 | |
Jobbtilfredshet henger i stor grad sammen med medarbeidernes følelse av trygghet og selvstendighet i jobben, gode kollegaforhold og meningsfulle jobber. Økt tilfredshet og trivsel i jobben kan bidra til bedre helse, livskvalitet, yteevne, stabilitet og sannsynligvis bedre samarbeidsevne hos enkeltindividet. Ikke uventet er en fast jobb et av nøkkelelementene for å kunne ta opp boliglån og ikke minst sikre seg økonomisk trygghet. Nettopp derfor er det interessant å se på hvorvidt spanjoler trives med arbeidsoppgavene og arbeidsformen, og føler seg trygge i jobben. At temaet har til stadighet blir undersøkt, kan man være sikker på.
Ikke uventet er det flest yngre arbeidstakere med lite erfaring og ufaglærte som må ta til takke med jobber av begrenset varighet. I en nylig publisert undersøkelse fra Secretaría Confederal de la Juventud (Fagforeningenes ungdomsorganisasjon) viser at 2 av 3 arbeidere under 30 år arbeider innen servicesektoren, og at lønningene for denne aldersgruppen utgjør i snitt kun 64% av den spanske gjennomsnittslønnen på 1.478 euro (brutto) i måneden. Blant de spurte oppga 24% at de var svært misfornøyde med lønnen, mens 15% oppga ubekvem arbeidstid som det største minuset ved jobben de utfører. Av de spurte hadde hele 71% temporære kontrakter, og kun 4% av disse hadde selv valgt denne kontraktstypen fremfor fast jobb.
Tidligere i sommer hadde avisen El Pais som hovedoppslag at kun 46% av spanjolene er fornøyde med jobbene sine. Undersøkelsen var utført av Kelly Services, og har tatt for seg arbeidstakere i hele Europa. 64% av spanjolene sier i tillegg at de ikke er fornøyd med lønningene sine. Siden euroen ble den nye valutaen i 2002, har prisene i enkelte sektorer doblet seg, mens lønningene i stor grad har forblitt på det samme nivået. De med størst jobbtilfredshet befinner seg i følge Kelly Services i Skandinavia, Frankrike, Italia og Sveits. Her ligger jobbtilfredsstillelsen på over 50%.
De punktene spanjolene sa seg mest fornøyd med i undersøkelsen, var samholdet og arbeidstiden. Hva arbeidstid angår så strider dette med tidligere undersøkelser, som har antydet at flertallet av spanjolene ønsker å avskaffe siestaen da den gjør at mange i realiteten jobber gratis, og jobber langt flere timer enn de egentlig bør, ettersom det vil ta for lang tid å reise hjem i disse timene midt på dagen. Undersøkelsen er lagt ut i sin helhet på internett, og har kategorisert resultatene etter blant annet region og kjønn. Aragón har de beboerne som er mest fornøyd med sin arbeidshverdag, der gir beboerne sine jobber i gjennomsnitt 7.4 av 10 poeng. Galicierne er de som er mest misfornøyd, de gir bare 6.34 poeng. Andalucía belønner sine jobber med 6.6 poeng, og havner dermed omtrent midt på statistikken. Verdt å merke seg er at de med universitetsutdannelse er mer fornøyd med jobben sin enn de uten, og aller mest fornøyd er de kvinnelige lærerne.
En sentral forsker som studerte motivasjon i arbeidslivet er ikke helt ukjente A.H. Maslow. Han la i 1954 frem en teori om behovenes hierarkiske oppbygging. Han legger, i korte trekk, de mest grunnleggende behov til grunn, og ender opp med individets særegne behov øverst i pyramiden. Hans teori har i ettertid vist behovet for en individuell og differensiert belønningsmodell i organisasjonene. Noe som eksperter mener er svært fraværende i den spanske ”jobbrealiteten”. Svært mange ser seg fornøyde – så lenge man har penger til å dekke det mest nødvendige, og setter likhetstegn mellom økonomisk trygghet og personlig tilfredshet med tildelte arbeidsoppgaver.
En annen kjent professor innen organisasjonspsykologi, Hertzberg, mente at dersom alle forhold legges til rette med gode lønninger, gjennomførte gode mellommenneskelige forhold og gode fysiske arbeidsforhold, vil man bidra til å forhindre mistrivsel, men man er ikke sikret trivsel. Nettopp dette har flere store internasjonale selskaper opplevd, som har flyttet deler av eller hele deres europeiske divisjoner til Spania hovedsakelig av økonomiske årsaker. Trenden har vist at svært mange store firmaer de siste årene har sett på Spania som et gunstig land å drive fra, samtidig som at det har vært god tilgang på kvalifisert personale. Men kun mindretallet av disse klarer å beholde sine nordeuropeiske ansatte over tid, til tross for at disse til en viss grad får bedre økonomisk kompensasjon enn sine spanske kolleger som gjør samme jobben, samtidig som at turnover blant de spanske ansatte er forsvinnende liten. Årsakene til dette er selvsagt ikke endimensjonale. Men det sentrale kan være at man ut i fra kulturelle betingelser ser ulikt på hva som er viktig i en jobb, og dermed opplever utilfredshet på forskjellige måter. Dersom arbeidsgiver gir interessante arbeidsoppdrag, varierende oppgaver samt ros og anerkjennelse for godt arbeid, bidrar dette i sterk grad til god trivsel på arbeidsplassen. Mangler noe av dette, vil dette ikke nødvendigvis resultere i mistrivsel. Man vil i stedet kunne snakke om ikke trivsel på arbeidsplassen. Og spanske arbeidsgivere er ikke kjente for å verken skryte mye eller gi den enkelte arbeidstaker mye variasjon i arbeidsoppgavene samt personlig eller faglig frihet.
En velkvalifisert skandinavisk ansatt, enten her eller i Skandinavia som ikke ser seg fornøyd i stillingen, verken lønnsmessig eller innholdsmessig, velger svært ofte å være aktiv i jakten på andre oppdragsgivere som kan tilfredsstille de personlige behovene bedre enn den arbeidsgiveren man har vært tilknyttet til. Slik er det i langt mindre grad hos spanske ansatte. Her i Spania opplever man en enorm interesse for stillinger som tilbyr en viss grad av stabilitet, hvilket her er synonymt med faste kontrakter, noe de fleste multinasjonale firmaer tilbyr. Denne forskjellen på ansattes behov og reaksjonsmønster har overrasket flere store konserner som har samlet sine europeiske kontorer i Spania. Våre kilder, som ønsker å være anonyme, forteller at man snakker om over 100% turnover i året i skandinaviske, administrative avdelinger baserte i Spania. Noe som i beste fall kan karakteriseres som et stort organisatorisk problem for firmaene det dreier seg om.
I enhver organisasjon vil det være motstand mot forandringer. Det kjente er trygt, mens nye utfordringer kan av enkelte oppleves som krevende og for utfordrende. At utsagnet ”ting tar tid” stadig er fremtredende viser at det til tider kan være komplisert å gjennomføre endringer. Det vil alltid dukke opp uforutsette ting, samtidig som de ulike partene vil oppleve situasjonen de står i vidt forskjellig. Og nettopp dette viser kanskje noen av de største jobbkulturelle forskjellene mellom skandinavere og spanjoler.
| Lei av jobben din? Eller bare på leting etter drømmejobben? Sjekk ut disse nettsidene. Hovedsakelig er dette jobber for spansktalende, men svært mange spanske firmaer leter etter språkdyktige medarbeidere www.trabajos.com www.infojobs.net www.empleate.com www.primerempleo.com www.empleo.universia.es |
Bo i Spania | Oktober 2005
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
