|
||||
|
Jeg har hatt ferie. På Costa del Sol. Sammen med en flokk gjester dro jeg ut for å være turist på min egen hjemkyst, og jeg gjenoppdaget hvor lekkert det er her, særlig om sommeren når asfalten damper, sanden på stranden brenner – dessverre om kapp med et par skogbranner, men luften er tung av os fra frityrstekingen av ansjoser og grillede sardiner som nå - politisk korrekt - grilles over båter av metall. Disse duftene i kombinasjon med sololje, hav og god, gammeldags uforurenset luft som svært få områder har, er for meg Costa del Sol. Den duften jeg forelsket meg i da jeg gikk ut av et charterfly for så lenge siden at flyet var en Caravelle med inngangen helt bakerst i flyet og der det fortsatt var lov å røyke ombord. Med en slik innstilling kjørte mine gjester og jeg til Torremolinos – ja, ja, jeg vet godt at det ikke akkurat er globetrotter-aktig. Men er det lenge siden du har vært i Torremolinos, burde du dra dit. Det har blitt så fint. Vi spasserte langs La Carihuela. Her er det i dag mange suvenirbutikker noe bare jeg var lei av, mens fiskene på Casa Juan var så ferske som alltid, og det lille kapellet ved parallellgaten til strandpromenaden fortsatt har åpent til langt ut på kvelden. Vi tente et lys. Samtidig danset spanjolene fortsatt til vuvuzela’ene og sin tekstløse nasjonalsang, Rafael Nadal fikk enda en Wimbledon-salatskål, og Alberto Contador syklet også i år opp Champs Elysee iført en gul t-skjorte. Katalanerne forbød tyrefekting, noe som førte til at alle aficionados gikk i spinn og i selvforherligelse beskyldte samtlige katalanere for å være imot tyrefekting bare fordi de ønsker katalansk selvstendighet. Kanskje er det noe i snakket, for politikerne overså dessverre et forbud mot såkalte correbous, - som er okseløp og andre seanser der man for eksempel binder halm på hornet til oksene og tenner på eller så følger man dyrene ned til havnen for selv å hoppe til side, mens oksen faller i vannet. Det er åpenbart ikke dyrplageri. Vi var også i Marbella. Gibraltar kunne mine gjester nå selv dra til. Men uansett hva man mener om klippens tilhørighet til Storbritannia eller Spania, så er den en av flere utfluktsmål. I den spanske nabobyen La Linea vil ordføreren nå innføre veiavgift for å la folk kjøre gjennom byen fordi alle bare kjører gjennom og bruker veiene, men ikke bruker penger. Vi tok toget til Madrid. Fin tur på flotte og svært raske tog som transporterte oss til sentrum av hovedstaden. Mine gjester var bare skuffet over at man slett ikke kunne merke at vi kjørte i 300 km i timen. Tilbake igjen samme kveld. Uansett mangelen på støy og slingring, så har AVE-en virkelig brakt Málaga svært mye tettere på Madrid. God lesning, Jette |









