19. januar, 2020  |  Skrevet av Jette Christiansen

Et intervju med Peter Sisseck i Ribera del Duero

Egentlig var det bare et eksperiment på å lage vin på 90 år gamle vinstokker, som Peter Sisseck foretok tilbake i 1995. Han var blitt fristet til å jobbe med Ribera del Dueros vinarv, og mener selv at det var flaks som bragte ham til de vinmarkene og de druene som skulle bli til Pingus.

”Jeg hadde en idé om hvor jeg skulle lete, men jeg var sinnssykt heldig. Jeg ble meget overrasket over vinens kvalitet. Jeg hadde simpelthen aldri smakt noe lignende. Det var heldigvis andre og viktigere personer som syntes det samme. Det var meget overveldende,” forteller Peter Sisseck.

Siden den gang har han år etter år, i snart et kvart århundre, produsert en av ikke bare Spanias, men verdens beste viner. 

Det Norske Magasinets utsendte møter Peter Sisseck i hans vinkjeller, gjemt mellom en sidegate i landsbyen Quintanilla de Onésimo og elven Duero. Vi er midt i vindistriktet Ribera del Duero.

De to siste årgangene av Pingus og Flor de Pingus ligger her på fat. Den første Pingus ble skapt i et hjørne av en kjeller, som en venn hadde lånt ut til Peter. Men da Pingus ble en suksess overtok han denne bygningen som er fra 1832, hvilket gjør den til en av de eldste vinkjellerne i området. Den er god fordi temperaturen er konstant, og den fuktigheten som trenger inn fra elven, er helt riktig.

Etter Pingus fulgte som bekjent vinene Flor de Pingus og PSI, og i dag har Peter omkring 40 hektar beplantet med vinstokker. PSI-vinene modner i hans vinkjeller i Aranda del Duero.

Quintanilla de Onésimo ligger 14 km fra vingården Hacienda Monasterio, som i 1990 bragte ham til Spania, og som han fremdeles er tilknyttet, nå som konsulent.

Pingus sine vinmarker ligger 50 km mot øst, ved byen La Horra.

Det er i dette området at vinmakeren har valgt å slå seg ned.

”Det interessante ved Spania, det som har tiltrukket meg, er at her var massevis av gamle vinstokker med lokale druesorter. Man behøver ikke, som i de nye vinlandene, å lage imitasjoner av Carbernet Sauvignon eller Chardonnay. Vi har noe unikt,” forklarer Peter begeistret.

Klassisk tempranillo og vinrevolusjon

”Pingus lages på tempranillo-druen, som er den klassiske kalksteinsvindruesorten som har vært her siden 1800-tallet. Pingus-vinstokkene er fra 1929, selv om alderen i seg selv ikke er så avgjørende. Det er jordbunnen derimot,” forklarer han.

I sin begeistring for det opprinnelige har han allikevel bidratt til en revolusjon i den spanske vinverdenen.

”Da jeg kom hit i 1990 var vinbransjen en industri som var drevet av store selskap. I andre vinland som Frankrike og Italia lager vinbonden sin egen vin. Italia har noenlunde samme antall hektar land med vinstokker som Spania, men det er 35.000 vinprodusenter i Italia og kun 4.000 i Spania. Det har ikke blitt lagt vekt på de forskjellige markers beliggenhet, selv om det er jordbunnen som differensierer vinene. Man blandet like godt det hele sammen, og det har resultert i ensartet.”

I den nye generasjonen, som han tilhører, har mange studert i utlandet og sett at hvis man kunne dyrke sine egne druer, kunne man produsere originale viner. For Peter har det ikke vært revolusjonerende, men det har det vært i Spania, hvor de ti beste vinene i dag alle er fra små kjellere.

Peter Sisseck. Foto: Carlos González Armesto.

Årganger, kjærlighet og forventninger

Peter forteller om Pingus’ forskjellige årganger. Han husker kjennetegnene ved hver høst og hver årgang. Noen har han et kjærlighetsforhold til, andre ikke.

En årgang som skiller seg spesielt ut, er 2014. Kort tid før høsting ble området rammet av hagl. Den ene siden av klasene ble rammet, og druene fikk et slags arrvev. Så gikk alle mann i gang med å sortere druene, klase for klase, og kun de uskadete kom med i vinproduksjonen. 

”Vi lykkes med å lage en fantastisk vin,” smiler han.

De seneste to årgangene har vært henholdsvis komplisert og bra. 

”Frem mot 2017 fikk vi først frost, mens det i vekstperioden var for tørt og varmt. Vi mistet mange druer til Flor de Pingus, som var nede på 60 prosent av den normale produksjonen. Pingus var ikke like ille berørt,” forklarer Peter, som i midten av august kunne helle den uhellsrammede vinen på flaske.

”Det er ikke noen katastrofe, men man kan godt smake at det ikke er den beste årgangen. 2018 derimot er glimrende.”

Forventningene til årgang 2019 er ikke de høyeste, grunnet en utrolig tørr vinter og en kalt vår. I dag har det regnet i Quitanilla de Onésimo, og han frykter at det kan komme til å regne ved vinmarkene, og at dette regnet, som det så ofte faller på denne tiden av året, kommer med hagl. 

”Det er lang vei hjem, og jeg forventer litt det samme som i 2017. Men det endte jo allikevel med å være meget bra.”

Regn og faglig stolthet

Høstens mengde og kvalitet avhenger mye av regn, fordi Peter ikke vil vanne. Han mener at det ikke er nødvendig, da tempranilllo klarer seg hvis den er i den rette jorden. Men selv der hvor det ikke er nødvendig vanner folk, og det mener han er sløsing med ressurser. 

”I Spania er vannmangel et stort problem, og blir det enda mer i fremtiden. I 1950-årene og 1960-årene, altså under Franco, var man så forutseende at man bygget store demninger og reservoarer. Det har gjort at vi i det hele tatt har vann. Men derfor skal man fremdeles være meget bevisst på hvordan man bruker vannet.”

Han ser dessuten et problem i en tiltagende avfolkning av området; de unge søker inn til storbyene. 

”Vingårdsarbeid har vært ansett for å være litt annenrangs. Alle vil gjerne jobbe i kjellerne. I gamle dager visste de fleste hvordan man f.eks. beskar en vinplante, men det er fullstendig gått i glemmeboken. Vi arrangerer nå kurs og innprenter i alle at det er druene som skaper vinen. I kjellerne skal vi bare passe på ikke å ødelegge den,” sier Peter, som er forbauset over hvor spennende han synes det er at det er kommet denne sosiale dimensjonen inn i hans arbeid.

Han kan merke en holdningsendring, en større faglig stolthet hos dem av de 25 medarbeiderne som jobber på markene. 

PSI, tradisjoner og å redde gamle vinstokker

PSI-vinen er det siste tiltaket. 

”Ribera del Duero har mistet mange av de gamle vinstokkene. Da jeg kom hit var det vinstokker på over 50 år på rundt 6.000 hektar ut av totalt 9.000, altså ca. 60 prosent. Nå, 30 år senere, er det 22.000 hektar, så vi har mer enn fordoblet arealet, men det er kun 2.000 hektar igjen av de gamle vinstokkene,” sier Peter, som er fortvilet over at man har mistet noe så originalt, som er erstattet med mindre sted-typiske vinplanter. 

Peter forsøker å redde noen av de gamle plantene ved å lage PSI, som høstes på 742 forskjellige marker, hvilket er ca. 10 prosent av samtlige gamle vinstokker i Ribera del Duero.

Alt foregår på den tradisjonelle måten. Plantene blir ikke hengt på espalier, hvilket ellers effektiviserer høsten og betyr at man kan høste maskinelt. Alle druer til alle tre vinmerker høstes manuelt.

”Vi gjør det samme som man har gjort i flere århundrer. Det fungerer for oss, så det har jeg ikke tenkt å endre på.”

Det sies at det er ham selv, og kun ham, som tråkker på druene. De tråkkes dog ikke alle år, idet det bl.a. avhenger av druenes modenhet.

”Men hvis de skal tråkkes, så er det meg som gjør det.”

Økologi og filosofi

Vinene fremstilles både økologisk og biodynamisk. Miljø er blitt en rød tråd for Peter. 

”Noen påstår at økologisk landbruk ikke gir nok utbytte og er besværlig. Jeg har dyrket økologisk fra starten. Alle bør tenke på det, for i virkeligheten har det å gjøre med bærekraft. Det kan ikke være meningen at vi har et system som krever så mange ressurser. Det er lett å si at man kun bruker sprøytemidler, men de påvirker klimaet, jordbunnen og vår helse.”

Peter snakker seg varm, emnet opptar ham mye.

”Man kan dyrke økologi på mange måter. Det skal fokuseres på en høy kvalitet, på selve opplevelsen. Noen vil si at det er det lett for meg å si.” 

Men han har en filosofi, og han følger den. 

Pingus. Foto: Chisco de Santiago.

Kuer, gressmarker og ost

Når druene dyrkes økologisk og biodynamisk, kan det være en utfordring å finne den rette gjødningen. Derfor har han anskaffet seg en flokk kyr. Foreløpig åtte kyr og fem kalver, som er på hans gård i Valbuena. Han vil på sikt lage sin egen stamme av en krysning. 

Kuene går alltid ute på markene, spiser kun gress eller høy, og derfor er det bruk for store gressmarker. 

”Når du har kyr skal de ha mat, og du skal ha noen marker. Konklusjonen er i hvert fall at vi begynner å se oss som bønder. Vinen er selvfølgelig det viktigste, men det er samtidig en stor helhet. Nå har vi 40 hektar vingård og 40 hektar landbruksjord.”

Han har også begynt å dyrke grønnsaker på forsøksnivå, og kommer han frem til noe godt vil han begynne å produsere i større mengder.

En sidegevinst ved kuer er at de gir melk, og i stedet for å selge det til et meieri, har Peter startet en osteproduksjon. 

”Det er jo en helt ny disiplin. Osten blir teknisk sett en Gouda-type. Det vi ikke vet enda er hvor lang tid vi skal eller kan lagre ostene. Det må tiden vise. Det er fantastisk spennende.” 

Sherry kommer 

I 2020 lanserer Peter sin første sherry. Han har kjøpt to vinmarker i Balbaina-området ved Jerez de la Frontera. Vingården heter Bodegas San Francisco, men han har enda ikke besluttet hva hans sherry skal hete.

Han mener at sherry, spesielt fino, er den store gaven som spansk vin har gitt til verden. Dessverre har sherry fått et så dårligt rykte at man kan kjøpe en flaske til 5 euro, og han vil gjerne fikse på både produkt og omdømme.

”At sherry har endt med å bli hva det er, det er forferdelig. Det er en masse forvirring rundt det, fordi det er mange typer,” mener Peter, som utelukkende vil lage fino, som han finner mest spennende, da den modnes under flor.

Han har allerede fremstilt den første sherryen, men solera-systemet gjør at sherry krever tid, og han vil gjerne vente med å lansere den til den blir mer hans egen. 

Han bemerker at utviklingen innen gastronomien har gått i retning av en type mat med mye umami, og umami er ofte vanskelig å sette vin til, men fino er fantastisk.

Det blir spennende å se om Peter kan påvirke sherry-regionen, som han har gjort det med Ribera del Duero.

”Det vet jeg ikke om jeg kan, men jeg vil prøve, og jeg er blitt mottatt med åpne armer.”

Magi og gjenoppfinnelse

Da han fremstilte den første Pingus, var det også bare en prøve. Det ble til og er fremdeles en av verdens beste viner.

På spørsmålet om hva han kan, som andre ikke kan, svarer han:

”Jeg vet ikke. Jeg synes ikke at jeg gjør noe usedvanlig. Jeg blir noen ganger overrasket over at andre kan synes det. Men det kan skyldes at når jeg har en klar idé, så viker jeg ikke fra den.” 

Det er innovative ideer, men samtidig bygger de på gamle røtter.

”Fullstendig. Vi gjenoppfinner bare hjulet.”

Han har alltid vært interessert i landbruk, og det er denne interessen for landbruk, fremfor økonomi, som driver ham.

”Man lager ikke vin for å tjene mye penger. Det vil jeg gjerne understreke. Men det er morsommere å dyrke vin enn å dyrke hvete, synes jeg.”

Men skulle han beskjeftige seg med noe annet, ville han kanskje allikevel dyrke korn, og så ville han produsere og selge sitt eget brød.

Peter og Spania

Han trives i området, hvor han også bor. Castillanernes mentalitet, det hardføre, det ydmyke og det ærlige, tiltaler ham, mens han ser med bekymring på den politiske situasjonen i Catalonia.

Han reiser ca. halvparten av året. Det er bl.a. til Bordeaux, hvor han siden 2010 har hatt vingården Chateau Rocheyron i Saint- Émilion. Det er også til Jerez, hvor han nettopp har kjøpt et hus, hvor han, når huset er blitt renovert, planlegger å tilbringe mer tid. 

”Jeg liker Jerez veldig godt, Andalucía er noe helt annet.”

Han skrur tiden tilbake, til da han i 1990 kom til Ribera del Duero. Han ble møtt med en viss skepsis.

”Jeg opplevde også hvordan jeg var interessant for dem som ville selge meg noe. En blåøyd danske. En av dem forsøkte til og med å selge meg sprøytemidler,” slutter Peter.

Den innstillingen endret seg raskt. Om ikke før, så med den første Pingus i 1995.


Peter Sisseck. Foto: Carlos González Armesto.

Peter Sisseck kort fortalt

Født 1962 i Hørsholm. 

Agronom fra Landbohøjskolen i København i 1988.Vinuniversitetet i Bordeaux 1989.

Jobbet i Bordeaux og California.Vinmaker/konsulent Hacienda de Monasterio 1990 – i dag.

Vinmaker Pingus 1995 – i dag.

Annonse
Annonse

Siste nytt

Ruta del Sol kommer til Mijas

AL-Thani fjernet - Malaga CF styres nå av en administrator

Mellom 50 og 100 narkotikamafiaer på Costa del Sol

Stort forretningsprosjekt til Málaga

Ny landingsplass for helikopter

På skøjter for Cudeca

Annonse

Les også

Hotel Villa Padierna blant de beste i verden

Skrevet av Det Norske Magasinet

Direktefly mellom Málaga og Tel Aviv

Ruta del Sol kommer til Mijas

AL-Thani fjernet - Malaga CF styres nå av en administrator

Mellom 50 og 100 narkotikamafiaer på Costa del Sol

Stort forretningsprosjekt til Málaga

Ny landingsplass for helikopter

Annonse

Les også

Bli Bedre – med Osteopat DO Helge Skåtun

Skrevet av Det Norske Magasinet

Norsk TV er tilbake på Costa del Sol

Skrevet av Det Norske Magasinet

Store nyheter fra The White House Marbella

Skrevet av Det Norske Magasinet

Designa Køkken — samme stil, samme selskap, nye lokaler

Skrevet av Det Norske Magasinet

Claudia Lonsdale Nøss (beauty terapaut) åpner nå i Calahonda

Skrevet av Det Norske Magasinet

Et liv dedikert til rovfugler

Skrevet av Tom Halvorsen, tom@norrbom.com

Meksikansk storsvindler arrestert i Marbella

Skrevet av Det Norske Magasinet

Debatt om aktiv dødshjelp

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse
Annonse