14. februar, 2021  |  Skrevet av Karethe Linaae

Kvinner i andalusiske småbyer - fra analfabet til universitetsutdannet på tre generasjoner

Foto Karethe Linaae

Da vi kjøpte den gamle ruinen som omsider ble vårt hjem i Andalucía, kunne ikke den tidligere eieren skrive navnet sitt på salgskontrakten.  Hun var godt over 90, men jeg hadde ikke forventet meg å finne analfabetisme blant de eldre generasjonene i Syd-Europa. Er dette et vanlig fenomen, undret jeg. 

Vi bor i en innlandsby i de andalusiske fjellene. For bare en eller to generasjoner siden jobbet de aller fleste i lokalbefolkningen med jordbruk og husdyrhold, men etter eksplosjonen i byggebransjen i slutten av det siste århundre, jobber de fleste nå i tjeneste- og turistnæringer. Vår bydel, Barrio San Francisco, er et typisk flergenerasjons nabolag med nesten like mange 80-åringer som nyfødte. Mens hele 99% av barn som vokser opp i Andalucía i dag begynner på skolen når de er 3 år gamle, lærte mange av den gamle generasjonen, spesielt kvinnene, aldri å lese og skrive. 

Jeg ønsket å vite mer om utdanningen i det rurale Andalucía og den endrede rollen av andalusiske kvinner over de siste tiårene, og tok en prat med lokal familie hvor tre generasjoner bor under samme tak: den 85-år-gamle mormoren, hennes 52-årige datter og barnebarnet på 19. 

Mormor

Navn: Antonia 

Alder: 85 

Yrke: Sydame

Utdanningsnivå; analfabet, men kan skrive sitt eget navn og enkle tall

Antonia var født i landsbyen Alpandeire (dagens befolkning 260) i 1936 på begynnelsen av den spanske borgerkrigen.

«Faren min døde da jeg var 3 måneder gammel, så min mor var alene med boren min og meg,» forteller hun. Moren hadde født fem barn, men de tre første overlevde ikke, hvilket ikke var uvanlig her på den tiden. Som enke med to småbarn måtte hun ta enhver jobb hun fant for å kunne brødfø familien. Hun pleide å gå nesten 19 kilometer til Ronda for å jobbe som gårdshjelp i et par dager. Deretter måtte hun gå den lange veien tilbake i hennes Alpargatas sandaler, de typiske lokale sandalene som var laget av flettet esparto gress. «Vi gikk overalt,» sier Antonia. «Vi hadde ikke noe valg.» 

Selv om de fleste landsbyene hadde skoler i tillegg til reisende skolemestre, så måtte moren reise så mye rundt for å finne jobb at barna aldri gikk på skole. Da Antonia var 4 år gammel, flyttet de inn i hulen Cueva del Abanico som ligger på den gamle gangruten mellom Alpandeire og Ronda. Moren hadde på dette tidspunktet møtt en enkemann som hun senere giftet seg med. Antonia husker stefaren som un buen hombre (en god mann). Han hjalp dem å bygge en brødovn for hulehuset deres. Stefaren jobbet for en gårdeier og fikk deler av avlen som sin eneste lønn. Livet var absolutt ikke lett, men de hadde iallfall mat på bordet.  “Hele familien gikk til gården hvor han jobbet og arbeidet hele dagen. Det fantes ikke maskiner, så alt arbeid måtte gjøres for hånd …” 

Noen år senere flyttet de til Ronda, hvor Antonia ble lærling hos en sydame. Fra hun var 12 år gammel inntil hun ble enke da hun var 62, sydde Antonia klær for nabolagets familier. De fleste betalte henne kun når antrekket var ferdig, og noen betalte ikke i det hele tatt. Selv om hun ikke kunne skrive, hadde Antonia lært å skrible ned enkle nummer og bokstaver. Hun utviklet et slags kodesystem så hun kunne huske kundens mål. Hvis kundene ikke kunne låne henne sin symaskin, tok hun med seg sin gamle symaskin under armen. Antonia vil alltid huske den dagen da hun hadde spart opp nok til å kjøpe seg en symaskin med en manuell fotpedal – en enorm forbedring! Bare flere tiår senere kunne datteren hennes endelig kjøpe henne en elektrisk symaskin.  

Antonia giftet seg med en fotballspiller og snekker i 1961 og de hadde tre barn. “Jeg ville gjerne ha hatt flere, men vi hadde ikke plass,” forklarer hun. Hele familien på 12 personer – hennes mor som igjen hadde blitt enke, hennes bror med kone og fire barn, i tillegg til Antonia med hennes mann og barn bodde i et lite to-etasjers hus. Brorens familie hadde det eneste badet, så hennes familie måtte benytte utedoen i bakhagen med en gardin som dør. 

Siden mannens inntekt forsvant mest til sigaretter og alkohol, var Antonia familiens hovedforsørger.  Som moren før henne, jobbet hun beinhardt. Hun forsørget familien og kjøpte et hus med egne sparepenger.  Da hun be enke i 1996, stoppet Antonia endelig å sy og flyttet inn med sin datter og familie.  Jeg spør henne hva hun liker å gjøre nå. “Ingenting.  Jeg sydde så mye, og jeg er trett,» avslutter AntoniaNå som 85 åring kan hun endelig tillate seg selv å slappe av. 

Mens vi er inne på hvile, så døde Antonias mor av alderdom da hun var 93 år gammel - hun hadde aldri noen seriøse sykdommer i hele hennes lange og vanskelige liv.

Mor

Navn: María del Mar 

Alder: 52 

Yrke: Selvstendig næringsdrivende med hjemme-basert smykke forretning

Utdanningsnivå: Barneskole

Som mor så datter sies det, og det er iallfall tilfellet når det gjelder Antonia og María del Mar. Hun ble født i 1969, da Spania fremdeles var styrt av diktatoren Franco. Selv om turismen hadde startet på Costa del Sol, var livet i innenlands Andalucía fremdeles vanskelig. “Det fantes ikke trygdeanordninger den gangen.» forteller hun. «Vi hadde ikke penger til å betale for lege og medisiner, så vi kunne simpelthen ikke bli syke.» María del Mar måtte avslutte utdanningen etter grunnskolen for å bidra med å forsørge familien, mens brødrene hennes hjalp faren med snekkervirksomheten hans. “Jeg ville gjerne ha studert til å bli en sekretær, men det var ikke mulig,» innrømmer hun. 

Som 13-åring fikk hun en jobb i en av de typiske gammeldagse småforretningene som har absolutt alt fra ferskmat til maling. Hun jobbet i butikken fra 09.00 på morgen til klokken 23.00 på kvelden med bare en kort lunsjpause på ettermiddagen.  Selv om dagene var lange, elsket hun å hjelpe kundene. Heldigvis var sjefen en rettferdig mann som til og med betalte halvparten av hennes brudekjole da hun skulle gifte seg. På morgenen før jobben måtte María del Mar hente et spann med melk for familien, og for å tjene noen ekstra pesetas, hjalp hun også å forberede sønnen til nabolagets doktor før skolen.

“Vi kjøpte bare hva vi trengte den dagen - hvis vi hadde penger. Vi spiste hva vi hadde, og INGENTING ble kastet.” 

Hvert eneste øre hun tjente gikk direkte til familien. 

 Jeg hentet melk hver morgen inntil jeg var 21, og selv da kom den rett fra kua.” 

” Hva!”, sier jeg.

“Jeg mener at melken kom direkte fra juret og ned i spannet mitt rett foran øynene mine”, forklarer hun.

Livet var veldig annerledes i innenlands Andalucía i forhold til Nord Europa. Dette var i 1980 årene, da vi unge skandinaver var bekymret over å lære de siste Disko dansene. 

María del Mar giftet seg i 1992 og hadde to barn, men hun stoppet aldri å arbeide og tok enhver jobb hun kunne finne. Hun dro rundt til nærliggende landsbyer for å selge smykker på dagen og sydde tøyleker betalt per enhet etter jobben inntil langt på natt. Gjennom hennes og mannens sparsommelighet har de greid å kjøpe seg et hjem og en tomt på landet hvor de nå dyrker oliven. «Folk kjøper ikke så mye smykker som før,» sier hun, men allikevel selger, lager og reparerer hun fremdeles smykker nå 25 år senere. Da mannen mistet jobben sin for et par år siden og måtte omskolere seg, ble María del Mar, da 50, familiens eneforsørger. Ingenting ser ut til å stoppe kvinnene i denne familien!  

Datter

Navn: María del Mar 

Alder: 19 

Yrke: Student

Utdanningsnivå: 2 år på Universidad de Sevilla

Da María del Mar jr. ble født i 2001, var det en helt annen tid i innenlands Andalucía. Både barne- og ungdomsskole hadde blitt obligatorisk skolegang i Spania, og gutter og jenter mottok samme utdanning og hadde samme mulighet til å komme inn på universitet. Akkurat som andre barna i nabolaget, begynte María del Mar på skolen som 3-åring. Selv om hun alltid hjelper moren med smykkesalg på sosiale medier, har hun aldri behøvd å jobbe for å forsørge familien. 

Jeg er ikke bekymret for vår unge nabo. Hun er like flittig som hennes mor og mormor, med den eneste forskjellen at hun dedikerer sin tid til studier. Hun tok Artium eller Bachillerato med topp karakterer og snakker engelsk og fransk, i tillegg til å ha studert klassisk gresk og latin. På grunn av sine topp karakterer og fordi moren er eneforsørger, får hun studiekostnadene delvis dekket via utdanningsstipender. Nå går hun på sitt andre år på universitetet i Sevilla hvor hun holder på å ta en Bachelor i Engelsk. Selv om hun aldri har reist til et engelsktalende land, er hun den enste i kullet sitt som har blitt utvalgt for et Erasmus stipend for et studieår ved Bristol University fra høsten av.   

Men en analfabet, men meget dyktig bestemor og en mor med bare barneskole, vil María del Mar vœre den første i familien til å ta en universitetsgrad.

«Jeg har tilbudt å lære bestemor å lese og skrive mange ganger, men hun sier at det er for sent. Mormor liker best å sitte ned å nyte et måltid med alle i familien rundt seg, fordi hun hadde slik en tøff og vanskelig barndom.»

María del Mar er ikke alene om å søke på høyere utdanning: 45% av unge spanjoler oppnår i dag et høyere utdanningsnivå enn sine foreldre. Spania er ett av de europeiske landene med størst oppgående generasjonsmobilitet når det gjelder utdanning, spesielt for kvinner. 75% av María del Mars klassekamerater fra Videregående ønsket å gå på universitet, spesielt jentene. Det er mindre vanlig å se hjemmeværende mødre, selv i Andalucías grisgrendte småbyer. De fleste av hennes venners mødre jobber utenfor hjemmet, selv om kjønnsrollene fremdeles er ganske tradisjonelle her i innlandet.  Mens fedrene gjerne er ansatt i bil- og transport industrien eller salg og restaurantnæringen, så arbeider mødrene med utdanning, rengjøring, som sekretærer eller i helsesektoren. 

María del Mar har alltid ønsket å bli lærer. Jeg spør henne om det fakta at hun vokste opp med en mormor som ikke kunne lese og skrive, har noe med hennes karrierevalg å gjøre. 

“Kanskje …” smiler hun sjenert. Hun er jo tross alt bare 19. 

Annonse
Annonse

Siste nytt

Pablo Iglesias trapper ned

Psykolog-konsultasjoner nær kollaps

Junta de Andalucía finansierer Málagas nye sykehus

Strendene langs Estepona mangler sand

Afrikansk Korall – månedens plante i Málagas botaniske hage

Covid-19: Vaksinasjon av eldre viser gode resultater

Annonse
Annonse

Les også

Første ti millioner spanjoler er vaksinert

Skrevet av Det Norske Magasinet

Enda flere sommerfly til Málaga

Pablo Iglesias trapper ned

Psykolog-konsultasjoner nær kollaps

Junta de Andalucía finansierer Málagas nye sykehus

Strendene langs Estepona mangler sand

Afrikansk Korall – månedens plante i Málagas botaniske hage

Annonse

Les også

Unge på smittetoppen i Málaga-provinsen

Skrevet av Det Norske Magasinet

Ingen Covid-vakter på Andalucías strender i sommer

Skrevet av Det Norske Magasinet

Motorvei planlegges mellom Málaga, Campillos og Ronda

Skrevet av Det Norske Magasinet

Spansk astrofysiker oppdager en ny del av Melkeveien

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse

H&M stenger 30 butikker i Spania

Skrevet av Det Norske Magasinet

AstraZeneca til 60-69 åringer

Skrevet av Det Norske Magasinet

Delte meninger før turistsesongen

Skrevet av Det Norske Magasinet

Massestengning i Marbella

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse
Annonse
Annonse