Månedsmagasinet på Costa del Sol
 jordskaelv
I kjølvannet av jordskjelvene i januar som kunne merkes i store deler av Andalucía, har Det Norske Magasinet satt seg fore å undersøke hva som egentlig skjer når slike jordskjelv oppstår.
 
Jordskjelv – et forunderlig naturfenomen
Et jordskjelv forårsakes av et plutselig utbrudd av energi i jordens øvre lag. Dette plutselige utbruddet av energi oppstår som følge av gnisninger mellom jordens tektoniske plater som støter mot hverandre. Det skapes et enormt trykk som fører til voldsomme og plutselig oppståtte bølger av energi. Det er disse bølgene som skaper rystelsene under et jordskjelv. Skader som følge av jordskjelv skyldes derfor vibrasjoner i jorden, også kalt seismiske bølger. Noen av disse vibrasjonene er så kraftige at de kan ha ødeleggende virkning på jordens overflate i nærheten av det området der jordskjelvet har oppstått, altså jordskjelvets episenter. Avhengig av jordskjelvets størrelse kan vibrasjonene fra dette gi virkninger i form av skader som kan ha vidtrekkende konsekvenser.
 
Seismologer som beskjeftiger seg med forskning på jordskjelv, benytter seg av to skalaer for å beskrive et jordskjelv. Den ene skalaen er Richter-skala, utviklet av den amerikanske seismologen Charles Richter på 1930-tallet. Denne skalaen er et uttrykk for jordskjelvets styrke som måles av måleinstrumenter, seismografer, ved å registrere rystelsenes intensitet. Richter-skalaen brukes derfor til å måle hvor kraftig et jordskjelv er. På denne skalaen klassifiseres jordskjelv ut fra en styrke på 1-9, der styrke ni svarer til energiutslippet fra 36.543 atombomber. Faktisk har ikke skalaen noe maksimum, men skjelv på over 9,5 anses for geofysisk umulige, fordi spenningene vil utløse et skjelv før de blir så kraftige. Skalaen er logaritmisk, noe som betyr at for hvert trinn et jordskjelv stiger på Richter-skalaen, svarer dette til at rystelsene fra jordskjelvet blir ti ganger større. Jo lenger vekk fra episenteret det måles, jo mindre vil jordrystelsene være.
 
Den andre skalaen som brukes for å klassifisere et jordskjelv er Mercalli-skalaen, utviklet av den italienske jordskjelvsforskeren Mercalli. Denne intensitetsskalaen beskriver et jordskjelvs virkning på mennesker, natur og bygninger i 12 trinn der trinn to er knapt følbart og trinn 12 tilsvarer ”altødeleggende”. Den fungerer slik at seismologer utfra folks beretninger om opplevelser av et jordskjelv lager et kart over hvordan dets intensitet ble merket i forskjellige områder rundt episenteret. Slike opplevelser kan nemlig være svært forskjellige, avhengig av lokale forhold slik som undergrunnens geologi som enten kan forsterke eller minske rystelsene og intensiteten av et jordskjelv.
 
Virkningene av et jordskjelv er altså avhengig av dets størrelse, styrke, avstanden til jordskjelvets episenter og bunnforholdene på stedet. Rystelsene fra et jordskjelv kan føre til dannelse av revner i grunnen, framkalle forandringer i landskapsnivået, endre elveløp og utløse stein- og jordskred. En spesiell virkning som et undersjøisk jordskjelv kan forårsake, er en tsunami som kan bevege seg tusenvis av kilometer før den stilner av og dermed forårsake skader langt unna jordskjelvets episenter.
 
Forutsigelse og forebygging mot jordskjelv
Lenge har man forsøkt å finne en måte å forutse hvor, når og med hvilken styrke jordskjelv forekommer. Forskerne ved det spanske geologiske instituttet i Granada (Instituto Geográfica Nacional – IGN) har likevel innsett at naturens fenomener aldri vil kunne forutses og at det heller ikke kan øve innflytelse på naturens gang. I stedet arbeider de med statistiske utregninger av sannsynligheter med det formål å lage antakelser om hvor et jordskjelv vil finne sted, samt hvor kraftig det kan forventes å være.
 
For å forebygge virkningene av et jordskjelv og eventuelle ødeleggelser som det kan medføre, er en stor del av arbeidet for de ansatte ved instituttet i Granada å gi gode råd til staten, kommuner og private firmaer om hvilke bygningskonstruksjoner som er best for å sikre måt jordskjelv. Dessuten utarbeider de manualer som beskriver, hvordan man oppfører seg korrekt og sikrest før, under og etter et jordskjelv, i tillegg til at de også samarbeider med nødhjelpskorps. Når det vanligvis er få omkomne ved kraftige jordskjelv i bebodde områder, skyldes det ofte velkonstruerte bygninger som kan tåle de voldsomme rystelser fra naturen.
 
Jordskjelv i Andalucía
Den sørøstlige delen av Spania er den mest aktive jordskjelvssonen på den iberiske halvøya. Jordskjelv er derfor ikke et ukjent fenomen på disse kanter og rundt de andalusiske- og marokkanske kystene. De jordskjelv som kan merkes i Andalucía, forårsakes av gnisninger mellom de europeiske- og afrikanske kontinentplatene. Slike friksjoner er vanlige, men flesteparten av dem merkes ikke. Faktisk oppstår det årlig ca. 1 millioner jordskjelv på hele kloden, tilsvarende ett hvert 30. sekund, og i jordens antatt eksistens på ca. 4,6 milliarder år, har klodens indre aldri vært helt i ro. Men selv om jordskjelv registreres så ofte, er det bare rundt 3.000 skjelv som er store nok til at mennesket kan merke dem, og bare ca. 100 av disse får jordoverflaten til å bevege seg. Ytterligere kan det tilføyes at bare ca. 20 av de mange årlige jordskjelvene er kraftige nok til å framprovosere store forandringer og ødeleggelser på jordens overflate. IGN registrerer med sine seismografer konstant rystelser, men som det framgår av bildet, er flesteparten av disse jordskjelv med en styrke på under fire på Richter-skalaen, hvilket tilsvarer jordskjelv av lett styrke som merkes av de fleste, men som bare forårsager små skader.
 
Et historisk overblikk
Gjennom historien har den iberiske halvøya vært rammet av en rekke destruktive skjelv. Det største på den iberiske halvøya skjedde i år 1755 og går under navnet Lisboa-skjelvet. Episenteret for dette skjelvet lå i Atlanterhavet, sørvest for Cape San Vicente i Portugal med en anslått styrke på mellom 8,5 og 9,0 på Richter-skalaen. 50.000 mennesker omkom som følge av skjelvet. Det kraftigste jordskjelvet de siste 100 årene var i mars 1954 med en styrke på 7,8 på Richter-skalaen. Det forårsaket likevel ingen skader, ettersom det hadde episenter langt ute på havet og dypt nede i jorden. I februar 2004 rammet et kraftig jordskjelv med en styrke på 6,1 på Richter-skalaen i nærheten av Alhucemas – altså i samme område som jordskjelvene i januar i år. Dette skjelvet krevde mer enn 200 ofre. Tre år etter, i februar 2007, traff nok et kraftig jordskjelv den iberiske halvøya med en styrke på 6,3. Denne gangen var episentret sørøst for Cape San Vicente, og det kunne merkes i det meste av provinsen med en styrke på 4. Jordskjelvet 25. januar 2016 var det kraftigste av en lang rekke med skjelv som ble registrert i området rundt den iberiske halvøya i januar med en styrke på 6,3 på Richter-skalaen. Heldigvis ble det ikke registrert alvorlige skader som følge av skjelvet.

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.