6. mars, 2017  |  Skrevet av Louise Mercedes Frank

Mikroplast - Vi fyller naturen med plast – det er vi selv som betaler prisen

I 2050 vil det være flere kilo plast i havene enn det er fisk. Mye av plasten bli til mikroplast.

Hva er mikroplast?

Plaststykker under 5 mm kalles mikroplast. Det skjelnes mellom primær- og sekundær mikroplast. Den primære er plaststykker som fra begynnelsen er produsert i liten størrelse og sekundær mikroplast og plaststykker som er brutt ned til den størrelse fordi det med tiden er erodert. Mikroplast kan, i motsetning til større stykker med plast, ikke samles opp uten å ødelegge det marine livet, og i havene samles de i en form for grøt langt under havets overflate.

Du kan ikke se det

Alle dyr som lever i og av havet, påvirkes av plasten. Fisk, hvaler og havfugler lider i økende grad under av at de spiser plast og kommer til skade eller dør av det. Bestanden av havfugler er også halvert de siste 50 år, og her spiller plast en stor faktor.
Den plasten som dyrene spiser og som de ikke dør av, er den som er farlig for oss mennesker. Dyr kan dø av å spise store plaststykker, men mikroplasten er dyret ofte ganske upåvirket av å spise, og plasten finner dermed uhindret vei til dyrets mage og tarmer. Nei, vi risikerer ikke å sluke et stykke plast når vi spiser en fiskefilet, men det av fisken som skjæres bort ved produksjonen, blir til beinmel som vi fôrer dyrene med og som vi senere spiser og får melk fra – slik kommer mikroplasten tilbake til menneskene.
Man ser også flere og flere haier, hvis gjeller er ’klistret til’ pga. mikroplasten, noe som resulterer i at dyrene lider kvelningsdøden.

Hvordan havner plasten i havet?

En ny rapport fra World Economic Forum fastslår at mengden plast vi forurenser havene med, i øyeblikket tilsvarer det å tømme en full søppelbil i havet hvert minutt. De neste ti årene kommer vi til å kaste like mye plast som vi har kastet de siste 60 årene.
Selv om mye av plastavfallet går opp i røyk under forbrenningen, ender 8 millioner tonn plast i havet årlig.
Selv om strendene på Costa del Sol rengjøres daglig i høysesongen, er det fortsatt mange plastflasker, badeballer og badesandaler som havner i havet. Det er ytterst alarmerende fordi man ennå ikke vet hvordan mikroplast påvirker vårt hormonsystem.
Mye av plasten havner imidlertid også på feil steder på landjorden. Når plast deponeres på losseplassen eller når plastcontainere er proppfulle, spres plasten bokstavelig talt med vinden. Fuglene spiser plasten og sprer den ytterligere, i tillegg til at de selv risikerer å dø av den plasten de får i magen. Hvor ofte har man ikke forsøkt å deponere plast i en fylt plastcontainer? Ofte stilles posen bare ved siden av containere, og vinden blir dens skjebne. Det betyr at det havner en masse plast rundt om på spanske ”campo´er” som er mange dyrs spiskammers, særlig geitene som nesten er altetende.
 
”Plasten i seg selv vil ikke være så farlig for oss mennesker, men det vil de kjemikaliene/tilsetningsstoffene som er forbundet med plast og som er dokumentert å ha en miljø- og helseskadelig effekt. Det kan være bløtgjørere/ftalater, flammehemmere, duftstoffer, fargestoffer mm. Disse kjemikaliene vil – hvis plasten blir spist – trolig frigis i dyret under fordøyelsen, og dermed vil det kunne ha en negativ effekt på dyret, f.eks. hormonforstyrrende, reproduksjonsskadende, hjerneskadende mm.,” forteller Claudia Sick, biolog og prosjektleder i PlasticChange til Det Norske Magasinet. De skadelige stoffene vil altså med stor sannsynlighet også havne i melken som spanjolene jo produserer geitost av.

Beat the Microbead – skann dine skjønnhetsprodukter

Kosmetikkbransjen er en av de verste synderne i forhold til primær mikroplast, fordi mange produkter er tilsatt små plastkuler. En skrubbekrem kan inneholde inntil 360.000 stykker mikroplast, og det mest sjokkerende er at det ikke som sådan har noen særlig effekt som man ikke kan oppnå med andre, miljøvennlige alternativer. Hvis formålet bare er å oppnå en skrubbeeffekt, kan produsentene like gjerne bruke knuste aprikosestein, sukker eller salt.
Og man er ikke på den sikre side, bare fordi man kjøper kosmetikkprodukter av fine merker. ”Det er ingen synlig tendens til at det bare er de billige merkene som bruker mikroplast. Det finnes også i dyrere merker. Det er likevel en tendens til at merker som selger seg som særlig grønne (men langt fra alle) ikke bruker syntetisk kjemi, herunder plast,” uttaler Claudia Sick, prosjektleder i Plastic Change som sammen med Det økologiske råd administrerer app’en.
 
Foruten den helsemessige risikoen ved å smøre seg inn i plast som man ennå ikke kjenner, er problemet at mikroplasten, når den skylles av kroppen, ender i avløpet, går gjennom renseanlegget og blir utledet i våre hav. En stor del av mikroplasten blir også i slammet som i høy grad brukes til gjødning – dvs. en stor del ender i landbruksjorden der man ikke riktig vet hva som skjer med det.
Du kan likevel unngå mikroplast i dine skjønnhetsprodukter ved hjelp fra den nye app´en som heter Beat the Microbead som finnes i over 20 land, inkludert Spania.
Ved å skanne strekkoden på produktet med telefonen, kan du se om det inneholder plast som kan være mikroplast, og du slipper dermed å måtte pløye deg gjennom en uforståelig ingrediensliste. Det økologiske råd arbeider med å få et EU-forbud mot bruken av mikroplast i kosmetikk- og pleieprodukter.
USA og fem andre land har allerede forbudt mikroplast i skjønnhetsprodukter. De skandinaviske landene og Spania er ikke blant dem.
 
Med utsikten til så store mengder plast i havene, tyder mye på at man i stedet for å fokusere på å få ryddet opp, bør fokusere på å finne løsninger som hindrer at det kommer mer plast i havene.

De neste ti årene kommer vi til å kaste like mye plast som vi har gjort de siste 60 årene.

 
 
Annonse
Annonse

Siste nytt

Ny finanslov på vei

Covid-19: Málaga sier god natt kl. 23.00

Covid-19: Stabil utvikling på Costa del Sol

Axarquía får Spanias tredje lengste hengebro

Covid-19: 31 millioner vaksiner til Spania

Covid-19: fortsatt lave smittetall på Costa del Sol

Annonse
Annonse

Les også

Covid-19: Grensene lukkes i flere andalusiske byer

Skrevet av Det Norske Magasinet

Siste skål klokken 22.30 på Costa del Sol

Ny finanslov på vei

Det grunnleggende du trenger å vite om tilbakebetalingsprosent og omsetningskrav på nettkasinoer

Covid-19: Málaga sier god natt kl. 23.00

Covid-19: Stabil utvikling på Costa del Sol

Axarquía får Spanias tredje lengste hengebro

Annonse

Les også

Covid-19: stabile smittetall i Málaga

Skrevet av Det Norske Magasinet

Black Friday slår alle rekorder

Skrevet av Det Norske Magasinet

87 prosent i Málaga overlever brystkreft

Skrevet av Det Norske Magasinet

Regn inntil fredag

Skrevet av Det Norske Magasinet
Annonse

Markante prisstigninger på biler fra nyttår

Skrevet av Det Norske Magasinet

Julebelysningen klar på Calle Larios

Skrevet av Det Norske Magasinet

Massiv vaksinasjon mot influensa

Skrevet av Det Norske Magasinet

Den skjeve siden Martin Rance

Skrevet av Henrik Andersen
Annonse
Annonse
Annonse