En bank på kysten. Man prøver å ta ut penger med det norske visa-kortet, og følger de vanlige prosedyrene. Plutselig kommer en feilmelding opp på skjermen, og transaksjonen avbrytes. Et forsøk til, men det samme skjer. Jaja, tenker man, det er jo ikke uvanlig med datatrøbbel, og drar videre med uforrettet sak. Overraskelsen er stor når man noen dager senere oppdager at det er trukket et gebyr fra kontoen, et gebyr for en tjeneste man aldri fikk! En rask telefonsamtale til banken fører til en beklagelse, og et løfte om at pengene skal tilbakeføres snarest, men noen uker senere er pengene fortsatt sporløst forsvunnet. Hva skal man gjøre?

 

Alt koster penger i dag, og spanske banker gjør ikke mye gratis for sine kunder. Det er kanskje grunnen til at banknæringen går så det suser. Forbrukernes klager gjorde at bankene satte ned de dyre gebyrene de opererte med fram til rundt år 2000, men gleden varte ikke lenge. Bankene begynte i stedet å ta betalt for stort sett alt de gjorde. Allerede i 2001 var fortjenesten på gebyrene for tjenester fra banker og sparekasser kommet opp i 8,7 milliarder euro, og passerte da fortjenesten i de andre forretningsområdene, som ”bare” var 8,2 milliarder euro. Tendensen har ikke endret seg nevneverdig siden da, og konklusjonen er klar: bankgebyrene er blitt det store fortjenesteområdet. Fra flere rapporter kommer det fram at spanske banker finansierer gjennomsnittlig 60% av utgiftene sine gjennom gebyrer, med Banco Popular i teten, som dekker 80% av kostnadene, og har som mål å dekke 100%.

 

Den gjennomsnittlige spanjol betaler rundt 176 euro årlig i bankgebyrer, og det er ikke alltid det er så klart hva man betaler for. Spanjolene flest vet å klage når noe ikke går i deres favør, og bare i første halvåret av 2004 vokste forbrukerklagene relatert til banktjenester med 131%. Stikk motsatt av hva man skulle tro så førte ikke dette til et bedre tjenestenivå, derimot gikk gebyrene opp og servicen ned. Det er blitt vanlig for flertallet av banker og sparekasser at for å betale en regning over skranken hjelper det ikke å bare møte opp, men man må være komme én bestemt dag i uka mellom 9 og 10 for å få lov til å betale. Andre banker nekter kunder å ta ut penger fra sine egne konti dersom beløpet er under 300 euro, og det er heller ikke mulig å ta ut mer enn 3000 euro uten minimum 24 timers varsel. Lang i maska blir man også av å høre at det koster penger å få penger, og en overføring Norge-Spania blir ofte avpist av den spanske banken med mange euro, opp til 2% av beløpet.  Listen over mulige gebyrer er lang, og spør man etter den i banken får man gjerne flere svar, men man får ingen detaljert oversikt.

 

Den spanske lovgivningen er ikke tilstrekkelig klar når det gjelder gebyrer. Den slår fast at banken/sparekassen bare kan ta betalt for faktisk utførte tjenester som kunden har bedt om, men det er mange hull som kan bli utnyttet. Det mest anvendte er naturlig nok “å ta en spansk en”, og bare belaste i vei. Bare de som leser kontoutskriftene med et årvåkent øye og klager over ting de ikke har bedt om, vil ha en mulighet til å få penger tilbake. Ja, dessverre er bankvesenet slik i Spania, det er bare å lære å leve med det, og ta noen enkle forholdsregler. Hver enkel bankinstitusjon fastsetter de gebyrene de anser som nødvendige. Spanias Bank og CNMV (Statens børskommisjon) må godkjenne listen, og kunden må til enhver tid kunne få informasjon om den. Det er imidlertid bare obligatorisk å ha en oversikt inne i banken.

 

Norsk kunde i spansk bank

De spanske bankene på kysten har begynt å regne utenlandske kunder som meget attraktive, og nordmenn er absolutt intet unntak. Men selv om de er god butikk, skorter det ofte på kommunikasjonsmuligheter og servicenivå. DNM har pratet med noen av de mest “utlendingsvennlige” bankene for nordmenn på kysten, og undersøkt hva gebyrnivået ligger på. Siden det finnes mange titalls banker å velge mellom, tar vi nå for oss tre profilerte banker, og setter i gang en stor undersøkelse, og vi ønsker våre lesere velkommen til å komme med tilbakemeldinger. Vi har spesielt tatt for oss hva det koster å ha en konto, hvilke kontotyper som finnes for utlendinger, og hva det koster å overføre penger mellom Norge og Spania. DN Magasinet har opplevd et meget skiftende servicenivå mellom bankene, og også mellom filialer av samme bank. Kort sagt: stemmer kjemien vil man kunne få mye ut av et møte.

 

Solbank

Denne banken er et datterselskap av Banco Sabadell, opprettet spesielt for å handle i markedet av utenlandske kunder i Spania. For å opprette en ikke-resident konto her trenger man ikke stort, bare pass og noe som bekrefter en adresse i Norge eller Spania. NIE-nummer trenger man bare dersom man skal kjøpe eiendom e.l. Gebyrene de tar er 7,15 euro per kvartal (28,6 euro årlig) i “mantenimiento”, et slags administrasjonsgebyr. Årlig kommer også kravet om en ikke-resident bekreftelse, som banken må sende til Spanias bank, og det koster 12 euro. Det blir 40,6 euro uten å ha rørt kortet, som man også må betale for, rundt 20 euro for det første kortet (det samme for MasterCard og Visa), og rundt 10 for et ekstra kort. Når det gjelder overføringer fra Spania til Norge, tar banken et gebyr på 0,35%, forutsatt at man har IBAN-nummeret parat. Hvis ikke, blir det 48 euro. Sender man penger fra Norge til Spania, blir det beregnet dagens valutakurs pluss et påslag av 0,20%.

 

CAM (Caja de Ahorros del Mediterráneo)

Denne sparekassen har betraktelig utvidet sitt nettverk langs den spanske kysten, særlig der det er mange utlendinger. Det koster også her penger å ha bankkonto, men gebyret varierer etter hvor “god” kunden er. Gjennomsnittssaldoen for hele året brukes til å måle dette, og administrasjonsgebyret er 21 euro om saldoen er under 300 euro, 15 euro om saldoen ligger mellom 300 og 1000 euro, og 6 euro for en saldo mellom 1000-3000 euro. Har man et gjennomsnitt på over 3000 euro er det gratis å ha konto i CAM. Kortene koster det samme som i Solbank. Når det gjelder overføringer, koster det 1,30% av beløpet å sende penger fra Spania, og 0,20% (min. 6,01 euro) å motta. Imidlertidig blir gebyrene halvert dersom man bruker deres nettbankløsning, som de kaller “CAM directo”.

 

Bancaja

Navnet røper intet om hva slags institusjon dette er, men det er faktisk Sparekassen for Valencia, Castellón og Alicante. Det er en av de nyeste bankene på Costa del Sol, og de har “utlendingsmarkedet” som en av sine høyeste prioriteringer. Endelig har vi funnet en bank som ikke skiller på gebyrene for residenter og ikke-residenter for de aller fleste tjenester. Unntakene er gebyret for å utstede sjekker, og gebyret for bekreftelsen som årlig må sendes til Spanias bank for å bekrefte at kunden fortsatt ikke er resident. De tar ingenting i administrasjon for å ha konto dersom den årlige saldoen ligger på min. 1000 euro, men hvis beløpet er under dette, tar de 16 euro per år. De tar ingenting for å betale fakturaer, og når det gjelder gebyrer for å overføre penger Norge-Spania, er nøkkelordet “negociable”, d.v.s det kan forhandles. Alt avhenger av kundeforholdet, slik at dersom man har noen regelmessige innskudd, lønn, pensjon, osv, settes gebyret ned til et minimum eller blir slettet helt. For overføringer Spania-Norge, er det et minimum av 12 euro, normalt ligger gebyret mellom 1-2% av beløpet. Overføringer Norge-Spania har også samme minimumsgebyr, 12 euro, og den vanlige satsen er 5 promille.

 

Avslutningsvis kan man koke det hele ned til følgende: ditt personlige forhold til banken avgjør. Det er viktig å snakke med bankkontorets leder om kontovilkårene, og få vite prisene på tjenestene man vil bruke oftest. Går man til et par forskjellige banker, vil man raskt finne at gebyrene ikke er så faste som man tror, og det blir en del euro å spare ved å bruke litt tid på å finne banken som er rett for deg. En siste advarsel som kommer fra en av våre lesere: vær varsom med “domiciliaciones”, eller autogiro. I Spania er det tilstrekkelig med NIE- og kontonummer for å trekke penger, det trengs ingen underskrift i det hele tatt, hvilket gjør at en liten feil fort kan koste dyrt i lange tider. Ha en god bankjakt!

Juridiske temaer & Finans | April 2005