Muslim i Spania

Av Harald Roald
I kjølvannet av terrorhandlingen, har ikke spanjolene reagert med kollektivt raseri, som for eksempel i Holland hvor det ble kastet molotov-coctails mot moskeer etter at muslimske ekstremister drepte den kritiske filmregissøren Theo van Gogh. Det finnes ikke helt konkrete tall på hvor mange muslimer som bor i Spania, men man regner med det bor i dag rundt 700.000 i landet, og av disse regner man med at 500.000 kommer fra Marokko, hvor også de fleste av terroristene bak 11-mars bombingen kom fra. Av marokkanerne i Spania, går man ut ifra at 100.000 oppholder seg her uten papirer.

Hvordan er situasjonen i dag?
Om ingen muslim har blitt angrepet direkte som følge av 11. mars, har den generelle frykten for muslimer og islam økt betraktelig, sier Teresa Losada som har arbeidet med muslimske innvandrere i 30 år, og som driver kultursenteret Byat al Taqafa i Katalonia. I dag blir enhver marokkaner sett på med mistenkelige øyne, sier hun, og attentatene har helt klart ført til ytterligere forverring av deres situasjon. Problemet er stort, ikke minst av økonomisk art. Å være muslim uten økonomisk trygghet og oppholdstillatelse i Spania, er i dag en umulig livssituasjon.

For om muslimer som gruppe har kommet under press, har svært mange av disse hatt tøffe livsvilkår i Spania fra før, som innvandrere med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. For om muslimer har beklaget terrorhandlingene, i fellesskap og/eller som enkeltpersoner i form av rollen som kollega, nabo eller bekjent , kan det virke som man aldri kan få nok ydmykhet. Å være marokkaner i Spania i dag handler for de fleste av disse i første omgang ikke om å være muslim, men om å overleve økonomisk og skaffe seg et bedre liv enn hva de kunne skape i hjemlandet. For om det har vært vanskelig å være marokkansk innvandrer i Spania tidligere, har situasjonen forverret seg, i kollektiv stillhet, det siste året.

I dag er omtrent 2% av Spanias innbyggere muslimer, de fleste av disse har innvandret de siste ti årene. Det er lite sammenlignet med andre europeiske land. I Frankrike bor det 7% muslimer, mens det bor 6% i Holland. Selv Sverige og Danmark har større prosentandel muslimer enn Spania, med om lag 3% i disse landene. Dette kan være noe av forklaringen til at det ikke har vært store gnisninger mellom spanjoler og innvandrede muslimer i etterkant av terroren. Og situasjonen her er på langt nær like ille som for muslimske innvandrere i for eksempel Frankrike eller Tyskland, hvor 2. og 3.generasjons muslimer fra fødselen av er utestengt fra å fullt ut kunne delta i samfunnet utenfor de muslimske miljøene, og hvor integreringen har totalt mislykkes. Som eksempel kan nevnes forbudet mot å dekke til håret på franske skoler, noe som effektivt har satt muslimske jenters utdannelse i fare. Leder for marokkanske innvandreres arbeiderbevegelse, Mustafá el Mrabet hevder at PSOE-regjeringen har igangsatt positive tiltak for å bedre levevilkårene for innvandrerne. Integrering er en prosess, en arbeidstillatelse og et identitetskort er ikke tistrekkelig, sier han, og vektlegger at svært mange av disse innvandrerne kommer fra lutfattige landsbyer i Marokko, og trenger tid og hjelp til å tilpasse seg livet i Spania. Uten dette, vil det nødvendigvis oppstå kulturkollisjoner. Det finnes over 200 moskeer i Spania. Men utover disse, møtes mange muslimer i private hjem og ombygde garasjer for å oppleve fellesskap med trosfrender, og be. Det er også her barn studerer koranen, og man har ytret ønske, både fra muslimske grupper og fra spanske myndigheter, om å åpne for å kunne ha islamundervisning på de spanske skolene, fremfor i mørke saler hvor det ikke føres noen kontroll, ikke minst med hva og hvordan de enkelte imamene forkynner. I alt 74.000 muslimske elever har bedt om spesiell religionsundervisning tilpasset dem, men regjeringen har vært treg med å sette av penger til dette formålet. Eksempler på ekstremt ytterliggående imamer som opererer i Spania dukker stadig opp. Men om muslimsk ekstremisme i praksis og teori faktisk kunne fungere som vaksine mot muslimsk ekstremisme, gjenstår å se.

Finansieringen
Oppføring av moskeer i Spania, har stort sett blitt finansiert fra Saudi Arabia, landet hvor også den mest rigide tolkningen av koranen har sterkest fotfeste. Saudiarabere har finansiert over 1.400 moskeer verden over, men etter 11. september-angrepene i USA, har denne finansieringen stoppet opp. Blant byggene de har finansiert er moskeen i Marbella og den største i Spania, M-30 i Madrid, en moske som har blitt kjent langt utover Spanias grenser for imamen Munir Mahmouds rigide uttalelser, og ikke minst siden en av terroristene bak terroren 11.mars, Sarhane Ben Abdelmajid, kjent under kallenavnet El Tunecino, arbeidet her. Siden attentatene har moskeen lagt lavt i terrenget, både med sitt arbeide og uttalelser, men deres talsmann sier likevel at med skiftet av regjering til dagens under ledelse av statsminister Zapatero, har det blitt en positiv endring, og de muslimske miljøene føler seg mer beskyttet og forstått enn tidligere.

Justisminister Juan Fernando López Aguilar hadde to grunnleggende ideer om hvordan regjerningen skulle tilnærme seg spørsmålene knyttet til de muslimske miljøene etter 11. mars. Den første var at staten bør være nøytral i religionsspørsmål. En idé den katolske kirke mildt sagt har rast, og fortsatt raser over. Den neste var at loven skal være lik for alle, uansett religiøs tilknytting. Målet er, og har vært, at gjennom dialog og kollektiv integrering, hindre fremveksten av ekstreme religiøse grupper. Frem til nå har regjerningens velvilje ovenfor muslimske grupper ikke uventet høstet sterk kritikk fra opposisjonen, og også utlandet, hvor praksisen har vært, og er å slå hardt ned på muslimske grupperinger. I 1992 inngikk daværende statsminister Felipe González og Islamsk råd en avtale om å samarbeide, og med dette var Spania det første europeiske landet som satte muslimske innvandrere på dagsordenen. Denne avtalen ble derimot reelt sett aldri satt ut i livet. I årene 1996-2004 gjorde den daværende PP-regjeringen ingenting for å komme i dialog med disse gruppene, og ikke uventet kritiserer PP-politikere dagens regjering for å behandle ytterliggående muslimske grupper med ”silkehansker”.

Talsmann for utenrikssaker i PP, Gustavo de Arístegui, mener den sittende regjeringen har en utopisk og naiv tilnærming til problemstillingen. Vi i PP har hatt en rasjonell analyse av det som har skjedd, både i tiden før og etter 11. mars, sier han. For oss står det klart at Spania har blitt offer for islamsk terrorisme fordi landets tidligere regjering tok t sterk avstand fra terrorisme som maktmiddel, men for oss står det klart at 11.mars-teroren først og fremst var en muslimsk hevnaksjon fordi muslimene ble utvisk fra landet i 1492. Man kan ikke stikke under en stein at muslimske grupper hele tiden har hatt i tankene å gjenerobre Spania, og har det fortsatt. Dette ser vi i dag også, radikale islamske grupper planlegger å overta Spania, og det er derfor viktig å kontrollere hva som skjer i de ulike muslimske gruppene. For selv om moderate muslimer er de første til å bli ofre ved islamsk terrorisme, er det viktig å vite at i dag er fundamentalistiske muslimer i ferd med å overta også de moderate grupperingene. Målet deres er å ta kontroll over landet, hevder Arístegui. Dette kan vi ikke overse, og vi må derfor må vi kontrollere muslimske grupper og organisasjoner. I dag kjøper muslimer sakte men sikkert opp hele bydeler i Spanias største byer. Og her etablerer de moskeer med radikale imamer som ikke har som ønske å tilpasse seg det spanske samfunnet. Dette kan vi ikke godta, og den sittende regjerningen må få øynene opp for dette, avslutter han.

Leder for marokkanske innvandreres arbeiderbevegelse, Mustafá el Mrabet uttaler at reaksjonen fra det spanske samfunnet hovedsakelig har vært eksemplarisk, og at spanjolene virker som de skiller mellom en gruppe terrorister og en hel religion og dets tilhørere. Han sier også at det virker heller ikke som om politi og myndigheter har igangsatt en aksjon for å diskriminere personer med marokkansk bakgrunn.
 
Zapatero-regjerningen uttaler at de har satt seg som mål å kombinere effektiv antiterrorisme med respekt for menneskerettighetene. Fine ord, men det viktigste er at det er reelt innhold og at dette settes ut i praksis. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Right Watch stilte derfor en del generelle spørsmål til hvordan siktede i forbindelse med 11.mars-terroren ble behandlet. Her rettet man søkelys mot hvordan siktededes rettigheter ble bevart, og gikk grundig til undersøkelse av dette. Resultatet ble overraskende positivt, men man fant grunn til å kritisere den spanske ordensmakten på en del punkter. Blant annet ble en del siktede varetekstfengslet under kritiske forhold, og uten kontakt med familie og advokat. Dog er denne konklusjonen trukket før rettssakene i etterkant av terroren var kommer skikkelig i gang.

Fremtiden
Under terrorkonferansen i Madrid i dagene rundt 1-års jubileet for 11.mars, uttalte tidligere utenriksminister for USA, Madeleine Albright, at måten terrorisme blir håndtert på av den vestlige verden i dag, ikke hindrer terror, men derimot øker den. Hun mener at hvordan verden, og spesielt George Bush behandler temaet, ikke er et spørsmål om verdier og prinsipper, men om sikkerhet. Og selv om det hevdes at man er mer sikker, følger hun seg mer usikker.

President Mansur Escudero i Spanias Islamske råd, la Comisión Islámica de España, sier at levevilkårene for muslimer og muslimske grupper i fremtiden avhenger i sterk grad av hva myndighetene ønsker av dialog og samarbeid. Rådet jobber aktivt for å motarbeide religiøs fundamentalisme, uansett hvilken religion man tilhører. Det er viktig at vi kommer tilbake til utgangspunket, med avtalen vi inngikk i 1992, sier han. For å demonstrere sin avstand fra terrorisme, utstedte de en såkalt fatwa mot al-Qaida-lederen Osama bin Laden 11 mars 2005. I den juridiske erklæringen fra Islamsk råd i Spania ble bin Laden betegnet som en person "utenfor islam" i likhet med alle som forsøker å rettferdiggjøre terrorisme ved å bruke Koranen. I fatwaen heter det også at terrorhandlingene til al-Qaida og dens leder er forbudt og gjenstand for kraftig fordømmelse i islam. Islamsk råd ber om at verken bin Laden eller andre personer i al-Qaida blir kalt muslimer, og at heller ikke ordene islam og islamist knyttes til "disse kjeltringene".
Hvordan et samarbeid mellom regjering om muslimske grupper vil gi frukter, gjenstår å se. I mellomtiden forholder de etablerte muslimske miljøene i Spania seg avventende.