Antallet norske pensjonister som befinner seg i Spania er vanskelig å fastsette nøyaktig. Helt siden 1980-årene har det vært en jevn, stigende strøm av eldre som har valgt Spania som mål for sin “bekvemmelighetsmigrasjon”, men svært mange har reist uten å melde flytting til norske myndigheter, eller å søke residencia hos spanske. For å anslå hvor mange norske pensjonister som oppholder seg i Spania er det derfor er det viktig å definere hva migrering innebærer. I utgangspunktet kan vi tenke oss minst fire idealtyper av migrasjon blant nordmenn i Spania.

 

Den første typen er de vi omtaler som langtidsturister. De viser stor lojalitet til Spania som ferieland, men reiser ikke nødvendigvis regelmessig. Den andre typen er de som pendler mellom en bolig i Norge og en fritidsbolig de eier i Spania. Disse er som regel fortsatt yrkesaktive, og boligen i Spania er en avansert form for hytte. Den tredje typen er de vi definerer som sesongimmigranter, de som tilbringer vinterhalvåret i Spania og sommerhalvåret i Norge. Og den siste typen er de som har oppholdsstatus i Spania som permanent residente. Mye tyder på at flertallet av de som har svart i NOVAs undersøkelse er residente.  I 1999 var det 1609 mennesker i aldersgruppen 45-64 år, og 1396 over 65 år som var residente statsborgere i Spania. Målgruppen for undersøkelsen var nordmenn som hadde fylt 60 år.

 

Undersøkelsen tydeligjorde og bekreftet mistanker som har kretser rundt pensjonistmiljøet i Spania tidligere. De som velger en pensjonisttilværelse i Spania består hovedsakelig av en gruppe som er noe mer ressurssterke enn hva en gjennomsnittspensjonist i Norge er. Dette synes særlig å være tilfelle blant de ikke residente pensjonistene. Både i forhold til utdanningsnivå, husholdningsinntekt, eierandel og andel som eier hytte eller fritidseiendom i Norge, ligger de ikke residente pensjonistene markant over landsgjennomsnittet i Norge.

 

Grunnene til at de har valgt Spania er mange, men generelle undersøkelser rundt migrering blant pensjonister viser at man gjerne velger et land man har erfaring med fra tidligere, f. eks fra ferieturer. Hovedgrunnene blant de som deltok i undersøkelsen viste seg å være en kombinasjon av ønske om lavere levekostnader, klimarelaterte helseplager og et ønske om å gi barn og barnebarn større frihet, i tillegg til selvtilfredsheten ved å klare seg selv. Det viste seg likevel at de fleste rapporterte egne eller partners helseplager som grunn også for tilbakevending til Norge.

 

For å vende tilbake til Norge, det gjør de aller fleste før eller siden. De aller fleste velger en temporær form for migrasjon, hvor et godt liv i det som kalles den tredje alder står sentralt, men hvor helsen i den fjerde alder tvinger en til hjemreise. Undersøkelsen viser at hjemflyttingen hovedsakelig er begrunnet i nødvendighet og ikke i lyst.  Dersom norske myndigheter hadde tilbudt helse- og omsorgstjenester i Spania, oppgir de aller fleste at de hadde ønsket å bli værende. Noen spanske kommuner tilbyr helseomsorg etter norsk mønster, f. eks Alfaz del Pi på Costa Blanca, og her ser vi at tilbakeflyttingen til Norge er lavere. Og nettopp dette med ”etter norsk mønster” er sentralt. Eldreomsorg i Spania er fortsatt i hovedsak familiens ansvar siden den offentlige eldreomsorgen er lite utbygd. Det som er utbygd er lite tilgjengelig for norske innvandrere. For å utdype er det spanske velferdssystemet lagt opp slik at familien formelt er forpliktet i forhold til personer som ikke kan forsørge seg selv eller trenger hjelp og pleier. Dette ansvaret omfatter både den nærmeste familie, tanter og onkler og blir omtalt som en familistisk velferdspolitikk, i motsetning til den individualistiske velferdspolitikken som føres av skandinaviske land.

 

Det som er interessant er de siste årenes mediedekning av norske kommuners planer om å bygge sykehjem og omsorgsboliger i Spania, til tross for den manglende realiseringen av slike prosjekter. Handlingsplanen for eldreomsorgen, en plan som ble påbegynt i 1997 og gikk ut på å ta i bruk ekstraordinære statlige virkemidler for å bygge ut kapasiteten og ruste opp standarden i pleie og omsorg, ble avsluttet i 2001 uten at flere enn 2 prosjekter hadde blitt gjennomført i Spania. Centro Asistencial Noruego, et bo- og behandlingssenter i Altea, Costa Blanca, og Foundation Betanien, et sykehjem i Alfaz del Pi. I tillegg har et par tiltak blitt gjennomført utenfor Handlingsplanen, deriblant ”Sola for Alle”, et prosjekt hvor ni Vestfold-kommuner leier syv leiligheter i Alfaz del Pi som benyttes som bo- og omsorgssentre. Eventuelle brukere må finansiere reise og opphold selv, men hjemkommunen dekker utgifter til pleie og medisinering. En mulig årsak til at ikke flere prosjekter har blitt realisert er kommunenes ønske om å tilby nok sykehjemsplasser i selve kommunen før de prioriterer å bygge i utlandet, mens Anne Helset i Nova påpeker at det mest sannsynlig er kommunenes dårlige økonomi som er årsaken. Dessverre hadde hun lite oppdateringer i saken da DNM tok kontakt, men dette skyldes ikke manglende oppfølging av prosjektet, snarere tvert i mot. Hun forteller:

 

Det har dessverre skjedd lite siden rapporten ble ferdigstilt i 2004. Det jeg vet er at Husbanken har en låneordning med 500 millioner i midler satt av til institusjonsprosjekter i Spania, men ingen har fått tilsagn på dette enda. 3 store prosjekter får muligens tilsagn i løpet av året, og et av dette er et samarbeidsprosjekt mellom 5 østfoldkommuner. Samtlige prosjekter er planlagt på Costa Blanca. 

 

DN Magasinet har også pratet med Kjell Liborg, Helse- og sosialsjef i Skiptvet kommune i Østfold. Han er ansvarlig for det tidligere nevnte samarbeidsprosjektet mellom 5 østfoldkommuner som planlegger et sykehjem med 18 plasser på Costa Blanca i Spania.

 

Det er jo flest nordmenn i den aktuelle livsfasen som er bosatt på Costa Blanca, nærmere bestemt Alfaz del Pi og Altea, derfor ser vi primært etter tomter i dette området. Vi vil hovedsakelig satse på korttidsopphold, både for nordmenn fra Norge og norske pensjonister som bor her nede. I tillegg vil sykehjemmet være et fint sted for rehabilitering etter sykdom etc. Det vil på ingen måte være forbeholdt pensjonister som sokner til kommunene involvert i prosjektet, eventuelle ledige plasser vil bli gjort tilgjengelige for alle som er interesserte. Dette prosjektet skal stå ferdigstilt innen 31.12.2007. Vi har også et samarbeid med boligbyggelaget i indre Østfold, og vi planlegger å oppføre leiligheter i samme område, slik at vi kan samarbeide med tanke på leiligheter til pårørende etc. Kommunen selv finansierer disse prosjektene, med hjelp fra Husbanken, sier Liborg.

 

For nordmenn på Costa del Sol ser det foreløpig dårlig ut hva sykehjemsplasser angår. Ingen kommuner planlegger utbygging i denne delen av Spania pr. dags dato. Dette er, ifølge Kjell Liborg, på grunn av Alfaz del Pis og de andre ”typisk norske” kommunenes etablerte navn blant emigrerende pensjonister. Her kan man finne et stort antall nordmenn, norske butikker, norske klubber og generelt et norsk miljø som de fleste pensjonister ønsker i tillegg til de åpenbare fordelene ved å bo i Spania. 

 

Interessant er jo også det faktum at nordmenn som flyttet ned her i yrkesaktiv alder på 80-tallet nå begynner å nå pensjonsalderen. Vil de ha krav på annet enn spanske velferdsytelser? DNM tok en telefon til Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU) som informerer: Hvis de har meldt utflytting til et land som innebefattes av EØS-reglene om trygd, hvilket inkluderer Spania, har de rett til å få E121-skjemaet og betale 3% av pensjonen sin til trygdeetaten. De som ikke faller inn under EØS-reglene, for eksempel de med privat pensjon, avtalefestet pensjon etc, kan være frivillig medlem av folketrygden, og betaler de 9,1% av pensjonen sin til trygdeetaten. Begge disse mulighetene forutsetter at man ikke skatter til Norge, og innebærer at man har rett til trygdeytelser fra Norge. Disse sakene er som regel individuelle og vi anbefaler derfor hver enkelt til å ta kontakt med FFU for å få vite hva de har krav på.

 

Å bli gammel i Spania blir forhåpentligvis enklere i tiden som kommer. De som ikke ønsker å reise hjem fordi de blir pleietrengende får forhåpentligvis de tilbudene de trenger for å unngå dette, og i beste fall vil flere kommuner og private stiftelser på sikt bygge ut seniorboliger og sykehjemsplasser i Spania. På den måten vil de eldre som har vært bosatt her nede i en årrekke slippe å måtte reise fra den virkeligheten de har skapt for seg selv her nede.

 

 

Politikk & Debatt | April 2005