Det misvisende skiltet.

Av Ángel M. Almagro

Mange lesere lurer ofte på hvordan det er å ha bil i ”Syden”, og hvilke kjøreregler som gjelder. De har kanskje selv opplevd noe konkret, eller har en venn som har sagt hvordan det fungerer her i våre trakter. Skal man lage en fullmakt til førerne dersom man låner bilen til familien og/eller venner når de er på ferie? Er det så nøye med forsikring bare for å kjøre fram og tilbake fra stranden? Og sist, men ikke minst: Hjelper det å klage hvis bilen blir urettferdig tauet bort? DNM gir deg de riktige svarene.

Kjøring med andres bil
Hva man skal gjøre hvis andre, være seg familie eller venner, låner bilen for kortere eller lengre perioder? En av leserne har fått høre at man ikke har lov til å låne bort bilen sin til andre uten at bilens eier har skrevet fullmakt. Denne skal vise at personen som låner bilen, har eierens samtykke. Hvis ikke, blir bilen tauet bort og eieren bøtelagt. Vi har også fått et forslag på fullmakten på spansk, og at det bør følge kopi av førekort og pass til alle personene i fullmakten. Er så dette riktig?

Svaret er enkelt: nei. Eier man en bil i Spania, kan man fritt, og uten videre forklaringer, låne den ut til den personen man vil. Hun/han kan kjøre i landet så mye han/hun orker, så lenge to viktige betingelser er til stede: at føreren har rett til å kjøre i Spania med førekortet sitt, og at forsikringen dekker andre enn eieren som førere. Det var vakthavende konstabel ved Guardia Civils presseavdeling ved hovedkontoret i Madrid som svarte på DNMs spørsmål. Han opplyste om at det føreren har plikt til å undersøke, er om forekortet sitt er gyldig i det landet han skal besøke, og at han er berettiget til å kjøre den relevante bilen ifølge forsikringen. Dersom en betjent stopper oss og vi ikke eier bilen, kan han med loven i hendene be oss vente til han forsikrer seg om at bilen ikke er meldt stjålet. Etter loven må en bil nemlig meldes stjålet så snart som mulig etter hendelsen. Denne sjekken er det eneste betjenten kan gjøre dersom resten er i orden og han ikke mistenker noe kriminelt. Punktet om bilen og forsikringen er i orden, kommer vi tilbake til.

Frivillig med fullmakt
Lederen for Guardia Civils trafikkavdeling i Málaga, som er godt kjent med problematikken rundt utenlandske førere på kysten, fortalte vennlig at man må for all del skrive en fullmakt som viser alle som kan disponere kjøretøyet, dersom man synes det er beroligende. En annen sak han råder til, er å skrive seg inn i førerregisteret dersom man bor og kjører deler av året i Spania. Det er ikke lenger obligatorisk å gjøre det, og det norske førerkortet er fullt gyldig i Spania. Dersom man ønsker det, kan man også få spansk førekort. Dette gjøres ved personlig oppmøte mandag til fredag mellom kl. 9 og 17 mand.-tors., fredager 9 til 14. Sommertiden (midten av juni til midten av september) mellom 8:30. Adressen er Avenida Mauricio Moro, Edif. Américas, ikke langt fra busstasjonen.

En meget viktig presisering, er forskjellen mellom å kjøre en annens bil i Spania, og krysse landegrenser med den. Mens kjøretøyets eier ikke trenger noe videre forklaring for å la en annen (berettiget) fører kjøre bilen, er det nettopp helt nødvendig å vise tilstrekkelig informasjon ved grensen dersom man ikke vil risikere at bilen blir tatt i forvaring. Grensepolitiet i Europa gjør en stadig større innsats mot biltyver, og er derfor meget strenge med hvem som kjører en bil. Blir man stanset, må man dokumentere at man har lov til å kjøre bilen, og her er både fullmakt og kopier av id-kort nødvendig.

Er alt med?
Det er aldri hyggelig å mangle papirer i en politikontroll eller ved en liten ulykke. Sjekk gjerne om du har orden i sysakene!
Gyldig førerkort
Vognkort
Papiret/klistremerket fra EU-kontroll (periodisk kjøretøykontroll) om bilen må ha det.
Obligatorisk forsikring (ansvarsforsikring)
Kvittering for betalt forsikring (OBS! Polisen er ikke tilstrekkelig uten dette.)
Gyldig id-kort, eller pass

Forsikring
Tina Vaabengaard, konsulent ved forsikringsmeglerfirmaet Kaas og Kirkemann, føyde til en viktig detalj. I Spania har ektefellene helt forskjellige etternavn, fordi ingen bytter etter giftermålet, og det ville ha betydd at alle spanjolene måtte ha liggende en fullmakt for å la maken kjøre bilen hvis dette med fullmakten stemte. Loven gjør ingen forskjell på førernes opprinnelse (det ville stride mot grunnloven).

Når det gjelder hvem som kan faktisk kjøre bilen i forhold til forsikringen, fortsetter Tina, er det ingen generell regel, så man må sjekke hva som står i sin egen polise. Tidligere var det nokså store forskjeller mellom poliser for bestemte, navngitte førere (nominados) og ubestemte, ikke navngitte førere (no nominados). I dag er prisene nærmest de samme for begge typer, og de fleste forsikringer tillater alle førere eldre enn 27 år og med minimum to år gammelt førekort. Men glem ikke å ringe til din forsikringskontakt for å vite nøyaktig hvem din forsikring gjelder for. Det er også enkelt og greit å utvide dekningen for de aktuelle førere hvis det er nødvendig, avslutter hun.

Det er kanskje unødvendig, men vi minner våre lesere om hvor viktig det er å kjøre med forsikringen i orden. Det forekommer stadig ulykker hvor et av kjøretøyene ikke har forsikring, og i tillegg til de tragiske konsekvensene det kan føre med seg, er det mye å tape hvis man blir tatt av politiet. I Spania er å kjøre uten forsikring ikke bare en sivil overtredelse av loven om personforsikring, men også ifølge straffeloven. Stopper politiet (hvilken som helst av de tre som finnes i Spania) deg som ikke har forsikring på bilen, blir det umiddelbar inntauing med påfølgende rettssak, i tillegg til boten, som er på alt fra 610 til 2 600 euro. I noen tilfeller kan man få bilen ut hvis man viser gyldig forsikring, men dommeren kan også bestemme å forsegle bilen for en tidsperiode, vanligvis mellom et og tre år. Sitter du i en bil som ikke har forsikring, kan det bli dyrt dersom du kommer ut for en skade, for intet selskap vil betale for behandling.

Det hjelper å klage!
Til slutt kommer en solskinnshistorie:
Selv om parkeringsreglene ikke avviker nevneverdig mellom Norge og Spania, er det noen forhold som er så forskjellige, at det er viktig å være litt observant. Vår spanske sekretær fikk bilen tauet bort av en ivrig, lokal politimann i Fuengirola en kveld i april 2005. Stedet var en blindgate ved feria-plassen, hvor det stod et skilt som forbød parkering på gatemarkedsdager. På hjørnet ved nærmeste blokk, cirka 3 meter høyt, var det et utkjøringsskilt (vado), med håndskrevet nummer, og det var dette som var grunnlaget for boten på 90 euro, pluss 66 i inntauingsavgift. (BILDET AV OFFISIELL VADO)

Hva gjør man så? Betale uten å mukke må man nesten, dersom man vil ha bilen ut av forvaringen, men er man urettferdig behandlet, har man alltid gode sjanser til å lykkes i de mest innviklede sakene. Den flittige sekretæren betalte 66 euro og fikk bilen tilbake, og dro sporenstreks til åstedet for å sjekke om det fantes en utkjøring ved fortauet hun hadde parkert i. Det gjorde det ikke der hun hadde parkert. Hun fotograferte gaten, fortau, og skiltene og skrev en kortfattet klage til kommunen, hvor hun ba om å få boten fjernet og inntauingsavgiften tilbakebetalt. Alle bekjente, til og med politivenner, sa at det var for mye barnetro å forvente penger tilbake fra administrasjonen, siden tauebilen er fra et privat selskap, som opererer etter politiordre. Hun sendte like fullt skrivet 15. april 2005, og betalte selvfølgelig ikke boten til kommunen.

Litt over fire måneder senere kom det et svar fra kommunen med mye byråkratisk snakk. Der kom det fram at de ville bare uttale seg om boten, og at riktig nok gjaldt det et ikke-offisielt utkjøringsskilt. Derfor slettet kommunen boten, og var dermed ferdig med saken. 66 euro kan kanskje glemmes raskt, men ikke følelsen av å bli urettferdig behandlet. Få uker senere var sekretæren igjen parat med pennen, og i et kortfattet skriv ba igjen kommunen om å få tilbake de 66,12 euro hun måtte betale for å få en ulovlig tauet bil, slik som kommunen selv hadde slått fast i svaret.

Denne gangen kom det ingen tilbakemelding fra kommunen, og Lina skiftet til utmattelsesteknikk. Hver gang hun gikk forbi lokalpolitiet, var hun innom og spurte om hennes sak. Etter flere ”under behandling”-svar, fikk hun en dag høre at mappen var borte, så det var dessverre ikke mulig å fortsette saken. Men hun hadde tatt kopi av alt, og neste morgen var hun igjen i ekspedisjonen og leverte papirene.

I januar 2006 fortsatte hun med samme besøksteknikk, og hun fikk høre at det var en langsom saksbehandling, og det var bare å vente. En dag Lina kom innom for å høre hvordan det gikk, var politisjefen til stede, og hun overhørte at det var jo noe som aldri hadde skjedd før, at noen krevde inntauingspengene tilbake. Det kunne tolkes som om ingen kunne få det heller. Et ytterligere besøk og et par måneder senere, får Lina en telefon fra kommunen, hvor hun bes oppgi kontonummeret sitt. Dagen etter får hun en innbetaling fra Fuengirola kommune, med tekst erstatning tauebiltjeneste, men uten referansenummer. Beløpet var nettopp 66,12 euro! Ikke noe offisielt svar, men penger i kassa. Moralen blir derfor: det er best å ikke gi seg.

Bilen stod parkert her.