Doñana, hvor det er bord og benker. Vi kunne fint ha spist i El Rocío, for det er en del barer og restauranter som er åpne, så byen tiltrekker seg også noen få turister i ´lukketiden´. 

Og så skal videre til Mazagón. Vi kjører sydpå mot Matalascañas og deretter til høyre og langs havet til vi kommer til paradoren. Den er fra 1968 og ligger på et stort stykke land oppe på skrenten. Alle værelser har havutsikt og balkong, og det er både utendørs og innendørs pool samt et flott hageanlegg og en solnedgangsterrasse. Det må være en av de flottest beliggende paradorene i Spania. Vi er meget begeistret for det febertilbudet vi fikk for et dobbeltværelse til 95 € pr. natt med frokost. 

La Ermita del Rocío.

Ved enden av bassengområdet er det en port og en trapp, og med romnøkkelen kan man åpne porten og gå ned på stranden. Stranden er en ren sandstrand og den er meget fin. Vi finner en masse kjempestore skjell mens vi vandrer langs stranden et par km i østlig retning. På et tidspunkt etter 1,8 km går det en sti opp på klippen, hvor man så kan gå tilbake til hotellet. Men vi blir nede på stranden og beundrer solnedgangen og hele det vakre landskapet og stemningen. Hvis man vil pleie seg selv er el Parador de Mazagón rette sted. 

Vi var på tur med to fugletittere (Tue og Hanne) og i et svakt øyeblikk hadde vi sagt ja til en halvdagstur ut på den myren som kalles Las Marismas de Odiel, som ligger vest for Huelva ved deltaet for elvene Río Tinto og Río Odiel. Det er et lukket naturområde, hvor man kun kan komme inn med en guide. Tue hadde kontrahert med Laury fra www.andalucianaturetrips.com og han kom og hentet oss på paradoren kl. 08.50. For å komme inn i våtområdet skal vi over elvedeltaet så vi kjører en halv times tid før vi når en port, hvor Laury lukker oss inn. 

Parti fra hagen på Parador de Mazagón.

Nå skal det bare nevnes at Erik og jeg ikke har greie på fugler, så at vi er med på fugletur er det samme som å ta meg med på fotballkamp. Jeg fatter ikke hva de løper rundt der på banen for. For meg er en fugl en fugl – med mindre det er en rovfugl. Det kan jeg dog se. Men nå er vi på vårt livs første fugletur. Det er klart at for å få stor glede av en slik tur skal man vite noe om fugler, hvilken art de tilhører, hvor de bor normalt, om de er sjeldne eller ei, osv. Vi sto som Moses ved det røde havet og visste ikke hva vi skulle stille opp med. Men fugler så vi – masser av fugler. Det pussige var at myren ligger ganske tett på storbyen Huelva, og man kan hele tiden se bygninger, skip, haller, broer, kraner osv., så vi er ikke kommet langt vekk fra sivilisasjonen. Allikevel var det en masse fugler, og vi så: lappdykkere, skarver, hegrer, silkehegrer, skjestorker, flamingoer, gravender, og en lang rekke andre fuglearter, inkludert en enkelt fiskeørn. Listen er fra Tue. Når jeg nevner alle disse fuglene er det for at fortelle de fugleinteresserte at det er mye å hente på Las Marismas de Odiel. Vi så også en del unge flamingoer, som fremdeles er hvite og sorte. De har enda ikke blitt lyserøde, fordi de ikke har spist nok reker. Det er nemlig fargestoffet i rekene som gjør deres fjærdrakt lyserød. Dypt i mitt sinn ble det allikevel født en liten sped ornitolog, og fra da av har jeg kikket med interesse på de fuglene som flyr rundt der hvor jeg ferdes. 

Nå skilles vi fra Tue og Hanne, for de skal videre ut og se flere fugler, og vi skal besøke Palos de la Frontera og klosteret La Rábida, som begge har relasjon til Cristopher Columbus og hans ferd over Atlanteren i 1492, da han oppdaget den nye verden. Les videre i neste nummer. 

Annonse
Annonse

Siste nytt

Flere hoteller åpner igjen, men...

Costa del Sol i Fase 2 fra mandag

Restauranter kan være åpne til kl. 03.00

Turistsesongen 2020

Flere vaksiner på vei - men ikke før om et år

Costa del Sol på vei mot Fase 2

Annonse

Les også

Covid-19: stor reduksjon i antall smittede

Skrevet av Det Norske Magasinet

Costa del Sol jubler over Fase 2

Flere hoteller åpner igjen, men...

Costa del Sol i Fase 2 fra mandag

Restauranter kan være åpne til kl. 03.00

Turistsesongen 2020

Flere vaksiner på vei - men ikke før om et år

Annonse

Les også

Millioner av spanjoler i økonomiske problemer

Skrevet av Det Norske Magasinet

Obligatorisk å benytte munnbind

Skrevet av Det Norske Magasinet

Hilton Hotel klar for åpning

Skrevet av Det Norske Magasinet

Hotel Gran Vía Logrono

Skrevet av Sara Laine, sara@norrbom.com

På et raskt besøk i Logroño, hovedstaden i vinprovinsen La Rioja

Skrevet av Sara Laine, sara@norrbom.com

Calçots

Skrevet av Jette Christiansen

Gjenåpning av Spania: Malaga jubler over Fase 1

Skrevet av Det Norske Magasinet

Costa del Sol håper på spansk turisme

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse
Annonse