Av Tuva Sagbakken

Den offisielle åpningen av verdensmesterskapet i MotoGP foregår hvert år på banen Circuito de Jerez like utenfor Jerez de la Frontera. I år falt dagen på søndag 26. mars, og undertegnede dro dit med eventyrlysten i sekken og observatørbrillene på…

Folkefesten begynner alltid flere dager før. Tusener på tusener av motorsykkelfantaster i ulike grader og alle aldre finner veien til den ellers rolige og stille byen. Hoteller, pensjonater, leiligheter og rom til leie blir fullbooket måneder i forveien, for ikke å glemme campingplassene som fylles til randen av teltduker og campingvogner. Inngangsbillettene går som varmt hvetebrød, til tross for at den billigste koster 40 €. Alle har oppmerksomheten rettet mot helgens hovedrolleinnehavere; tohjulingene og de som sitter skrevs over dem og styrer de vanvittige kreftene, med dype drønn som lydeffekter. Statistene får til gjengjeld konsumere mengder av alkohol uten andre følger enn full fest og tømmermenn dagen derpå. Og alle hauser opp forventningene til helgens høydepunkt, nemlig verdensmesterskapets startskudd. Da får proffene hjulene til å spinne i opptil 285 km/t og adrenalinet koker i alle kroker i området på og rundt banen.

Spanske favoritter
Det kan ikke sies å være tilfeldighetenes fortjeneste at Spania er motorsyklistenes paradis nummer én. Etter antall spanske piloter som deltar i de tre klassene å dømme, skulle man tro at det ligger i blodet. Storfavoritten Dani Pedrosa (Honda) stilte for første gang i MotoGP-klassen (500 kubikk) etter flere suksessrike sesonger i 250-klassen, og imponerte med en solid andreplass etter italienske Loris Capirossi (Ducati). I klassen for 250 kubikk vant Jorge Lorenzo (Aprilia), og på 125 kubikk kjørte Álvaro Bautista (Aprilia) også seieren i land. Totalt skal de kjøre 17 løp verden over, for å avslutte i Valencia 29. oktober. Med andre ord, gode odds for spanjolene og vill jubel!

Elleville dager
Flere enn 130 000 mennesker var til stede på fartsfesten, og Elisabeth fra Sevilla var en av dem. – Jeg kommer hit hvert år uten unntak, og ikke bare fordi det er blitt en tradisjon på våren, men det er noe av det største vi opplever. Kjæresten min og jeg kommer på motorsykkel, og selv om vi ikke fester like hardt som da vi var yngre, er det først og fremst en helg med masse moro. Det er fantastisk, og må bare oppleves! 


Man skulle tro at brølet fra folkemassen og motorsyklene er mer fryktinngytende enn festlig, men tvert i mot gjør dette stemningen enda bedre. Familier har med nistekurver med masse god mat og drikke, ungdomsgjenger har vin på kanner og ligger henslengt i bakkene på store pledd. De ulike tilhengerne markerer hvem de holder med via hårfrisyrer, parykker, capser, t-skjorter, bannere og flagg. Det synges og skråles, og latter og heiarop høres overalt. Området er også godt overvåket av helikopter og politi, og arrangørene informerer om viktige ting på speakeren, så det er en trygg og kontrollert ramme rundt arrangementet. Da løpene er over og vinnerne blitt hedret, blir vi påminnet via høytaleren at det viktigste er å komme sikkert hjem, så ta fram tålmodigheten og ikke press. Det går sakte, men overraskende bra. Sola skinner, og noen velger å ta etterfesten på stedet. Blant annet en familie som har kommet fra Asturias. -Vi orker ikke stille oss i kø, det er jo bare å nyte alt til siste stund.
Mens de skåler i kald øl, ser de i stedet på karavanen av motorsykler som i fugleperspektiv ligner Midgardsormen i størrelse, som beveger seg fra Jerez med smil rundt munnen.
De fleste har nok startet nedtellingen til neste års folkefest allerede, og antakelig har de ilagt en stopp i Valencia i oktober. Det er sikkert at dette gir mersmak. 
Sjekk ut nettsidene: www.circuitodejerez.com