Av Jette Christiansen

Beijing 2008 er de mest politisk ladete Olympiske Leker siden 1936 da de ble arrangert i Berlin. EU-parlamentet har nå, mens idrettsfolk allerede er på vei til Beijing, oppfordret europeiske statsoverhoder til å boikotte åpningsseremonien. Men er det dobbeltmoralsk når vi fortsatt gjerne vil kjøpe fra og særlig selge til verdens største nasjon? Støtter man en sped utvikling av demokrati ved sportslige og kulturelle utvekslinger eller støtter man diktaturet?
Det ga dessuten de spanske myndighetene nervøse trekninger da viseformannen i den Internasjonale Olympiske Komiteen i Beijing i april, sammenlignet Tibet med Baskerland, og regjeringen har ennå ikke bestilt Kong Juan Carlos’ billett til åpningsseremonien.

Det er nok av grunner til å boykotte OL i Beijing, om man mener at det er den mest korrekte veien framover. Det dreier seg først og fremst om kinesernes manglende menneskerettigheter, blant annet ytrings- og religionsfrihet, om undertrykkingen av Tibet, om det problematiske forholdet til Taiwan og om de kinesiske myndighetenes samarbeide og handel med regimet i Sudan.
I protest mot de kinesiske sikkerhetsstyrkenes hardhendte takling av protesterende, tibetanske munker, bl.a. i slutten av mars da 99 munker ble drept(de kinesiske myndighetene sier 13) og 570 ble arrestert, har Europaparlamentet oppfordret til en boikott av åpningsseremonien i august. Denne oppfordringen vil likevel bli trukket tilbake, hvis de kinesiske myndighetene starter en dialog med Dalai Lama. 10. april stemte 580 europaparlamentarikere for å oppfordre til boikott, bare 24 stemte mot, mens 45 unnlot å stemme. EU ba dessuten FN om å se nærmere på hendelsene i Tibet. Kina har sagt nei til et besøk av menneskerettighetskommissæren.

Avbud til åpningsseremonien
I Spania er spørsmålet nå om kong Juan Carlos eller andre medlemmer av kongefamilien bør delta i seremonien eller se det på tv hjemme på Zarzuela. Beslutningen er kanskje allerede tatt, men ennå ikke offentliggjort. Likevel opplyser regjeringskilder at det er for tidlig å treffe en endelig avgjørelse. Kongehuset gjør det regjeringen bestemmer, men utenriksminister Miguel Ángel Moratinos har foreløpig sendt uklare signaler.
FNs generalsekretær kommer ikke. Ban Ki-Moon har latt en talsmann si at han ikke kan delta fordi ”han har andre avtaler.” Nicolas Zarkozy, som har formannskapet i EU mens lekene arrangeres, har sendt avbud. Det samme har Gordon Brown – i diplomatiske vendinger – fordi han frykter represalier når OL i 2012 kommer til London. I USA har presidentkandidatene på begge sider oppfordret George W. Bush til ikke å reise til Beijing. Selv har han ennå ikke sagt noe om saken.
Flere atleter har likevel tatt ordet boikott i sin munn, men ved dette magasinets deadline, har ingen sagt det høyt.

Sensur, dødsstraff og annen elendighet
Idrettsfolks rett til å uttrykke seg fritt under lekene gir også en anledning til bekymring. Formannen for den Olympiske Komite, belgiske Jacques Rogge, har forsikret at idrettsfolk fritt kan uttale seg, men bare når punkt 5 i det olympiske regelverket blir akseptert. Dette punktet sier at det er forbudt å bruke olympiske sportsarrangementer til politisk propaganda. Det er vanskelig å si om det ikke nettopp er det vertslandet gjør. Den samme Rogge har dessuten sagt at han ikke vil si hvilke ”sanksjoner”, idrettsfolk må regne med hvis regelen ikke overholdes. Man frykter at noen idrettsfolk vil benytte muligheten til å protestere.
Dessuten er de europeiske og andre demokratiske land bekymret over at de kinesiske myndighetene sensurerer både presse, lokale så vel som internasjonale hjemmesider. Dessuten er kinesernes adgang til internett begrenset. EU forlanger dessuten at Kina gir utsettelser av dødsstraffer som gis, noen ganger etter bare 20 minutters rettssak.
Kina beskyldes dessuten for å velge ut landets egne idrettsfolk etter deres politiske tilhørighet.

Religion og terrorisme
Det kommunistiske regime mener, som helt tilbake til formann Maos dager, at religion er en trussel mot styret, og at det fortsatt er risikofylt å dyrke religion, om det er buddhisme, kristendom eller islam. Eller Falun Gong, for den saks skyld, som tusener av mennesker er blitt arrestert for å utøve.
Myndighetene arresterte i april også 35 personer og beslagla sprengstoff og tennsatser som antas å tilhøre en islamsk terrorgruppe i Urumqui, hovedstaden i den muslimskdominerte provinsen Xinjiang. Myndighetene har meddelt at gruppen hadde planer om å kapre et fly og sprenge en buss i lufta under lekene. Men selv om Kina har vært utsatt for terrorangrep, har de hardhendte, preventive metodene forhindret en større bølge av terror.
Kritikere mener likevel at kineserne bruker terrortrusselen som lynavleder for andre interne problemer.

Problemet Taiwan
Det anslås at 1.000 kortdistanseraketter er plassert på den kinesiske siden av Taiwan-stredet, 160 km fra øya, for å minne taiwanerne om moderlandets evige oppmerksomhet. USA holder vakt og har foreløpig kunnet forhindre at Kina rett og slett innvaderer øya.
De to landene, eller fastlandet og øya om man vil, ble delt etter kommunistenes maktovertakelse i 1949, da mange ikke-kommunister flyktet til øya. Kina anser likevel fortsatt at Taiwan er en del av moderlandet, mens Taiwan ser på seg selv som en selvstendig nasjon. Med Kina som fast medlem av FNs sikkerhetsråd, har verdensorganisasjonen ikke godkjent Taiwans uavhengighet.
Det første møtet mellom de to partene på 59 år fant sted i april i år, da Kinas president, Hu Jintao, møtte Taiwans nyvalgte regjering, representert ved visepresident Vicent Siew.
Ping-pong-møtet ansees som en test på om de to partene er i stand til å snakke sammen og skyldtes ikke bare at Kina ønsker å vise seg fra sin beste side foran OL, men også at øyas nye president, Ma Ying-jeou, er Kinavennlig og gjerne ser en gjenforening med moderlandet. Han har oppbakking fra 72 prosent av velgerne. Det betyr likevel ikke at 72 prosent av dem ønsker gjenforening, faktisk støtter bare to prosent av Taiwans innbyggere et slikt skritt. Men Taiwans økonomi er inne i en resesjon, og man anser samhandel med Kina som en vei ut av krisen, og mange frykter at landet isoleres fra de andre asiatiske landene fordi disse er reddr for å gjøre avtaler med Taiwan. Det kan nemlig fornærme kineserne som akkurat nå opplever en så raskt voksende økonomi.
Ma Ying-jeou, har offisielt fordømt Kinas håndtering av den siste krisen i Tibet, men har uttalt at man ikke kan sammenligne Tibet og Taiwan.
Fjorårets økonomiske vekst lå på 5,7 prosent, og landet har en arbeidsløshet på 3,9 prosent. Det er 23 millioner innbyggere i Taiwan, og befolkningen omfatter også polynesiere som var der før kineserne, samt andre minoritetsgrupper. Landet regjeres på demokratisk vis, og mediene er blant de mest frie i verden. Det er ingen direkte flyforbindelser mellom de to landene.
Mens forholdet til Taiwan har tødd litt opp, får ikke vanlige turister reise til Tibet, og det er en svært øm tå.

Stridsemne Tibet
EU-parlamentet byr Dalai Lamas pasifistiske protest og hans ønske om autonomi framfor nasjonal selvstendighet velkommen. Tibets religiøse overhode har til og med uttalt at det kinesiske folket fortjener at OL blir avholdt i Kina, skriver den spanske avisen Público. Mens den olympiske fakkelen har reist verden rundt, har han oppfordret til ikkevoldelige manifestasjoner. “Hvis volden kommer ut av kontroll, er min eneste mulighet å gå av,” sa Dalai Lama etter urolighetene.
Som bekjent lyttet ikke alle til ham, og demonstrasjonene i forbindelse med den olympiske ildens jorda-rundt-reise, resulterte i de før nevnte drapene og arrestasjonene. De 1,3 milliardene med kinesere lyttet heller ikke, men de har slett ikke hørt om urolighetene fordi de blir forskånet for den slags ubehagelige nyhetene av kinesiske myndigheter.
Hu Jintao mener at konflikten med tibetanernes leder ikke er etnisk, men et spørsmål om nasjonal enhet eller en oppløsning av nasjonen.
Dalai Lama har siden 1959, da kinesiske styrker invaderte området, levd i eksil i India.

Sudan og masseutryddelser
Kinas tette forhold til den sudanske regjeringen kritiseres på grunn av masseutryddelsene i regionen Dafour. Kineserne vender det døve øret til dette, og får til gjengjeld lukrative energiinvesteringer og oljeleveranser. Det muslimske, regjeringsstøttede militærets driver etniske utrensninger av den ikke-arabiske befolkningen. Det har foreløpig ført til minst 200.000 døde.
Det var hovedårsaken til at Steven Spielberg endret mening og likevel takket nei til å være legenes regissør, mens andre ser på olympiaden som en mulighet for å sette fokus på de mange problemene som det kommunistiske styret er roten til.

I bakspeilet
På spørsmålet om hvorvidt det var en klok beslutning å tildele Kina OL-vertskapet, sier Rogge til International Herald Tribune: ”Jeg har sagt at det er lett å kritisere den beslutningen nå. Det er lett å si at det ikke var en klok og sunn beslutning.” Belgieren insisterer likevel på at det tross alt var en klok beslutning å gi OL-arrangementet til et land som huser en femtedel av verdens befolkning.
Da Beijing søkte om å få tildelt lekene, understreket kinesiske embetsmenn at disse ville hjelpe landet til å framskynde sosiale endringer, inklusive menneskerettigheter.

Et skritt fram og...
Er det så skjedd framskritt siden Kina for sju år siden fikk tildelt OL 2008? Ja og nei. Det har skjedd forandringer til gagn for befolkningen, og den økonomiske politikken som spesielt Deng Xiaoping sto bak, er en suksess, og den økonomiske vekst ruller videre.
En lovendring i 2007 gir dessuten utenlandske journalister større reise- og talefrihet, men loven er ennå ikke helt gjennomført. Ellers er endringene vanskelige å få øye på. I 2007 ble det registrert det største antallet av politiske fanger på åtte år. Det kan skyldes at regjeringen ville gjøre en hovedrengjøring før OL. Hvor mange som sitter fengslet på grunn av motstand mot diktaturet, vet ingen.
Men en boikott av legene vil bety at den kinesiske regjeringen helt vil stoppe å lytte til aktivister og politikere som presser på for å få innført endringer, og isteden dytter utviklingen i motsatt retning.

Flagg og utopi
En OL-delegasjon var i Beijing i april. Da kom viseformannen for Den Olympiske Komiteen, Hein Verbruggen, i skade for å sammenligne tibetanernes situasjon med baskernes. ”Vi har sett mange tilfeller der en idrettsutøver har båret flere enn ett flagg,” siterte El Mundo. Formannen for komiteen, som nevnte dette hypotetiske eksempelet på en spansk idrettsutøver som både kunne bære et spansk og et baskisk flagg. ”Det er helt legalt,” sa Rogge. Betyr det et ja til det baskiske flagget, men et nei til det tibetanske, undrer El Mundo.
Med til Beijing var også Madrids borgmester Alberto Ruiz-Gallardón, som i tillegg til å drive lobbyvirksomhet for Spanias vertskap for OL 2016, og komitéens interesser, sa ifølge El Mundo, at politikk har sin sfære, men den må ikke invadere sportens. Når det dreier seg om Beijing 2008, er det vist et ambisiøst mål, Sr. Ruiz-Gallardón.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

OL Beijing 2008
• De 29. Olympiske Leker avholdes fra 8. til 24. august.
• Kina har investert i alt 36 milliarder dollar i lekene(20 ganger mer enn Atlanta 1996).
• Lekenes slogan er ”One World, One Dream”(Èn verden, én drøm).
• Idrettsfolk fra hele verden deltar i 28 store og 302 mindre konkurranser fordelt på 37 ulike stadioner, av dem er 19 helt nye.
• Den olympiske byen kan huse 17.000 idrettsfolk, trenere mm.
• 120 hoteller er bygget, renovert eller påbygd.
• 500.000 utlendinger og en million kinesere forventes å overvære lekene.
• Les mer på den offisielle hjemmesider(engelsk): www.beijing2008.cn.
• Og på komiteens hjemmeside: www.olympic.org.

Spanske idrettsfolk til Beijing
Spania vil sende 60 idrettsfolk til Beijing, noe som gjør at landet vil ha en av de fem-seks største gruppene under lekene.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn