 | |
Apopleksi er en fellesbetegnelsen for både blodpropp i hjernen og hjerneblødning. Apopleksi er en hyppig forekommende sykdom og ca. 85% av de rammede får en blodpropp i hjernen og ca. 15% en blødning i hjernen. Det er vanlig forekommende sykdom når man er kommet opp i alderen. 66% av de rammede er over 75 år. Bare 10% er under 60 år.
Antallet av apopleksitilfeller i Norge er heldigvis fallende. Dette kan skyldes at det er vesentlig færre som røyker og at det finnes bedre behandlinger mot forhøyet blodtrykk. Årsaken til at man behandler forhøyet blodtrykk, er faktisk primært forebygging av apopleksi. De faktorer man fokuserer mest på i forbyggingen av apopleksi er livsstilsfaktorerne: røyking, lav fysisk aktivitet, høyt alkoholforbruk og kosten.
Når man rammes av apopleksi er rask og riktig behandling svært viktig. Behandlingen settes inn for å minske omfanget av de fysiske og psykiske handikapp som alltid og i større eller mindre grad følger etter et apopleksitilfelle. Det er viktig å poengtere at når man har hatt et apopleksitilfelle, har det skjedd en skade i hjernen. Det er denne skaden som gjør at man for eksempel ikke kan bevege sin høyre arm og/eller bein. Det er ikke armens/beinets muskler som har ”gått i stykker”, men det har skjedd en forstyrrelse av signalene fra hjernen. Hjernen gir rett og slett ikke beskjed ned til armen om at den skal løfte for eksempel kaffekoppen og omvendt – beordres armen til å løfte koppen, mottas signalene ikke bestandig slik at pasienten kan merke at han/hun løfter opp koppen. Det er viktig å vite at det er hjernen som skal trenes i forbindelse med gjenopptrening etter en apopleksi.
Den akutte behandling etter apopleksi er rent medisinsk, og pasienten er på dette tidspunktet(dagene etter skaden har skjedd) ofte delvis lammet, svært trett og/eller forvirret over situasjonen. Deretter settes er det aktuelt med intensiv fysioterapeutisk og ergoterapeutisk behandling. Noen pasienter kommer seg hurtig og vil komme seg nesten 100% etter de påløpte plagene/handikapene. Derimot kommer de fleste aldri seg helt og i tiden framover vil de være plaget av lammelser, spasmer, taleproblemer, dårlig hukommelse, konsentrasjonsproblemer og manglende evne til å gjøre flere ting. Graden av disse handikapene avhenger mye av gjenopptreningen, og om det etter gjenopptreningen fortsettes med vedlikeholdstrening. Et stort problem for de fleste er manglende lyst til aktivitet, til å møte mennesker, komme seg ut, mv. Derfor blir det også raskt vanskelig å delta i trening som skal holde de nye og lærte funksjonene ved like.
Vi fysioterapeuter ser derfor dessverre alt for ofte at gjenopptreningen avsluttes eller nedtrappes alt for tidlig. Der er ingen tvil om at de største forbedringene oppnås i det tidlige stadium, men det oppnås forbedringer i opp til flere år etter skaden har skjedd. Motsatt sees tap av de nye og lærte funksjonene hos pasienter som altfor tidlig(i løpet av 1-2 år) stanser treningen.
For alle som har hatt et apopleksitilfelle har risikoen for å få nye apopleksitilfeller økt sterkt. Derfor må de ovenfor nevnte livsstilsfaktorene prioriteres høyt. Treningen mot de påførte skadene/handikappene passer bra sammen med fysisk aktivitet som trener kretsløpet og forbedrer blodets fettsammensetning. Da minsker risikoen for å få et nytt apopleksitilfelle, og konsekvensene av et tidligere apopleksitilfelle forbedres hvis man holder treningen ved like.
I Centro Sanum kan vi settes opp en individuelt tilpasset treningsplan, slik at treningsmengde og ambisjonsnivå passer til hver enkelt pasient.
Helse | Mai 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
