12. oktober, 2020  |  Skrevet av Karethe Linaae

Helhetlig læring og positivt menneskesyn

Fotografier © Den Norske Skolen.

Det finnes fem norske skoler i Spania og én ligger på Costa del Sol. I over 30 år har Den Norske Skolen eller Colegio Noruego Costa del Sol undervist norske barn og ungdom. DNS er en privat friskole og derfor en egen organisasjon, eller Fundación på spansk. Det Norske magasinet dro til kystbyen Benalmádena for å ta en prat med den vennlige rektoren Trude Jahren og bli litt mer kjent med skolen.
En samtale med rektor Trude Jahren på Den Norske Skolen i Benalmádena 

Dere er en privatskole. Hvor mange elever har dere, hvem er de, og komme alle som vil inn?

TJ: ”Skolen har godkjenning for 140 elever og vi tar inn alle elever som vi har plass til. Vi tar inn elever etter kriteriene fastsatt i skolens inntaksreglement og ventelistprinsippet. Vi hadde 136 på søkelisten for inneværende skoleår, men det skjer alltid forandringer og våren 2020 var svært spesiell.  I dag har vi 93 elever. Vi underviser fra 1. til 10. klasse og har 5 til 16 elever pr klasse. Vi kan slå klasser sammen hvis det er for få elever. Vår erfaring er at en klasse med f.eks 5 - 6 elever er ikke ideelt for klassemiljøet, verken faglig eller sosialt. Bare en brøkdel av elevene våre er fastboende, de fleste kommer fra Norge, derfor skiftes 40-50% av elevene ut årlig.

I motsetning til for eksempel Steinerskolen i Norge, er DNS godkjent etter den norske, offentlige læreplanen og dermed pålagt å følge denne. Skolen er statsstøttet og får tilskudd basert på antall elever. I tillegg er det en liten andel foreldrebetaling. Det kan faktisk vœre dyrere å gå på offentlig spansk skole fordi her må man betale alt materiale og skoleuniformer selv, mens hos oss er alt inkludert, med unntak av valgfritt tilbud om kantine.”

Hva med lærerne deres? Er det populært å undervise på DNS?

TJ: ”Bortsett fra de som underviser i spansk, er vanligvis alle lærerne norske. Som spansk organisasjon må vi følge landets lover. Arbeidskontraktene våre er spanske som er litt annerledes når det gjelder for eksempel arbeidsbetingelse knyttet til sykefravær, permisjon og lønn, som er lavere enn i Norge. Noen skoler kan ha problemer med å rekruttere lærere, men her er det heller motsatt. Vi har enorme søkermasser. Vi hadde over 200 søkere selv under lockdown i vår, så vi kan velge de med best kompetanse. Det er periodevis mye utskiftning også blant lærerne- etter noen år med litt mer stabilt personale,  har vi f.eks i år 9 nye lærere. Det kan gjøre det utfordrende å skape kontinuitet i det pedagogiske utviklingsarbeidet, men heldigvis har vi også en god andel ansatte som har vært her over lenger tid og som er en viktig bærebjelke i dette arbeidet. Samtidig er det både viktig og positivt å få inn nye krefter.” 

Norske skoler i utlandet må forholde seg til to lovverk. Hva er utfordringene med å måtte følge både spanske og norske lover? 

TJ: ”Det kan bli komplisert, spesielt i en unntakstilstand som Korona pandemien. I mars stengte alle skoler her. I den norske Friskoleloven står det for eksempel klart at vi ikke har lov til å drive hjemmeundervisning. Utenlandskolene gikk sammen og kontaktet Kunnskapsdepartementet, som heldigvis skjønte at vi ikke kunne følge lovverket i denne situasjonen, og gav oss dispensasjon. Skolen vår har juridisk tilsyn fra både spanske og norske myndigheter. Vi har relativt ofte tilsyn fra Norge, som er ganske forståelig med tanke på at vi får statsstøtte.”

Tre Gylne Regler: 1. Jeg er her for å lære. 2. Jeg er her for å hjelpe andre å lære 3. Jeg er her for å bidra til at alle har det bra.

Hva med spanskundervisningen? Snakker alle elevene flytende? 

TJ: ”Som norsk skole følger vi norsk undervisningsopplegg og kan vi ikke tilby fag som ikke står i norsk læreplan. Ungdomstrinnet i Norge har flere fremmedspråk de kan velge mellom, men vi tilbyr bare spansk som annet fremmedspråk for ungdomsskoleelevene våre. I utgangspunktet har ikke de norske utenlandskolene lov til å gi et annet fremmedspråk på barneskolenivået. Både vi og familiene våre synes dette var problematisk. Vi sendte en søknad om dispensasjon og endring i lovverket for fortsatt å kunne undervise i spansk på barneskolenivå. I dag tilbyr vi derfor spansk på alle klassetrinn fra 1. klasse. 

Jeg har jobbet mye med elever med en annen geografisk og kulturell bakgrunn og har sett at å lære språket der du bor, er helt essensielt for å bli integrert og kunne delta fullverdig i samfunnet du lever i. Jeg har møtt meg selv litt i døra der, siden jeg sitter her på 4. året og ennå ikke snakker helt perfekt spansk.”

Vi legger mer vekt på å lære elevene å reflektere og vurdere, hvilket er mye mer enn å pugge formler og kunne alle byene i Belgia. Samfunnets behov for kompetanse endrer seg hele tiden og da må vi også se på hvilken kompetanse som elevene skal tilegne seg og hvordan skolen må endre seg i tråd med dette.

Du nevnte CoVid tidligere. Hvordan har pandemien forandret skoledagen hos dere?

TJ: ”Vi forholder oss til alle sikkerhetsregler og har laget en godkjent handlingsprotokoll under CoVid. Vi er heldige som er en liten skole med relativt små klasser, så vi fortsetter normal undervisning. Vi har hatt ekstern inspeksjon og fått godkjent både organiseringen vår og handlingsplanene våre. Foreldrene har også gjort en super jobb under pandemien. Elevene kunne ikke gjøre så mange fysiske aktiviteter lenger, men bordtennis var lov. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) på skolen er veldig aktive og når de hørte dette, så kjøpte de bordtennisbord til oss og en racket til hver elev. 

Som smittevernstiltak har vi ellers delt elevene i 3 ”kohorter”, 1-4, 5-7 og 8-10 klasse, med forskjellige spisetider og friminutt. Elevene har dermed flere å vœre sammen med i friminuttene. Så langt det er mulig, blander vi ikke disse gruppene. Hvis vi skulle få to smittetilfeller i samme årskull, måtte vi normalt stengt hele skolen, men ved å organisere oss på denne måten må bare den berørte kohorten i karantene, mens resten av skolen kan fortsette som normalt. Mange spanske elever får nå undervisning bare deler av dagen, annenhver dag eller annenhver uke, mens vi fremdeles har undervisning etter normal timeplan, hver dag.”

Er det noen spesielle vanskeligheter ved å drive skole i Spania i forhold til i Norge?

TJ: ”Som skole her har vi ikke det samme støtteapparatet som i Norge, hvor vi har et tverrfaglig samarbeid mellom skolen og helsefaglige tjenester som for eksempel helsesøster, psykolog, fysioterapeut eller logoped. Her har vi ikke slik hjelp. Vi samarbeider selvfølgelig med private, seriøse aktører som foreldrene har kontakt med. Det er viktig for oss å understreke at vi er skole.”

Hvordan ser lokalbefolkningen på skolen? 

TJ: ”Benalmádena er en internasjonal og åpen by og mange utlendinger har forretninger her. Byen har blant annet en internasjonal julefeiring hvor vår skole selvsagt er med. Før i tiden gikk den norske skolen på 17 mai tog i Fuengirola, men Benalmádena ønsket seg også 17 mai feiring. Så nå sperres gatene i sentrum av Arroyo de la Miel og vi går i 17 mai tog med borgemesteren og har et spansk korps som spiller alle de fine norske 17 mai sangene. De lokale tropper opp. Vårt inntrykk er at spanjolene synes slikt er gøy. Vi føler oss veldig velkomne her.” 

Deres motto er ’Mer enn bare en skole’. Hva er visjonen deres? 

TJ: ”Vi har jobbet med visjonsarbeid for å skape en drømmeskole og det har kulminert i en beskrivelse av vårt ideelle lærested. Hvis vi gjør alt perfekt og alt funker, hvordan ser vår skole ut da? Vi spør hvordan lærernes drømmeleder ser ut, for at de skal yte maks? Hva de kommer frem til er min ledestjerne. Vi gjør det samme for lærerne og elevene.”  

Hvordan skjer undervisningen på skolen deres? 

TJ: ”Skolen har Tre Gylne Regler: Jeg er her for å lære, jeg er her for å hjelpe andre å lære, og jeg er her for å bidra til at alle har det bra. Innen disse reglene går det meste. Hvis du forstyrrer undervisningen, er du sikker på at alle har det bra da? Gjennom å bygge forståelse og gode holdninger, i stedet for straff og kjefting, skaper vi et bedre læringsmiljø. Da vi følger norske læreplaner, vil nok undervisningen her på DNSM være litt annerledes enn undervisningen på de spanske og de internasjonale skolene. Norske læreplaner legger mer vekt på sammenheng og helhetlig forståelse og mindre fragmentert læring, eller pugging. Jeg er lite glad i regler og har ikke stor tro på at det fungerer med mange direktiver. ’Det er ikke lov med tyggis. Alle må sitte stille på stolen. etc.’ Her er vi mer opptatte av å bygge felles forståelse for hvordan vi skal ha det på skolen og hvorfor. Alle barn må gå på skole, så vi må sørge for at skolen er for alle barn. Vi må forsøke å ta utgangspunkt i hver elevs forutsetninger, fokusere på elevens helhetlige læringsprosess og alltid ha et positivt menneskesyn. Vi prøver å gi elevene en dypere forståelse av hva de lærer, mer enn å bare reprodusere kunnskap. De skal selvfølgelig lære å lese, skrive og regne, men de skal også lære å bli nysgjerrige, kreative, inkluderende, miljøbevisste, og åpensinnede.” 

Det er viktig å se på barnets helhetlige læringsprosess og ha et positivt menneskesyn. Vi prøver å gi elevene forståelse av hva de holder på med, mer enn reproduksjon av kunnskap. De skal selvfølgelig lære å lese og skrive, men de skal også lære å bli nysgjerrige, kreative, inkluderende, miljøbevisste, og åpensinnede.

Skolen bruker iPads som lœreverktøy, hva er argumentet for det?

TJ: ”Vi bruker digitale verktøy for å effektivisere elevens læring. Alle elever er på nettet, så det hjelper ikke å si at de ikke får lov. Vi må heller lære dem å bruke internettet på en hensiktsmessig måte, om det gjelder digital dømmekraft, etiske beslutninger, kildekritikk eller opphavsrett. Digitale verktøy skaper mer variert undervisning og er et godt verktøy for elevene når de skal strukturere og organisere læringsarbeidet sitt. Det er også et kjempegodt verktøy for lærerne, som kan gi hyppeligere tilbakemeldinger og komme med umiddelbare kommentar og forslag.

Det har også noe å gjøre med hva våre elever trenger for å bli aktive og deltakende samfunnsborgere i et demokratisk samfunn. All informasjon er nå på nett. Elevene trenger ikke å pugge kunnskap i like stor grad lenger. De trenger å lære hvor de finner kilder, hvordan de vurderer dem, hvem har skrevet dette, hva er deres agenda og hvor sant er det, i tillegg til å lære hvordan de bearbeider informasjon og bruker den. Det er viktig for oss at elevene får et bevisst forhold til sin egen læringsprosess og finner en god måte å lære på. Vi legger mer vekt på å lære elevene å reflektere og vurdere, hvilket er mye mer enn å pugge formler og kunne alle byene i Belgia. Samfunnets behov for kompetanse endrer seg hele tiden og da må vi også se på hvilken kompetanse elevene skal tilegne seg og hvordan skolen må endre seg i tråd med dette. Noen skoler lar ikke studentene bruke digitale verktøy, men vi sier ja til begge deler. Vi bruker fremdeles blyant og papir. Ikke minst i lese- og skriveopplæringen på de laveste trinnene.” 

Hvilke muligheter har elevene deres når de går ut fra skolen? 

TJ: ”Med vårt vitnemål kommer elevene rett inn på norsk videregående skole, i tillegg til internasjonale og private videregående skoler i Spania. I midlertid gir det dem ikke adgang på offentlige videregående skoler i Spania uten videre. De må ha 6 timer mer spansk i uken inkludert spansk historie og kultur for at det skal skje. Men som sagt kan vi ikke tilby fag som ikke tillates i den norske fagplanen. For oss er det ikke bare karakterene som teller når du går ut av skolen, men hvem du er som person. Den tanken hører man i mindre grad om på spanske eller internasjonale skoler. Dette er nedfelt i forskriften for norske læreplaner og er nok særegen for Norge.”  

Dere prøver å vœre en mobbefri skole. Hvordan gjør dere det?

TJ: ”I opplæringsloven snakker man ikke lenger om mobbing, men om krenkende adferd. Det er selvsagt en subjektiv opplevelse. Hele livet vil vi møte folk som sier stygge ting og kanskje krenker oss, så like viktig som å jobbe for at elevene ikke skal behandle hverandre på en slik måte, er det å styrke elevene og hjelpe dem å sette grenser og kommunisere hva de ikke finner seg i. Det er dessverre slik at vi ikke kan garantere at noen av våre elever aldri blir utsatt for krenkelser. Det vi kan garantere er at vi tar tak i slike saker umiddelbart. Vi er også veldig fokusert på å jobbe systematisk og proaktivt med å skape så trygt og godt læringsmiljø som mulig. Et læringsmiljø der elevene ivaretar hverandre, behandler hverandre med respekt og lærer seg å håndtere uenigheter på en konstruktiv måte.”

Det mest spennende og unike dere gjør er kanskje Hedersprisen. Hva er den og hvem får den?

TJ: ”Rotary Marbella har i flere år donert 300€ til en akademisk pris på den norske skolen, til den eleven på ungdomstrinnet som hadde forbedret karakterene sine mest. Jeg ønsket å endre dette. Ikke alle elever har samme utgangspunkt for å forbedre karakterene sine, men alle elever kan få en hederspris ut i fra skolens Tre Gylne Regler. Også elevene på barnetrinnet. Hvis du viser at du er her for å lære, for å hjelpe andre å lære og for bidra til at alle har det bra, så kan du vinne prisen. Jeg arrangerte et møte med Rotary og de synes det var en veldig god idé i Rotarys ånd. 

På slutten av skoleåret nominerer alle elevene den de synes har best fulgt disse reglene. Alle må begrunne sitt valg og det er helt rørende når 1. og 2. klassinger nominerer en svær 8. klassing, og skriver at ’Han er så snill og låner alltid bort bordtennis racketen sin, slik at alle kan få lov til å spille.’ Eller at ’Han tuller med oss, men ikke på en slem måte så vi blir lei oss’. Vi har gjort dette i 2 år nå. Første år vant en gutt fra 8 klasse, som smilte og hilste på alle og klappet de små elevene på hodet. Under avslutningen med foreldrene leste jeg opp nominasjonene, så elevene begynte å gjette hvem det var. Når jeg avslørte navnet hans, reiste alle seg og klappet og hylte av glede. Ingen sa at det var urettferdig. Hedersprisen er en super måte å oppmuntre våre elever til å bry seg om hverandre og bidra til å bygge et godt læringsmiljø for alle.”

For mer informasjon: Den Norske Skolen

Annonse
Annonse

Siste nytt

Enda vanskeligere å få bilen på tilsyn

Tornado i Estepona

Covid-19: Andalucía forlenger restriksjonene

Covid-19: Plan for vaksinering av befolkningen er klar

Stor kaos omkring ny skolelov

Black Friday kan slå alle rekorder

Annonse
Annonse

Les også

God vin og mat i Nord-Spania

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: Regjeringens vaksineplan klar

Covid-19: smittetallene stuper i Andalucía

Enda vanskeligere å få bilen på tilsyn

Tornado i Estepona

Covid-19: Andalucía forlenger restriksjonene

Covid-19: Plan for vaksinering av befolkningen er klar

Annonse

Les også

Covid-19: Restriksjonene revurderes på helgen

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: Positiv utvikling i det meste av Spania

Skrevet av Det Norske Magasinet

BBVA kjøper kanskje Banco Sabadell

Skrevet av Det Norske Magasinet

Hvordan spille ansvarlig på Norske online casino?

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse

Covid-19: Restriksjonene begynner å virke

Skrevet av Det Norske Magasinet

Covid-19: Enda en vaksine på vei til Spania

Skrevet av Det Norske Magasinet

Enorm bankfusjon på vei

Skrevet av Det Norske Magasinet

Den nye P.A.D. kalenderen er nå ferdig, så vær klar til 2021 og hjelp samtidig dyrene!

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse
Annonse
Annonse