Av Harald Roald 

I sentrum for mye av den oppmerksomheten som er rettet mot gjengdannelser i Spania de seneste årene, står de motstridende gruppene Latin Kings og Las Ñetas, gjenger som begge i hovedsak består av medlemmer med røtter fra Latin-Amerika.

Konflikten mellom disse to gjengene tilspisset seg i oktober 2003 da det 17 år gamle Latin Kings –medlemmet, Ronny Tapias fra Colombia, ble drept av tre dominikanske medlemmer av den rivaliserende gruppen Las Ñetas. Ifølge ferske tall står Latin Kings og Las Ñetas for mellom 2-5% av all kriminalitet som blir begått i Madrid i løpet av en helg. 80% av disse lovbruddene gjelder slåssing de to gruppene imellom. Mer enn 400 av medlemmene fra begge gjengene er så langt blitt identifisert, og av disse er 320 under 18 år. Sjef for strategisk analyse i det katalanske politiet, Lluis Paradell, mener at selv om begge disse rivaliserende gruppene er basert på latinamerikanske gjenger (Latin Kings ble dannet i Chicago på 50-tallet, og Las Ñetas hadde sitt utspring i et fengsel i Puerto Rico på 70-tallet), er det stor forskjell på gjengene som nå operer i Spania og rivaliserende gjenger i Latin-Amerika og i spansktalende miljøer i USA. Våpenbruk er fortsatt uvanlig her, men på den andre side ser vi på veksten med sterk bekymring, sier han. Medlemmene av begge gjengene er hovedsakelig immigranter eller barn av immigranter fra Ecuador, den Dominikanske Republikk, Colombia og el Salvador. For å bli medlem i en gjeng, må de potensielle kandidatene gjennomgå harde prøver. Å må tåle hard juling fra de andre medlemmene som opptaksprøve, er ikke uvanlig.

Volden gjengene imellom har økt betraktelig den siste tiden, og mye av konfliktene dreier seg om hvilke områder de rivaliserende gjengene ”kontrollerer”. I september ble 18-år gamle Wilson Fernando Rios med ecuadoriansk bakgrunn, medlem av Las Ñetas, drept i Madrid-forstaden Carabachel som følge av konflikter mellom gjengene. Noe som ble hevnet med drapet på en 18 årig medlem av Latin Kings fra den Dominikanske Republikk 5. november. Constantino Mendez, politiets sikkerhetssjef i Madrid, sier de jobber aktivt med å eliminere risikoen disse gruppene representerer, bade ovenfor hverandre og også ovenfor andre borgere. Politiet setter nå derfor av en egen gruppe som skal jobbe for å kontrollere gjengene. Han sier at de regner med at bare Latin Kings består av mer enn 750 aktive medlemmer. Ikke minst har opptøyene i Frankrike den siste tiden fått det spanske politiet til å få øynene opp for faren ved å overse problemer konsentrert rundt ungdom med innvandrerbakgrunn. Den prosentvise arbeidsløsheten blant innvandrere er fortsatt betydelig høyere enn blant spanjoler, sier han. Og dette i seg selv er en trussel. Mendez, som har avsatt 12 årsverk til å jobbe med gjengrelaterte saker, mener den beste måten å takle voldsproblematikken er å utvise innvandrere som begår lovbrudd.
Gjengen Latin Kings baserer sine ideer på den amerikanske grupperingen med samme navn som også i stor grad består av latinamerikanske innvandrere, og de har også adoptert deres symboler. Svært mange av medlemmene har fått tatovert gjengens symbol, en krone med fem spir på kroppen, og bruker fargene sort og gul for å vise tilhørighet til Latin Kings. Når det gjelder Las Ñetas, bruker de hjertet som symbol, og deres farger er hvit, rød og blå. De har begge hver sine gester på å vise hvilken gjeng de hører til, særlig håndtegn. 

Ære - en æressak?
Å ha ære er noe mer enn det å nyte respekt. Spanias nye gjenger bestående i hovedsak av unge med innvandrerbakgrunn, kan å beskrives som æresgrupper. Medlemmene av gruppene bedømmer handlinger ut fra bestemte standarder for oppførsel, som først og fremst er basert på idéer om ære. Dersom et medlem bryter minimumsstandarden oppfyller han ikke kravene til gruppemedlemskap. Han mister da sin ære og står i fare for å støtes ut av gruppa. Medlemmene må dessuten støtte hverandre hvis en av dem blir angrepet utenfra, eller på annen måte får sin ære utfordret. I noen av gjengene er alle medlemmene fra samme land, mens andre har medlemmer med blandet opprinnelse, og da kan det også være etnisk spanske gutter i gjengen. Gjengene i Madrid og Barcelona består først og fremst av gutter eller menn, men det finnes også mindre jentegjenger som handler i tråd med guttegjengenes maskuline æresideal. Æren opprettholdes ved å vise fysisk styrke, mot og selvhevdelse. En ærefull mann bekrefter sin ære i motsetning til det svake. Det motsatte av ære, vanære, oppfattes som feminint. Hvis noen tråkker på en manns ære, må dette imøtekommes, helst med vold. Hvis ikke, risikerer man å tape ære. Dette kan skape en ond sirkel, hvor volden hele tiden blir hyppigere og mer brutal, og nettopp dette bekymrer spansk politi. 

Kriminelle innvandrerungdom
Likhetene mellom rendyrkede spanske ungdomsgjenger og innvandrergjenger er mye mer iøynefallende enn forskjellene. Fart og spenning er en viktig drivkraft for begge, men gjennom mediene har mange fått en oppfatning av at gjenger er ensbetydende med kriminelle innvandrergjenger. Ungdomsgjenger med spanske foreldre og jentegjenger blir betraktet som noe helt annet. Noe som ikke nødvendigvis er en riktig konklusjon.

Når ungdom med innvandrerbakgrunn begår kriminelle handlinger, er det vanlig å skylde på at foreldrene ikke har oversikt over hva barna gjør. Men manglende tilstedeværelse og dårlig oversikt over hva barna gjør, gjelder like mye for spanske foreldre. Mens de spanske kriminelle gjengene har en større motvilje mot å definere seg selv som gjeng, søker ungdom med utenlandsk bakgrunn identitet i gjengene. Også ungdom i spanske gjenger havner på sykehus, men politiet mener innvandrergjengene går lengre i slåssingen.

Kultur alene kan ikke forklare gjengvolden
Det er ikke kulturelle eller etniske forhold som gir gjengkriminalitet. Det er problemer knyttet til ungdomstida som gir denne form for kriminell adferd, sier ungdomsforsker Tormod Øia ved Norsk Institutt for Oppvekst og Aldring (NOVA).

Dårligere økonomi og større arbeidsledighet, gir dårligere og mindre bolig. Lite plass og mange barn tvinger barn til å være mer ute i sentrumsområdet, på veier og gater. Ungene er mer ute, og ikke så mye i organiserte aktiviteter. Det gir foreldrene mindre oversikt. Foreldrene er lavt utdannet og har ofte liten eller ingen kunnskap om skoleverket, men oppfordrer gjerne til utdanning. Barna lærer noe foreldrene ikke er kjent med, og foreldre kan ikke gi leksehjelp. Det skaper avstand og konflikter mellom foreldre og barn. Kontakter i arbeidsmarkedet er viktig for å få jobb. Foreldrene har få slike kontakter. Det blir vanskeligere for ungdommen å få jobb og se muligheter i framtiden. Overgangene mellom ulike stadier og roller, og tilpasningen til et nytt samfunn byr på ekstra mange utfordringer i relasjonen mellom foreldre og barn. Summen av disse utfordringene kan bli voldsomme konflikter som fører ungdommen ut på skråplanet. Men i bunn og grunn handler utfordringen om å være ung og søke fellesskapet og spenning, sier Øia.

Øia sier at ungdommene som oftest sier at de blir utsatt for rasisme, også er de med mest kriminell adferd. Forskeren mener man må passe seg for å overtolke kriminelle ungdommers egen forklaring ut fra kultur. Man kan ikke bortforklare rasisme, men det er en klar parallell mellom innvandrergjenger og gjenger med lokal tilknytning. Begge grupper skyver ære, rasisme eller klisjeer om etnisk stolthet foran seg, for å rettferdiggjøre kriminelle handlinger, sier han.

I en situasjon hvor vold ofte blir svaret på problemer gjengmedlemmene møter. Men spørsmålet er noe helt annet: Ære. Deres maskuline idealer skaper nå et miljø hvor vold og lojalitet er svært viktige ingredienser. Hvorvidt spansk politi klarer å få kontroll over de rivaliserende gjengene, gjenstår selvsagt å se.