Naturen glemmes i Coronapandemien

Blant mengden av bilder og videoklipp ser man blant annet helt klare vann i Venezias kanaler som har lokket svaner og delfiner til den italienske byen. Disse bildene, slik som mange andre, har imidlertid vist seg å vœre falske eller modifiserte sannheter. Svanene i Venezia er faktisk bilder fra øyen Burano og delfinene var filmet på Sardinia.

Det er imidlertid også noen sanne nyheter, blant annet fra Dorset, der man med glede har konstatert at bestanden av sjøhester har øket. På lokalt plan kan blikkene rettes mot sentrale Fuengirola, hvor ugler har kommet tilbake og uler igjen om natten. Men uansett om de lykkeinspirerende nyhetene er løgn eller sannhet, så er virkeligheten alt annet enn gledelig.

”Snart risikerer vi å ha flere masker enn maneter i Middelhavet”, var overskriften på en artikkel i National Geographic den 8 juni i år.

Coronakrisen forurenser verdenshavene

Fakta er at krisen for verdenshavene blir stadig mer akutt. Hvert år havner 8 millioner tonn plastavfall i våre hav (hvorav mellom 70 000 – 130 000 tonn i de europeiske vannene, i følge WWF). Nå under Coronapandemien, når bruken av masker og engangsplasthansker har økt betydelig, ser man en ny kilde til seriøs forurensning. Fra franske Côte d’Azur har organisasjonen Opération Mer Propre (Operasjon Rent Hav) rapportert at havet utenfor kysten er fullt av masker og plasthansker. Men vi behøver ikke reise til den Franske Rivieraen for å se det som beskrives som begynnelsen på en ny forurensningskrise. Det holder med å gå på stranden her på Costa del Sol og kikke ned i vannet. Man kan ikke unngå synet av brukte masker og plasthansker, spesielt mellom stenblokkene på moloene. Mesteparten av de forlatte artiklene har ikke blitt kastet direkte i havet, men har blitt sluppet på bakken eller blitt hivd skjødesløst utenfor søppeldunker, hvorfra vinden har ført de via sluk og vannløp videre ut i havet. 

Denne nye type forurensning forventes å forårsake vedvarende problemer og anses allerede å vœre praktisk talt ustoppelig verden over. Enda mer akutt er situasjonen for vårt nœrmeste hav, Middelhavet, da dette på grunn av sin avlukkede natur ikke kan vinnes tilbake på samme tempo som andre hav. Så her blir konsekvensene enda mer alvorlige.  

Kast i grå søppeldunker

Her i Spania hører man desperate formaninger, ikke bare fra miljøorganisasjoner men også fra kommunene, som ber folk om å vœre nøye med å sortere og kaste engangsplasthansker og masker på riktig vis. Biolog og doktor i miljøforskning, Alberto Martínez, arbeider for tiden med bœrekraftig utvikling sammen med professorer og forskere ved Málagas universitet. Han forklarer at for boende på Costa del Sol skal engangsartikler som masker og hansker i plast, lateks eller vinyl kastes i de grå søppeldunkene for organisk avfall. Men tross dette har problemet bare vokst siden helseministeriet innførte maskepåbud på alle allmenne plasser hvor sikkerhetsavstanden ikke kan avholdes, i tillegg til et hvert allment offentlig innendørsområde.

Større krise enn Coronapandemien

Fra miljøorganisasjonen Greenpeace kommer også engstelse for fremtiden. De er bekymret for at det økede behovet for engangsplastartikler kan komme til å bli argumentet for plastindustrien til å fortsette masseproduksjon av disse og lignende engangsartikler i fremtiden, til tross for den enorme forurensingen som vi vet plastindustrien forårsaker i naturen.

Mange miljøorganisasjoner anmoder nå om større fokus på verdens klimakrise, som de frykter blir varende, og i tillegg kan bli til en alvorligere krise enn hva Coronapandemien hittil har forårsaket. I Spania har et forslag om en ny søppeltype nylig blitt godkjent. Loven krever blant annet en skatt på engangsplastartikler, samt forbud mot mikroplast i kosmetikk og personlige hygieneartikler m.m. Allikevel kommer det til å drøye til sommeren 2021 innen loven kan godkjennes, så miljøorganisasjonene frykter at situasjonen kommer til å forverres betydelig som konsekvens av Coronaviruset.

Ikke bare havet lider

Ikke bare havet lider under Coronapandemien. I Afrika er det voksende uro for fjellgorillaene. Siden deres DNA er veldig likt menneskenes, frykter man at gorillabestanden risikerer å smittes av Covid-19.

Andre trusler mot landlevende dyr har blitt sett blant annet i Colombia, der stengningen har begrenset villmarkvaktenes arbeid. Dette gjør det lettere for krypskyttere, med resultat at ulovlig jakt på ville jaguarer og pumaer har øket. Den samme effekten har blitt rapportert blant annet i Asia og Afrika. Men villdyrlivet trues også av den minskende turismen på grunn av de harde reiserestriksjoner som Coronapandemien har medført. I blant annet Syd Afrika og Kenya trues villmarksparker og andre villmarkbevarende tiltak med økonomisk kollaps på grunn av at deres største inntektskilde kommer fra turismen.  

Kilder: National Geographic, The Guardian, WWF, BBC, Sur