 | |
Det er store forskjeller på den økonomiske situasjonen i de ulike land i Den økonomiske og monetære unionen (ØMU). Veksten i Spania har i flere år vært høy, men store ubalanser har samtidig bygd seg opp. Underskuddet på landets driftsbalanse overfor utlandet er 10 % av BNP, boligprisene er blitt drevet i været og boligbyggingen har vært særdeles høy. De siste par årene har boliginvesteringene i Spania vært opp mot 10 % av BNP, mens de i USA på det høyeste var 6 % av amerikansk økonomi. Det kan man bl.a. lese i Nordeas nye ”Økonomisk Oversikt” som kom ut i slutten av mai.
Spansk økonomi, som utgjør 12 % av eurolandenes, står foran en omfattende konsolidering, hvor boligprisene og boligbyggingen ventes å falle markert. Mange nordmenn med boliger eller feriehus i Spania vil kunne rammes av dette.
En mer langvarig lavvekstperiode i USA og en sterkere EUR enn tidligere ventet, gjør at mine kolleger i Oslo har nedjustert sine vekstanslag for Euroland, spesielt for 2009. Den vekstoppgangen de i Økonomisk Oversikt 1-2008 ventet neste år tror de ikke lenger vil komme. Tvert imot venter de at veksten i Norges viktigste eksportområde blir enda lavere i 2009 enn i 2008.
De regner derfor med at Den europeiske sentralbanken (ECB) vil sette ned renten med 1 prosentpoeng i 2009 slik at styringsrenten ender på 3,0 %. Fjorårets knallsterke vekst i norsk økonomi gjør at veksten i år trolig blir noe høyere enn tidligere anslått.
For neste år har Nordeas økonomer imidlertid nedjustert også den norske veksten. Norske eksportører er foreløpig begrenset grad rammet av svakere konjunkturer internasjonalt og en sterk NOK. I første omgang er det renteøkningene til Norges Bank som demper veksten her i landet. Boligprisene faller langsomt, igangsettingen av nye boliger faller og forbruksveksten avtar. Økonomene i Oslo regner med at disse vekstdempende effektene av renteøkningene vil fortsette.
Etter flere år med svært sterk gjeldsvekst og i fjor negativ sparing regner de fremover med en gradvis konsolidering av husholdningenes finansielle stilling. Forbruksveksten ventes å halveres i år og avta ytterligere i 2009. Boliginvesteringene anslås å falle både i år og neste år. Svakere vekst i husholdningenes etterspørsel vil gi lavere produksjonsvekst i en rekke næringer. Sysselsettingsveksten vil dermed avta. En ventet mer ekspansiv finanspolitikk neste år, med sterkere økning i offentlig forbruk, vil trolig ikke være nok til å hindre at arbeidsledigheten øker noe. Arbeidsmarkedet vil likevel fortsatt måtte karakteriseres som stramt. Lønnsveksten ventes å avta noe neste år, men vil trolig fortsatt ligge over 5 %.
Norges Bank har ved hjelp av lav rente bevisst presset kapasitetsutnyttelsen i norske økonomi til over 100 % for å øke kostnadspresset og få inflasjonen opp til 2,5 %.
Underliggende inflasjon ligger nå i målområdet, noe som tilsier at kapasitetsutnyttelsen skal ned igjen. Det er den prosessen som nå har startet. Med en langsom nedkjøling av økonomien vil det ta tid før inflasjonspresset avtar. Underliggende inflasjon vil trolig komme over inflasjonsmålet i siste del av 2009 før prisstigningen flater ut og senere kommer noe ned igjen. Norsk industri nyter fortsatt godt av høye priser på olje, gass, metaller, kunstgjødsel mv. Investeringene i Nordsjøen og i norsk industri fortsetter derfor å stige i inneværende år. Oljeinvesteringene kan øke også neste år mens investeringene i fastlandsnæringene trolig vil flate ut. Det gjelder både investeringer i industrien og i forretningsbygg. Mine kolleger venter også at tradisjonell eksport vil vokse langt mindre i år og neste år enn i fjor. Det skyldes både svakere markedsvekst og forverret konkurranseevne gjennom høy lønnsvekst og sterk NOK.
Turbulensen i finansmarkedene internasjonalt har presset opp pengemarkedsrenter og kredittmarginer også i Norge. Resultatet er at privatpersoner og bedrifter i det
siste har opplevd renteøkninger uten at Norges Bank har gjort noe med sin styringsrente. Nordeas økonomer tror situasjonen med høye marginer vil vare enda en stund og gjøre at Norges Bank ikke kommer til å heve styringsrenten over 5,50 %. Skulle situasjonen i penge- og kapitalmarkedene bedres radikalt de nærmeste måneder, kan imidlertid enda en
renteøkning bli aktuelt. Svakere internasjonale konjunkturer neste år og rentekutt i Euroland tilsier at Norges Bank vil sette renten noe ned i 2009. Der ventes en rentereduksjon på ½ prosentpoeng.
Vedvarende høyere renter i Norge enn hos handelspartnere og fortsatt høy oljepris tilsier at NOK vil være sterk de neste par årene. Norsk økonomi ville vært sterkere rammet av vekstnedgangen internasjonalt dersom oljeprisen og prisene på andre viktige eksportvarer hadde snudd ned. Det er det så langt ingen tegn til. Snarere tvert i mot. Oljeprisen setter i skrivende stund stadig nye rekorder. Det er begrensninger på tilbudssiden og det er høy etterspørsel etter energi og råvarer i de fremvoksende økonomier. I utgangspunktet venter økonomene at oljeprisen kan komme noe ned senere i år, men at trenden videre fremover vil være opp. Skulle vekstsvekkelsen i USA og finansuroen gi et større tilbakeslag også i land som Kina vil vi kunne få en større nedgang i oljeprisen. Innenfor en horisont på 1-2 år vurderer mine kolleger dog risikoen for det til å være liten.
Hele oversikten kan du lese på www.nordea.lu.
Juridiske temaer & Finans | Mai 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
