Vi har vært her nede i Marbella i 15 år nå. De 10 første bodde vi på hotell Puente Romano, og det var der Sanders tennisinteresse ble vekket. En trener ved navn Ramos som jobbet der nede hadde en spesiell forkjærlighet for Norge og nordmenn og tok godt vare på Sander. Sammen tilbragte de mye tid på tennisbanen, men det ble jo mest lek og moro siden Sander bare var 6-7 år. Men det er jo utrolig viktig at dette først og fremst er moro da! Så mens Sander spilte tennis gikk datteren i huset på karate, mens jeg spilte golf. Og nettopp det er jo en kjempefordel med Spania da, barna vil heller drive med noe aktivt fremfor å sitte i sofaen og glane på tv. Sander har prøvd forskjellige idretter, han har bl. a forsøkt både fjellklatring og fotball, men tennisen har alltid vært den sporten han har kommet tilbake til. Han spiller i Nordstrand Tennisklubb, men i de siste 2 åra har han tilbragt nesten all sin tid sammen med Guillermo. Etter at vi på en jordomseiling for et par år siden møtte en kollega av Guillermo som tipset han om Sanders talent, har Sander mer eller mindre vært i Guillermos hender. Sander har tilbragt 2 år i Argentina sammen med Guillermo, og sammen følger de et veldig fast opplegg. I det siste har det vært mye fokus fra media på denne avtalen, men tilbakemeldingene jeg har fått fra folk er utelukkende positive. Guillermo har tross alt lang erfaring med dette, og vet hvordan slikt skal takles. Denne kunnskapen lærer han videre til Sander. Og til tross for at Sander har fått flere tilbud om sponsing, bl. a fra et større norsk oljeselskap, så legger vi alt slikt på is og lar Guillermo se nøye på det. Han kan skille en dårlig avtale fra en god, og han vet hva som er best for Sander som utøver. Og uansett hva som skjer er det viktigste for meg at Sander trives og har det gøy. Det er klart, jeg har brukt en del penger på dette, men hvis Sander en dag kommer til meg og sier han har lyst til å drive med noe annet, så støtter jeg han i det. Så lenge han satser 100% og er seriøs i det han driver med så har han min støtte, sier John.

 

Ikke lenge etter kommer en bil kjørende oppover veien, og like etterpå kommer Guillermo, hans kjæreste, og Sander Brendmoe gåendes. De har vært på La Cañada og spist lunsj og handlet litt. De har tydeligvis handlet litt mer enn planlagt, for Guillermo legger inn aksjer for en ny og større bag til Sander. Alle hilser og vi setter oss ned igjen rundt hagebordet ved tennisbanen på Marbella Golf. John Brendmoes lovprisninger av Guillermos lidenskap og intensitet rundt tennis var på ingen måte misvisende. Tennislegendens engasjement og kunnskaper om sporten kjenner ingen grenser, og det er kanskje ikke så rart for en mann som har tilbrakt hele sitt liv på og rundt tennisbanen.

 

Det man må huske på når man trener tennis er allsidigheten. Når man trener til en tenniskamp så vet man ikke på forhånd hvordan kampen skal foregå, hvor lang den blir, kanskje den blir utsatt pga regn osv, og dermed må man være klar for dyst hele tiden. Kampene foregår på forskjellige underlag, og for hvert underlag bruker man forskjellige muskelgrupper. Mange av skadene i tennis oppstår fordi spilleren er for ensidig i treningen, og dermed får han en smell når underlaget forandres. En tennisspiller må trene styrke, hurtighet, koordinasjon, i tillegg til at man må følge et fast kosthold og ha regelmessig kontakt med lege. Psyken spiller også en meget sentral rolle da en tennisspiller må gå ut på banen og vinne alene, i motsetning til f. eks en fotballspiller som har 10 andre å legge skylden på etter kampen. For å bli god i tennis er det derfor viktig at treningen har en kontinuitet som man kun kan få ved at én trener følger hele prosessen. Taktikk, verdier, treningsprogrammer og alt slikt må gjentas tusen ganger for en 12-åring før det sitter, og hvis man bytter trener titt og ofte vil ikke resultatet bli noe særlig bra. Dette er grunnen til at det i alle land som har suksess i tennis finnes egne skoler til formålet. Her jobber treneren, legen, fysioterapeuten og alle som et team, og mot det samme målet. Selv er jeg direktør på Escuela National de Tennis, og alle skolene i Argentina har til sammen ca. 2000 spillere. Trenerne er gamle tennisspillere, og nettopp her ligger mye av poenget. Tennis er en sport man må bli trent i, det er ikke en sport man kan lære seg på egen hånd. Men det finnes nesten ikke litteratur på området, for alle de tidligere spillerne jobber som trenere. Derfor er det fryktelig viktig med en skole.

 

Både Guillermo og John avviser at tennis er en sport for overklassen, og særlig John avviser dette hardhåndet. Hvorfor skulle en sport hvor inngangsprisen er så lav som en racket og et par sko være for overklassen? Guillermo forteller at mange av de store stjernene i Argentina tidligere var gatebarn. De bodde under bruer, men når de fikk muligheten til å hevde seg, så gjorde de det til gangs. Tennis er i Argentina en mulighet både for fattige og rike.

 

Ordstrømmen fra Guillermos munn stopper akkurat lenge nok til at Brendmoe senior rekker å komme med en kommentar.

 

Vi skal på fredag den 1. april arrangere en pressekonferanse i Oslo hvor flere av toppene i idrettsnorge kommer til å være tilstede. Det har jo vært en enorm interesse i media rundt Guillermos engasjement i Sander, og vi håper at dette kan føre til noe mer. Guillermo vil på konferansen fremme sine ideer om hvordan en nasjon kan bli en tennisnasjon, og forhåpentligvis vil Det Norske Tennisforbundet og idrettshøgskolen, som sender 15 av sine lærere, spisse ørene. Forhåpentligvis tenner flere på ideen om en tennisskole i Norge, og kanskje vi kan få i gang noe i nær fremtid. Men selv om jeg er svært optimistisk for fremtiden til tennis i Norge, er jeg også svært tålmodig. Det tar tid å forme noe nytt i Norge.

 

Brendmoe & Co planlegger altså intet mindre enn en tennisrevolusjon i Norge. De vil få startet en tennisskole, og få idrettsnorge til å innse at Norge aldri kan hevde seg i verdenstoppen med de metodene som brukes i dag. Det trengs bare ett gjennombrudd for å få ballen til å rulle, slik som skjedde i Argentina, Chile, Sverige og til og med Sveits. I kjølvannet av en spillers karriere vil det dukke opp interesse og muligheter. Og kanskje det er Sanders gjennombrudd som vil bane vei i fedrelandet? I mens har Sander begynt oppvarmingen på hardcourt-banen like ved. Det er tid for dagens andre treningsøkt, en økt som ikke er like hard som morgenøkten. Sander trener nemlig 3 ganger om dagen. Første økt er om morgenen fra 9-11, deretter 1 times pause og lunsj, før 2 nye timer trening fra 12-2 etterfulgt av forskjellige stretch/pilates/massasjeøkter på ettermiddagen. På kvelden er det skole. Som lærer har Sander sin kusine, og hun underviser 2-3 timer om dagen. Dette fungerer i følge John godt, og han mener Sander lærer like mye på de 3 timene som elever i norske skoler lærer på en hel dag.

 

Sander løper rundt og rundt banen, kun avbrutt av høye kneløft og spretthopp. Guillermo legger fra seg den tykke sigaren han røyket på og begynner å skifte til treningstøy. Kroppen som i sin tid sørget for at Guillermo fortsatt er den spilleren som har vunnet flest turneringer gjennom tidene er i forbløffende god form tatt i betraktning at han har rundet 50 år og har fått sin dose festing og moro. Vel ute på banen begynner de å spille ballen til hverandre. Forsiktige høye baller til å begynne med, det er slik man varmer opp i tennis, men etter hvert blir tempoet høyere og ballene hardere. Guillermo forteller at under kamper så kan ballen komme opp i rundt 220 km/h, og at han vet om en som ble drept da han fikk serven i ansiktet. Sander har åpenbart talent, og Guillermo kan fortelle om en enorm utvikling siden gutten begynte i lære hos han for ca. 2 år siden. Boris Becker var bare 17 da han vant Wimbledon første gang, og om 4 år er Sander 17, sier han mellom 2 slag.

 

Under en liten drikkepause forteller hovedpersonen selv at han kjenner at det går fremover.

 

Da jeg begynte å trene med Guillermo var det ganske hardt. Men nå har jeg blitt vant til å trene, og 5-6 timers trening om dagen går greit, selv om det er litt slitsomt av og til. Jeg har lært så mye i Argentina, før pleide jeg å tape kamper med 6-0, men nå vinner jeg over stort sett alle på min alder, og til og med noen 14-åringer. Nå under oppholdet i Marbella spilte jeg en kamp mot den beste spilleren i min klasse her på solkysten, og jeg vant! Og selv om det er litt kjedelig at jeg bare har sett foreldrene mine i 10-15 dager i løpet av de 5 månedene jeg har vært borte nå, så går det greit. De har jo verdens beste kjøtt i Argentina, og nå skal jeg jo være hjemme en hel måned før jeg drar tilbake.

 

I det DN Magasinets reportere trekker seg unna fortsetter de treningsøkten med Guillermos thailandske kjæreste som ivrig tilskuer og med far John som ballgutt med stjerner i øynene. Guillermo beveger seg fortsatt som om det er 1977 og han er ranket nummer 2 i verden, mens Sander beveger seg som en lovende ung spiller med store ambisjoner innen sporten.

 

 

 

 

Helse | April 2005