Man får se mye fra sykkelryggen

Sykkelens historie er lang og kronglete. Hvis de lærde strides om hvem som egentlig fant opp bilen så slåss de voldsomt over hvem som egentlig kan kalle seg sykkelens far. Vi vet at Leonardo da Vinci hadde en finger med også her, siden han allerede i 1492 konstruerte en enkel versjon av sykkelkjedet. I 1855 konstruerte franskmannen Ernest Michaux den første pedalen, og siden hjulet da hadde eksistert i noen tusen år var det bare snakk om en god idé før noen kombinerte disse tingene. Hvis vi ikke regner med Greve de Sivracs tohjulede gyngehest av tre, tror man at den første ”sykkelen” ble funnet opp og brukt av den tyske Baronen Karl von Drais på hans evige jakt etter skatter og avgifter. Sykkelen hadde ikke drev, men ble dyttet fremover med føttene. Allikevel er det vel den såkalte ”veltepetteren” som de fleste anerkjenner som den første sykkelen. Med et overdimensjonert forhjul drevet av pedaler festet direkte til navet, et bittelite bakhjul og et sete plassert i god avstand fra bakken var det duket for mange harde fall og mye latter i aristokratmiljøene rundt i Europa. At hjulene var laget av tre med dekk av jern gjorde ikke saken mye bedre. Etter dette gikk utviklingen radig frem til et utseende som minnet mye om dagens sykler. Sentralt for det vi i dag kjenner som en terrengsykkel var introduksjonen av ballongdekket på 1930-tallet. Enkelte amerikanere fikk det da for seg at en sykkel kunne være et ypperlig fremkomstmiddel også i naturen, og utviklingen skjøt fart.

I dag kjenner vi igjen en mountain bike på de grove hjulene, den lette vekten og den høye kvaliteten på drev og ramme. Utviklingen av sykler har i de siste årene skjedd på materialfronten. Nye og lettere materialer har gjort det mulig å konstruere mindre, sterkere, og samtidig lettere rammer enn tidligere, mens drev og girsystemer har blitt mer avanserte og solide. Noen sykler har også støtdempere foran, bak eller begge deler, og en av grunnene til å kjøpe sykkel i en spesialbutikk er at de hva du trenger.

Å begynne med terrengsykling behøver ikke nødvendigvis være dyrt. Du kommer et stykke med 300-400 euro, og med godt vedlikehold har du da utstyr som vil holde i mange år. Enkelte steder selger sykler svært billig, men det er anbefalt å holde seg unna de altfor gode tilbudene da en slik sykkel må tåle mye juling. Hvis du vil kjøpe sykkel av en skandinavisk leverandør så har Muebles Piramides i Torre del Mar et utvalg sykler av god kvalitet. Av beskyttelsesutstyr må man ha hjelm og hansker, men hvis man blir en aktiv utøver kan det lønne seg å gå til anskaffelse av ordentlige sykkelsko, lette klær og muligens også en ryggskinne som beskytter mot støt i tillegg til å sørge for at du beholder en god holdning hele turen igjennom.

Andalucía-regionen egner seg som tidligere nevnt ypperlig for terrengsykling. Fjellene kryr av gamle grusveier, og hvor det ikke finnes veier er ofte underlaget hard sand eller småstein, hvilket kan by på interessante utfordringer. Til å begynne med er det best å holde seg til grusveier og brede stier, for på den måten å opparbeide balansen og styrken som er nødvendig for å kunne dra på lengre utflukter. De aller fleste har vel syklet tidligere, og som uttrykket sier så glemmer man det aldri, men det er en del aspekter ved terrengsykling som er annerledes enn ved til-og-fra-skolen syklingen vi drev i yngre år. Først og fremst foregår ikke dette, som navnet antyder, på flat asfalt. Man skal ut i skog og mark hvor små og store stener, sammen med kjepper og greiner befolker veien, og dermed blir balansen satt på en hard prøve. Og nettopp balanse og lårmuskler er viktig for å beherske denne sporten.

Når du behersker det grunnleggende, og kan tråkke opp en bakke uten å bli altfor andpusten, kan du begynne å planlegge lengre utflukter. De lokale turistkontorene er gode utgangspunkt for dette siden de ofte er innehavere av kart og oversikter over severdigheter, og hvis du går innom en av kystens mange sykkelbutikker vil du garantert finne en entusiast som er mer enn villig til å hjelpe med en reiserute.

Som nevnt innledningsvis er terrengsykling en sport hvor du selv bestemmer mengden adrenalin som skal pumpe gjennom årene dine. Stikkordet er antall grader helling, og retningen er fortrinnsvis nedover. Innenfor terrengsykling finnes det flere grener, hvorav den desidert mest spennende heter downhill. I korte trekk blir du utstyrt med en solid sykkel, får utpekt retningen ned, også er det bare å satse liv og lemmer på å komme fortest mulig til bunnen. På veien møter man stup, hopp, store stener, overhengende grener og andre ting som gjør sitt beste for å få sykkelen til å fly herreløs gjennom luften med deg etter, og det overordnede målet er selvsagt å holde seg på sykkelen.

Hvis du likte paragliding er det en gren terrengsykling som er litt beslektet, og også den har et engelsk navn: freeride. Som navnet antyder er dette en veldig fri gren, og det er mye opp til den enkelte hva man gjør ut av den. Noen fokuserer på å forsere hindringer, mens andre er mest opptatt av høye svev og vanskelige triks. Potensialet for å slå seg er uansett så absolutt til stede, og dette er ikke noe du forsøker den første dagen i fjellet. Aktive utøvere forteller at de har knekt et og annet ben mens de har drevet med dette.

I Arroyo de la Miel ligger det en taubane, en teleférico, som frakter besøkende opp til toppen av fjellet som blir omtalt som fuglefjellet. Her kan man nyte utsikten som strekker seg fra Málaga til Fuengirola, se på fugleshowet, eller man kan gå fjelltur på en av de mange stiene som har utgangspunkt her. Det mange gjør er å demontere sykkelen sin for å at den med opp med taubanen. Det er fullt lovlig, og når man da er oppe har man et glitrende utgangspunkt for en skikkelig sykkeltur. Enten kan man ta fatt på veien over fjellet og sykle helt til Mijas, eller man kan sette utover bakken for å komme seg fort ned igjen. Det er, som med alt annet som har med terrengsykling å gjøre, helt opp til den enkelte.

DN Magasinet ville se litt nærmere på de konkrete mulighetene for å drive terrengsykling i nærmiljøet, og tok kontakt med Club Ciclista Benalmádena, som ligger rett ved den store ”propellrundkjøringen” i Benalmádena. Sjefen heter Rafael Azulai og han kan fortelle oss at sykkelmiljøet på Costa del Sol er svært aktivt. Hver søndag tar klubben utgangspunkt i klubbens lokaler i Benalmádena og drar ut på tur. For det meste sykler de på landeveien, men flere av klubbens medlemmer sykler mye i fjellene, og hvis det er interesse for å bli med så er ikke det noe problem, men Rafael advarer om at disse fjellgeitene er i god form og holder høyt tempo. Han påpeker også at vi nå kommer inn i den mest behagelige årstiden for sykling, i tiden før sommeren slår til for fullt og tvinger gradestokken til å vise over 40 varme grader. Medlemskapet koster 50 Euro i året, og Rafael Azulai kan nåes på telefon 657342764.

Utenfor sykkelbutikken MMbikes i Arroyo de la Miel møtte DNM en sykkelentusiast i full mundur. Han het Antonio Lucena og kunne fortelle at han tilbrakte 6-8 timer i uken på sin KONA terrengsykkel, og at han syklet overalt. Det som er det fine med terrengsykler er at de er så allsidige, forteller han. Jeg kan sykle hvor jeg vil, når jeg vil. Og selv om jeg er 56 år gammel så går det så det suser. Dette er noe jeg kan anbefale friluftsmennesker i alle aldre!