 | |
Endoskopi betyr ”å kikke inn”. Man kan i dag kikke inn i alle legemets hulrom, enten det er:
en naturlig inngang(som er tilfellet med mage-/tarmsystemet og luftveiene) eller
om det må lages en åpning(som for eksempel i bukhulen).
Man må selvfølgelig alltid vurdere fordeler mot ubehag/ulemper ved en slik prosedyre. Fordelen er oftest å få sikkerhet for hva man feiler eller en avkreftelse på at man feiler noe som helst. Ulempene spenner over alminnelig ubehag til smerter ved skader på vev og risiko for infeksjoner.
Med moderne teknikk(lyslederfibre), kan man komme rundt omrking i nesten alle kriker og kroker i kroppen og i det minste se hva som er galt. Allerede på denne måten kan det stilles mange diagnoser.
Vevsprøver
Vevs-/celleprøver(biopsier) benyttes til å undersøke cellenes beskaffenhet i mikroskop. Dette gjøres med en tang, som kan bite av et stykke av vevet - altså må tangen føres inn gjennom en ”arbeidskanal”(som kan være opp til flere meter lang og som derfor også får en viss tykkelse), dels må tangen bringes i rett posisjon.
Alternativet til biopsien er ofte en operasjon ”i blinde”, dvs. at man ikke vet hva som må gjøres før man er i gang.
Operativ laperoskopi er noe spesielt fordi arbeidsredskapene her føres inn via flere innganger og ikke bare gjennom en enkelt inngang(her er det snakk om egentlig operasjon og ikke bare en undersøkelse med eller uten biopsitakning).
Her beskrives de vanligst utførte endoskopier i almen kirurgisk legepraksis, nemlig mage-tarmendoskopi.
Gastroskopi:
Ved gastroskopi føres en relativ kort kikkert gjennom svelget, spiserøret, rundt i magesekken, ut gjennom magens lukkemuskel og ut i tolvfingertarmen, inntil man har sett innløpet fra lever/galleveiene og bukspyttkjertelen.
Det viktigste for denne undersøkelsen er at pasienten kan synke ”på kommando”. Ofte bedøves det lokalt i svelget, før undersøkelsen.
De sykdommer som kan diagnostiseres og til og med behandles er:
- spiserøret: utposninger, kreft, sår, katarr, åreknuter og brokk.
- magesekken: kreft, sår, katarr og defekter i lukkemuskulaturen.
- tolvfingertarmen: sår, katarr og kreft i galle/bukspyttkjertelens innløp til tarmen.
Rectoskopi og Colonoskopi:
Her føres inn, enten et kort, stivt rør(rektoskopi) eller en lang bøyelig slange i endetarmen(colonoskopi). Det er viktig å forstå at de fleste sykdommer sitter på de første 25 cm av endetarmen, sett nedenfra. Derfor kan man ofte ”nøye” seg med en rektoskopi. Men har man mistanke om at sykdommen sitter høyere oppe, må man ty til en colonoskopi der hele tykktarmen gås gjennom. Her føres en lang, finger-tykk slange inn i endetarmen, og føres videre rundt om de forskjellige svingene i tykktarmen.
En rekke sykdommer kan diagnostiseres og noen behandles på stedet, men viktigst av alt er at det tas med ut en vevsprøve(biopsier).
Innvendige hemoroider, polypper, kan diagnostiseres, kreft kan diagnostiseres og biopteres, slimhinnesykdommer som Colitis Ulcerosa(og Cohn’s sykdom) og utposninger, kan diagnostiseres.
Alt i alt får man med én prosedyre enten behandlet pasienten med en gang eller så får man så mye informasjon at man kan planlegge evt. operasjoner i detaljer – noe som er alfa og omega for resultatet etterpå.
Det har nå kommet ”virtuel colonoskopi”, der det ikke helles inn kontrastvæske, men ”bare” luft. Teknikken er at man scanner hele mageregionen ved hjelp av røntgenstråler(akkurat som ved vanlig CT-scanning). Deretter ber man computeren om å ”trekke alt vevet bort”, og da får man en ”luftavstøpning” av tarmen. Slik kan man se profilen av polypper eller kreft. Problemet er bare at man ikke kan se om det er det ene eller det andre, derfor må man også ut polyppen eller ta en biopsi fra den mistenkelige svulsten. Altså må det gjøres en colonoskopi.
Når må man utsette seg for dette?
Generelt kan man si at det ikke skal komme blod fra mage/tarm-kanalen. Det bør alltid føre til en undersøkelse. Husk at blod oftest ikke er rødt, når det kommer fra tarmen, men sort – ikke mørkebrunt, men helt svart.
Andre symptomer som kan tyde på at man muligens bør la seg undersøke nærmere, er sure oppstøt, halsbrann, svie på toppen av magen, vesentlige og vedvarende endringer av avføringsmønsteret. Og ikke å forglemme: Større utilsiktet vekttap.
Helse | Mai 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
