 Ulykke | |
Daglig leder ved kjøreskolen TAC i Barcelona, Alfonso Diaz, mener mange spanske bilførere mangler nødvendig teknikk og sjåførkultur. Mange er ikke kjente med sin egen bils tekniske muligheter som ABS-bremser eller hvordan man kontrollerer stabiliteten, og de vet heller ikke hvordan de kan bruke bilen optimalt for å kjøre sikkert. Når det gjelder kjørekultur, ser jeg ofte eksempler på at noen legger seg i venstrefilen og ikke overstiger 80 kilometer i timen, sier han. Dette skaper svært farlige situasjoner når man begynner å kjøre forbi – på høyre side. Noe annet er at mange legger seg like bak en lastebil som kjører i 120 kilometer i timen. Hvordan kan man vite om denne plutselig bremser? Konsentrasjon er viktig, og man må tenke på helheten, ikke bare enkeltsituasjoner når man kjører. Tenker man større, behøver man ikke drive med kontinuerlig unna-manøvrering i farlige situasjoner.
Han mener den praktiske kjøreopplæringen bør være mer overveiende, trygghetsorientert og mer solid enn den er i dag. Å ta førerkort er en betydelig investering, sier han. Men for at investeringen skal gi avkastning, bør det legges mer fokus på opplæringens innhold og å hjelpe eleven til å bli en dyktig sjåfør, ikke bare å kunne bestå en førerprøve, men å kjøre trygt, og kunne sikre seg selv og omgivelsene.
Tidligere racerkjører og nå opplæringsansvarlig for motorjournalister, Luis Villamil, mener myndighetene må ta mer ansvar. Det er ikke sjåførens vilje det står på, men svært mange har problemer med å håndtere både bilen og veiene, sier han. Selv ikke de beste elevene ved kjøreskolene har kjennskap til det som er nødvendig for å kunne kjøre med en minimum garanti for sikkerhet. Kombinasjonen lite kjørekunnskap og høy fart er, ikke uventet, en livsfarlig kombinasjon. Jeg observerer at man har blitt langt strengere med å kontrollere at sjåfører bruker bilbelte, ikke snakker i mobilen og ikke minst sjekker alkoholnivået. Dette er nytt, men ikke en løsning i seg selv, man må bli mer bevisste hvilke farer man kan utsettes for, ikke bare hvilken straff man kan få om man blir stoppet av politiet.
Mangel på oppmerksomhet skaper svært mange ulykker. Det er enkelt og ikke minst billig å legge skylden for ulykkene på den enkelte sjåfør, men det er ikke nok til at veimyndighetene kun vektlegger å sikre farlige punkter. Min oppfatning er at man burde legge langt større vekt på trafikkopplæring allerede hos små barn, slik at de lærer å bevege seg i trafikken. Og selvsagt er trygghetsopplæring et viktig punkt hos kjøreskolene.
Direktør for utdanning ved trafikkmyndighetene i Barcelona, Antoni Riu, mener at spanske sjåfører har blitt bedre bilførere de siste årene. Og dette bekrefter statistikkene. De siste 13 årene har den spanske bilparken økt med 10 millioner biler, og til tross for denne økningen, har antall ulykker gått ned. Men dette betyr ikke at vi kan se oss fornøyde, sier han. Bare se på våre europeiske naboer som har langt bedre statistikker.
For å skape en stadig sikrere trafikk, har man nå innført prikkbelastninger og mer kontroll. Men Rui mener at holdningskampanjer er det absolutt mest effektive virkemidlet. Veiene har blitt bedre, og ikke minst skyldes dette at antall veier med doble filer har økt betraktelig. Men dette gjelder stort sett bare større veier. På småveiene her i Spania gjenstår det mye arbeid. Et at de største problemene her i Spania er at man kjører for fort på veier som ikke er tilrettelagt for høye hastigheter, sier Rui. Kjører man i 120 kilometer i timen på en landevei, har man ikke kontroll over bilen. Dette er kalde fakta. Og det er her den største forskjellen på ulykker i Spania og i de andre europeiske landene ligger. I andre land kjører man saktere på veier som ikke er tilrettelagte for høye hastigheter.
Verdensmestre på vei sørover
Det er beviselig dobbel så stor sjanse for å bli drept på spanske veier som i Norge, viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Derfor er det kanskje ikke så rart enkelte hevder at om alle kjørte som nordmenn, ville verden bli tryggere å reise i. Men du verden for en lettvint konklusjon dette er.
Enkelte lever i illusjonen om at spansk politi ser på fartsgrensene som veiledende. Men å slå ut med armene og late som man ikke forstår problemet dersom man blir stoppet, er selvsagt til liten nytte. Så langt har det vært langt mellom fartsbegrensningsskiltene. Det betyr likevel ikke fri fart. Her i Spania tar nå politiet førerkortet fra raske ferierende nordmenn og sender det først hjem til Norge etter at synderne har gjort opp boten. Blir man bøtelagt, kan man velge å betale boten kontant, noe som gir en rabatt på boten. Hvor stor avhenger selvsagt av hva man bøtelegges for. Men å slippe unna, det kan man bare glemme.
NAF mener at nordmenn ofte opererer med to sett kjøreregler: Et i Norge og et annet når man kjører i utlandet. Det er nettopp derfor svenskene er så redde for å ferdes på E6 rett sør for Svinesund. De er redde for å møte stressede verdensmestere på vei mot kontinentet i altfor høy hastighet.
Hver dag sovner minst 500 norske bilister bak rattet mens de kjører. Det viser en beregning fra Transportøkonomisk institutt Å sovne mens man kjører, er en av de aller største risikofaktorene for ulykker, sier forskningsleder Fridulv Sagberg. Ifølge rapporten dupper sjåførene oftest av på rette strekninger med god veistandard. Noe man selvsagt finner flere av i det øyeblikket man begynner å kjøre utenfor Norge.
Risikoen for å sovne er størst ved nattlig kjøring, men vi ser også en topp for søvnrelaterte ulykker på ettermiddagen, for eksempel når trette sjåfører er på vei fra jobben, eller på lange ferieturer. I gjennomsnitt dør ett menneske hver uke på norske veier som et resultat av at bilføreren sovnet, mens rundt regnet 400 personskadeulykker hvert år skyldes søvn eller tretthet, ifølge forskerne. I nesten 80 prosent av ulykkene har sjåførene prøvd ulike ting for å holde seg våkne, mest vanlig er det å åpne vinduet.
En undersøkelse foretatt blant 1.750 firmabilbrukere i fem europeiske land, viser at nordmenn er de mest aggressive bilistene, ifølge Lastebil-Extra. Hele 68% av de norske bilførerne som ble intervjuet i denne undersøkelsen har selv innrømmet å ha oppført seg aggressivt. Franske bilister kommer nærmest nordmennene, med engelske bilførere på tredjeplass på denne lite flatterende rankingen. Nederland har de mest sindige bilførerne, og bare halvparten av disse har kjørt aggressivt.
Blant alle de spurte var det et klart flertall som mente at italienerne var de verste sjåførene som gruppe, tett fulgt av franskmennene. Uforskammede håndsignaler er den mest vanlige reaksjonsformen, viser undersøkelsen, som er foretatt av selskapet Leas Plan, som administrerer vel 500.000 biler i 24 land rundt om i verden.
Norske bilførere benytter seg i vesentlig grad av hissige håndsignaler for å gi uttrykk for sin irritasjon, mens spanske bilister i langt større grad bruker verbal utskjelling når de skal fortelle hva de mener om andre i trafikken. Mens norske bilister hevder at de som kjører for sakte skaper størst irritasjon i trafikken, mener engelske bilførere at de som kjører for tett innpå bilen foran er de verste. Flertallet i undersøkelsen fastslår at kjøringen til andre bilister er en viktigere årsak til at de reagerer aggressivt, enn andre faktorer som bilkøer, veiarbeid eller arbeidspress.
Farlig å tenke i trafikken?
Mens du kjører bil bør du ikke tenke for hardt. Det kan redusere evnen til å få øye på potensielle problemer og reagere på en trygg måte - med opp til 30 prosent. Det er nemlig farlig å gjennomføre sammensatte mentale oppgaver samtidig som du sitter bak rattet, mener spanske psykologer. De spanske psykologene har testet 12 bilførere som kjørte i fire timer på en motorvei nord for Madrid, i en standard Citroën.
Sjåførene ble gitt en serie med mentale oppgaver mens de rullet av gårde. For eksempel lyttet de til lydbeskjeder med mer eller mindre sammensatt informasjon, og ble bedt om å gjenta dem. Dette hadde liten eller ingen virkning på kjøreprestasjonen. Verre ble det når bilførerne ble bedt å gjøre hoderegning. Å regne om fra euro til tidligere spanske pesetas var ikke bra for kjøringen. Å gi en detaljert beskrivelse av hvor de befant seg og hva de holdt på med, skapte også det forskerne kaller bemerkelsesverdige distraksjonseffekter. Enkelte av de mentale oppgavene reduserte sjansene for at bilførerne skulle oppdage potensielle problemer med nesten 30 prosent. Når sjåførene gjennomførte sammensatte mentale oppgaver, sank prosenten oppdagede mål og korrekte responser betydningsfullt, hevder forskerne.
I praksis er dette et mål på distraksjonsfeil som kan føre til trafikkuhell eller trafikkulykker. De testet også effekten av bruk av håndfritelefon i bilen samtidig med kjøringen. Det viser seg at mindre krevende samtaler er omtrent like distraherende over telefonen som med en passasjer. Komplekse samtaler, enten det er på telefonen eller med en passasjer, er farlig for trafikksikkerheten, mener forskerne. Av dette konkluder man enkelt og greit at bilførere ikke bør nøle med å be passasjerene holde kjeft, dersom de føler seg distrahert. Det gjelder å ha hjernekapasiteten klar til farlige situasjoner som kan oppstå på veien.
Vi skaffer erfaring av ulykker, men vi lærer ikke. Vi må komme bort fra at det skal være en menneskerett å ha førerkort, sier Trygg Trafikk-direktør Leif A. Ellevset. En tanke som også deles av stadig flere spanske trafikksikkerhetseksperter.
Dette mener noen av Spanias bilister om seg selv og sine medsjåfører:
Nordin, 18 år, fersk bilist.
”Jeg har nettopp begynt å kjøre, og mitt inntrykk er at noen kjører godt, og andre dårlig. Det virker som mange tar bilen når de skal på fest, og derfor skjer det mange ulykker. Bilistene respekterer ikke skiltene, særlig ”full stopp”, og da er det ikke så rart at det går galt. Jeg vil påstå at det er et alkoholproblem mest av alt, og da stort sett i helgene. Og det ser man jo på nyhetene på mandag, motorsykler som biler og med mange skader som følger. Forferdelig. Det hjelper på at det er flere kontroller, så vi får håpe de fortsetter med det.”
Marie, alder uviss, hatt lappen i 10 år.
”Stort sett kjører folk bra, jeg er en god sjåfør, har ikke hatt et uhell siden jeg fikk sertifikatet. Bank i bordet. Spanjoler kjører bedre enn engelskmenn, er min mening. Det største problemet til spanjoler er farten, når folk ikke skjønner alvoret, da går det galt. Jeg tror ikke folk innser hvor farlig det er, og det er naturlig nok flere unge mennesker som har vanskeligheter for å skjønne det. Vi som har levd lenger, vet bedre. Selvfølgelig hadde det vært bedre med større budsjetter til å lage flere kampanjer og forebygge, men det spørs vel, og jeg synes det er tatt ganske mange gode forhåndsregler.”
Pepe, 63 år, hatt lappen i en ”evighet” (ønsket ikke å la seg avbilde).
”Jeg har vært yrkessjåfør i snart 40 år, og det er flere aspekter ved det å kjøre godt eller ei. Før da var det ingen begrensninger på hvor lenge man kunne være på jobb, ikke noe lovverk eller lignende som sa når det var nok. Sjefene ville helst tjene mest mulig, og ofte var det tidsfrister som var så å si umulige å holde. Det er klart at selv om du er en utrolig dyktig sjåfør, så mister du konsentrasjonen på et tidspunkt, og da kan det og skjer det ulykker. Flere av mine kollegaer og meg selv inkludert, tok oss en brandy eller to, men det var de som ikke klarte å stoppe som virkelig kom utfor ulykker av noen slag. Jeg sier ikke at det er greit å drikke og kjøre, men alt med moderasjon, som det heter så fint. Mange unge i dag er veldig uvørne, og da er det flaksen det går på.”
Bo i Spania | Oktober 2005
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
