19. januar, 2020  |  Skrevet av Karethe Linaae

Nattlig druehøsting på Descalzos Viejos – trolig spanias mest spektakulœre vingård

Har du noen gang drømt om å være med på en tradisjonell vindruehøsting? Jeg har iallfall det, så når mannen min og jeg ble invitert med på årets vendimia på vingården Descalzos Viejos aksepterte vi umiddelbart. 

Vår hjemby Ronda i Sør-Andalucía er et prefekt sted for en romantisk helg, men byen har også begynt å bli en kjent destinasjon for vin turisme. Regionen produserer mange utmerkede viner, men når det kommer til kombinasjonen av smak og omgivelser, er det ingen vinprodusent som kan konkurrere med Descalzos Viejos. 

Det begynte med noen gamle barføtte munker… 

Med en beliggenhet under klippeveggen i nordenden av dalføret Hoya del Tajo har vingården et mikroklima som er unikt i hele Serranía de Ronda fjellregionen. Det var kanskje derfor at et par munker ble tillatt å bygge et kloster på akkurat dette stedet i året 1505, bare et par tiår etter at katolske monarkene Isabel og Fernando vant tilbake området fra den tidligere islamske styremakten. De Trinitariske munkene ble boende inntil 1664 når jordskjelv og steinras tvang dem til å flytte nærmere Ronda. Bare de eldste munkene ble igjen for å ta vare på deres kjære grønnsaksbed og frukt trær. Da disse Descalzos Viejos (barføtte gamle) brødrene, som vingården er oppkalt etter, gikk bort, ble klosteret forlatt.  

En rask spoling frem 300 år til 1998 når de nåværende eierne, Paco Retamero og Flavio Salesi, så ruinen for første gang. Arkitektpartnerne falt øyeblikkelig for stedet og bestemte seg for å kjøpe det gamle klosteret. Fra starten var det et familieprosjekt med alle mann til pumpene, selv om begge innrømmer at konene deres som er leger, er mer stille investorer. “ Vi går til dem når vi trenger deres lommebøker,” sier Paco, halvt skjemtende. 

Den opprinnelige intensjonen var å bringe klosteret tilbake til fortidens glans, fortrinnsvis ved å restaurere hovedbygningen og den gamle hagen med en naturlig kilde som bragte vann til overvokste fontener og små dammer. Arbeidet begynte i 2000 og var en komplisert prosedyre - strukturelt, lovmessig og praktisk - fordi Paco og Flavio fremdeles hadde sin arkitektpraksis som de trengte mer enn noen gang for å betale for den massive renovasjonen.

Descalzos Viejos i dag

Når man besøker Descalzos Viejos blir det med en gang klart at dette var, og ennå er, et sant labour of love. Klosteret i dag er en fabelaktig kryssing mellom moderne arkitektur og hva man kaller Gotisk-Mudejar (Arabisk Andalusisk) stil med en innovativ blanding av sten og moderne glass og stål elementer.

Slik en dristig visjon kunne bare ha blitt virkelighet fordi eierne er mer kunstnere enn forretningsmenn. Hadde ikke Paco og Flavio tatt på seg denne oppgaven, hadde bygget falt sammen, siden ikke et øre av offentlige midler har blitt bevilget til restaureringen av dette essensielle stykke Ronda historie. Andre kjøpere ville muligens ha gjort en enkel restaurasjon, men jeg tviler sterkt på at de ville ha tatt på seg oppgaven med slik omhu, forståelse og hjertelag som Paco og  Flavio har gitt det unike stedet. 

For å riktig forstå omfanget av restaurasjonen kan man bare ta en kikk på før og etter bildene. Den takløse kirken var en ruin med et skur for gårdsdyr hvor alteret engang hadde stått. De lokale hyrdene som hadde bygget den falleferdige stall konstruksjonen, hadde også gravet ut åpninger i alterveggen slik at dyrene deres kunne bevege seg fritt inn og ut. 

Fra noen få rester gjemt bak lag med kalkmaling, skitt og mugg, ble det klart for eierne at veggene på kirkekoret hadde vært dekorert med religiøse freskomalerier. Etter at strukturen var gjenbygget og et nytt tak lagt på (som lovmessig ikke kunne røre de originale veggene), tilbragte et team med konservatorer fra Universitetet i Sevilla et halvt år med å bringe tilbake de originale freskomaleriene fra det tidlige 16. århundre. 

De fabelaktige sentermaleriene som konservatorene avslørte forestiller Sankt Rufina og Sankt Justa, skytshelgene for byen Sevilla og det gamle broderskapets beskytterinner. 

Fra altervin til verdenspremie i Brussel

Andalucía har altfor mange severdigheter til at man kan tiltrekke turister ved simpelthen å åpne et gammelt kloster for besøkende. Derfor måtte Paco og Flavio finne en annen måte å få en retur på investeringen. Ronda var en viktig vinproduserende region fra romertiden inntil Phylloxera pesten drepte nesten alle de europeiske vinrankene på midten av 1800 tallet. Munkene hadde også produsert altervin her, så eierne bestemte seg for å prøve å plante vinranker. “Vi visste nesten ingenting om vin-industrien”, forteller de meg. Dette stoppet ikke de fremadstrebende partnerne. Paco, som senere ble den første presidenten i forbundet for Rondas vinicultores eller vinprodusenter, tok en mastergrad i ønologi bare for å forstå hva vinspesialistene snakket om. 

Den første druehøsten kom i 2003. I 2005 ansatte de Vicente Inat, en agronom og ønolog fra Valencia. Deres 2006 årgang var nesten for sterk til menneskelig forbruk, men den samme vinen vant gullmedalje ved vinens verdensmesterskap i Brussel i 2010, og i 2011 som den eneste Andalusiske rødvinen til å motta denne prestisjefylte prisen det året. 

Mens andre vinprodusenter hadde ønsket å profitere på slik en ære, gjorde Descalzos Viejos det motsatte. Tilt tross for at de har blitt en av de beste vinprodusentene i området på en relativt kort tid, finner du ikke et utmerkelses stempel eller et autorisert økologisk segl på flaskene. “Vi er ikke interessert i heder. Vi vil at våre klienter skal gjenkjenne kvaliteten på smaken, ikke fra stemplene,” forklarer Paco. Gjennom de siste 16 årene har arkitektene og deres medhjelpere blitt eksperter i vinlagingskunsten. Deres økologiske produkt dyrkes i små felt uten kjemiske tilsetninger og er fremdeles høstet, sortert og tappet for hånd.

En privilegert smaksopplevelse

Anse deg selv som privilegert hvis du har en sjanse til å smake på en Descalzos Viejos vin. Produktene kan ikke bli kjøpt på supermarkeder og er heller ikke solgt på taxfree på flyplassen. Bare et begrenset utvalg vin handlere og restauranter fører merket, i tillegg til noen få internasjonale vindistributører. I forhold til de enorme vingårdene i Spanias Rioja region, er gården bitteliten. Med grunnareal på 15.5 hektar, hvor 10 er plantet med vinranker, kan man nesten si at hele deres produksjon er begrenset opplag.     

De produserte riktignok 15.500 flasker av deres ordinære DV vin i 2017, men spesialvinene deres, som DV Rufina og DV Iusta, som er oppkalt etter klosterets hellige beskytterinner, er bare produsert i et begrenset nummer på maksimum 2000 flasker per år. 

Druene dyrkes på mellom 600-650 meter over havet i tre distinkt forskjellige områder, hver med sin egen karakteristikk. De ekstreme sesongbetonte temperaturforskjellene, fjellklimaet og den karrige, steinete eller leirete grunnen gir gode gro vilkår for deres druetyper: Cabernet Sauvignon, Syrah, Grenache, Graciano, Petit Verdot, Merlot og Chardonnay. 

Paco bad oss om å møte ham ved klosterinngangen flere timer før soloppgang, slik at vi kunne observere plukkerne i arbeid. Hensikten med natthøsting er å forebygge at druene starter gjæringsprosessen for tidlig, men fakta at dette skulle skje midt på natten, gjorde meg bare mer spent. Jeg må innrømme at jeg hadde et ganske foreldet bilde av hvordan er vinhøsting ville foregå. Jeg forestilte meg en operette-aktig scenario med frodige ungmøyer i flagrende skjørter med stråkurver kastet over skulderen og vinløv i deres rav-sorte lange hår. Selvsagt skjer ikke slikt lenger, men la vendimia har fremdeles sin sjarm, iallfall når man bare er med som observatør.     

Høsting med hodelampe

Når vi kommer ned til vinåkrene, møter vi ett dusin plukkere sittende rundt et lite bål for en frokost pause i grålysningen. En av dem inviterer meg til å sette meg ned på en plastkasse (den samme som de bruker for druene) så jeg slår meg ned ved bålet. De forteller meg at de er fra landsbyen Algamitas, hvor Pacos kone Chelo også kommer fra. Faktisk er et par av plukkerne fra hennes familie, og de som ikke er det, er fremdeles behandlet sådan. Folk fra Algamitas er kjent for å være utmerkede plukkere, så denne gruppen drar fra en høsting til den neste mens de følger sesongen fra ferskener til druer og kastanjer til oliven. Årets vendimia hos Descalzos Viejos vil ta ti dager, ikke fortløpende, men når ønologen anser at en bestemt drue art er rede for plukking. Dagens høsting er Syrah druen, som gror i en bakkehelling mot Guadalevin elven, hvilket betyr at druene ikke trenger et vanningssystem. 

Plukkernes dag startet på midnatt og de kommer til å stå på til klokken 8 på morgenen. Når jeg ser på arealet med vinranker, virker det helt utrolig at mindre enn ett dusin personer med bare en liten hagesaks og en hodelykt som redskap skal renplukke hele dette området for hånd på bare noen timer. Men det var før den siste sigaretten ble stubbet ut og jeg ser dem i arbeid. Effektivitet kan ikke engang begynne å beskrive dem der de beveger seg som synkroniserte svømmere nedover vinrankene, mens de raskt og forsiktig klipper av hver modne klase, mens uegnede eksemplarer blir liggende igjen på bakken som neste års gjødsel.    

Så snart den første raden er ferdigplukket, ruller en minitraktor med en åpen tilhenger inn. Den passer akkurat mellom vinrankene, som er plantet med 2.20 meters avstand. Et par unge fyrer laster de allerede fulle boksene, hver omtrent 14 kilo, til en mann som stabler dem opp på tilhengeren. Man kan føle stoltheten til disse profesjonelle plukkerne som har vært del av Descalzos Viejos druehøsting siden det første året. Dagens forventede innhøstning er 5000 kilo. Selv om druetypene varierer, kan en kilo druer i gjennomsnitt bli til en 750 ml flaske vin. 

Mens plukkerne jobber videre viser Paco oss deres andre druearter og forklarer hvordan de poder forskjellige typer druer inn i allerede etablerte rotsystemer. Alle druene vi ser virker fantastisk sunne og saftige, med vinblader i fargevariasjoner fra dyp grønn til de rødbrune bladene på min favoritt - Garnacha Tintorera druen.

Utenfor klosteret står ønologen Vicente og passer på presseprosessen. Når tilhengeren er ferdiglastet, strever den lille traktoren opp den bratte bakken til klosterinngangen hvor lasting og sortering foregår. Kassene blir tømt på et samlebånd der Vicente og Pacos datter Maria, en grafisk designer som er hjemme for å hjelpe med vinhøstingen, sjekker igjennom frukten.

Deretter blir druene vasket og presset, før saft og drueskall (som gir rødvinen eller el tinto, sin farge), fortsetter reisen gjennom en tykk slange, direkte inn i beholdere hvor vinen skal modnes. 

Hva som skiller Descalzos Viejos fra andre vinmakere, er bodegaen eller vinkjelleren hvor produktet eldes. Som overdimensjonerte modernistiske søyler leder de enorme rustfritt stål vin tankene opp mot det forhenværende alteret i den gamle kirken. 

Bare området rundt alteret og kirkekoret er fylt med tradisjonelle vintønner i tre som er brukt for spesielle årganger. Kirken med sin gunstige akustikk er noen ganger brukt som konserthall, hvor vi som det privilegerte publikum får sitte mellom vintønnene. Og med freskomalerier av helgener som overser modningsprosessen, hvordan kan endeproduktet ikke bli himmelsk? 

Når dagen gryr, blir lasteplassen spylt ned og plukkerne kan endelig dra hjem. Men vårt besøk er ikke over. Paco tar oss en tur i den gamle klosterhagen hvor vi følger de slyngende stiene der engang barføtte munker trådde. 

Når man puster inn duften av moden frukt og føler roen i dette grønne Eden, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor de eldste munkene valgte å bli igjen her for å passe på deres kjære klosterhage.

Den beskyttede beliggenheten gjør at det finnes frukt her som ellers ikke kan gro på disse høyder. Grenene til et enormt avocado tre, sikkert Rondas største eksemplar, henger tungt med avokadoer. Man kan også finne fiken trær, kvanne, parsismen, cumquat, sitron, mandel og et granateple tre som er nesten 500 år gammelt. Dens første frukter har begynt å åpne og viser oss sin spektakulære karminrøde kjerne. 

De som er heldige nok til å besøke Descalzos Viejos, kan glede seg. I hvilken annen verdensklasses vingård vil du får en privat omvisning av eierne og folkene som tegnet og skapte gården? Vinsmakingen finner sted på ett av flere pittoreske sitteplasser med spektakulær utsikt mot Ronda. Siden jeg ikke er en ekspert, kan jeg ikke si med sikkerhet om vinen har en ‘nese’ av bjørnebær eller sjokolade. Du må prøve selv, men for min del er vinene fra Descalzos Viejos utsøkt komplisert, akkurat som dens fortid. Den bringer sammen smaken av andalusisk jord, den nesten evig tilstedeværende solen, den søte aromaen av moden frukt og ekkoet av det omsorgsfulle stellet av urgamle barføtte munker. 

Når du bestiller en omvisning for å se vingården, ikke forvent deg en kommersiell bedrift. Det finnes hverken Descalzos Viejos t-skjorter, klistremerker eller vin-tilbehør til salgs. De har ingen forretning. Det eneste du kan kjøpe er vin, men når man har Descalzos Viejos kvalitet og historie, hva mer kan man ønske? Du vil ikke anger på besøket, og jeg kan forsikre deg at du aldri vil glemme det. 

For mer informasjon om Descalzos Viejos eller for å arranger en omvisning, vennligst kontaktinfo@descalzosviejos.com


Om skribenten: 

Karethe er en norsk forfatter, journalist og designer bosatt i Ronda, Andalucía. Hennes første bok Casita 26 – Searching for a Slice of Andalusian Paradise ble lansert i USA tidligere i år og er tilgjengelig på Amazon. For mer informasjon, vennligst gå til snobb.net

Annonse
Annonse

Siste nytt

Plaza Mayor utvider sitt designeroutlet

Coronakrisen rammer eiendomsmarkedet

Covid-19: bekymring for nye små utbrudd

Covid-19: IT-bransjen skaper fortsatt jobber

Hetebølge blåser inn over Andalucía

Covid-19: Spansk vaksine på vei

Annonse
Annonse

Les også

5 ting å huske på når du spiller hos et nettcasino

Skrevet av Det Norske Magasinet

Byggebransjen i gang igjen

Bekymring for de mange små Covid-19 utbruddene

Plaza Mayor utvider sitt designeroutlet

Coronakrisen rammer eiendomsmarkedet

Covid-19: bekymring for nye små utbrudd

Covid-19: IT-bransjen skaper fortsatt jobber

Annonse

Les også

Vanskelig oppstart for arbeidsmarkedet

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: utbruddet under kontroll

Skrevet av Det Norske Magasinet

Sløv start på turistsesongen

Skrevet av Det Norske Magasinet

Første varmebølge på vei

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse

Dystre økonomiske utsikter for Spania

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: ny vaksine kan være klar i oktober

Skrevet av Det Norske Magasinet

Sommersalg allerede i neste uke

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: velkommen til den nye hverdagen

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse
Annonse
Annonse