Brystcancer er og har alltid vært et svært følsomt emne. På den ene siden er den nødvendige behandlingen ganske voldsom(kirurgi, røntgenstråler og kjemoterapi), på den annen side er brystet for de fleste kvinner et svært personlig anliggende. Samtidig er sykdommen og spesielt behandlingen en komplisert sak som ofte gir grobunn for misforståelser mellom behandler og pasient. Det er ikke blitt lettere etter hvert som nye forskningsresultater framkommer og gir mange et nytt håp. Denne artikkelen har til hensikt å gi aktuell informasjon som forhåpentligvis letter forståelsen av hva man utsettes for under en behandling om man skulle være så uheldig å få sykdommen. Diverse undersøkelsestyper er tidligere beskrevet i dette blad, derfor gjentar jeg bare litt om den viktige undersøkelsen du selv kan gjøre.
Bakgrunnskunnskap
I den vestlige verden er brystkreft den hyppigste kreftsykdommen blant kvinner.
For å forstå behandlingstilbudene er det viktig å kjenne litt til anatomien og celleforholdene i brystet:
- Det er primært de melkeproduserende kjertlene i brystet som gir kreft, men også utførselsgangene fra kjertlene og fram til brystvorten kan utvikle kreft.
- Brystets vev dreneres for ”overskuddsvæske” via lymfesystemet som samles i lymfeknuter som først og fremst ligger i armhulen. Det ligger også noen få rundt ”nøkkelbenet” og noen få andre steder i nærheten av brysthulen. Det er viktig å vite for å forstå den kirurgiske behandlingen og stråleterapien. Hvis cellene har spredt seg til lymfeknutene i armhulen, kan de også ha blitt ført videre rundt i kroppen. Dette er viktig å vite for å forstå grunnen til den evt. oppfølgende medisinske behandlingen(kjemo-, hormoner og antistoffer).
- Brystets cancerceller kan være følsomme for forskjellige hormoner, bl.a. østrogen og progesteron(de to kvinnelige kjønnshormoner). Dette er viktig å vite for å forstå etterbehandlingen der man bl.a. benytter anti-hormon produkter.
- Akkurat som andre celler, har brystkjertlenes celler og de relaterte kreftcellene en rekke overflateegenskaper som kan beskrives med moderne såkalt gen- og protein undersøkelsesteknikker. Det blir i dag funnet en mengde av disse proteinene(eggehvitestoffer), og hver gang håper man på at man kan utvikle en medisinsk terapi(antistoffterapi) som kan uskadeliggjøre sykdommen. Denne behandlingen er noe annet enn kjemoterapi, som generelt ”bare” slår cellene ”i hjel”(både kreftcellene og de friske cellene).
Symptomer
Er oftest svake: Man oppdager bare en knute. Noen ganger har det gjort litt vondt/man har hatt følelse av ekstra tyngde i området og en sjelden gang har det blødd fra brystvorten.
Undersøkelser
Den aller viktigste undersøkelsen er egenundersøkelsen. Kreftforeninger har mye og god informasjon om dette. Hovedpunktene er:
undersøk deg selv månedlig; det er best uken etter at menstruasjonen er over, da er brystet bløtest
undersøk systematisk: fra vorten og utover, klokken 1,2,3 osv., som på en klokka. La 2-3 rette fingre bevege seg over brystvevet(ikke trykk i dybden her og der). Noter deg knuter og husk om mulig størrelsen og hardhet(skriv evt. ned, f.eks.: ”kl 4; 3 cm fra vorten”). Når du har kommet hele veien rundt(klokken 1-12), la 3-4, rette, samlede fingre bevege seg rundt i en sirkelbevegelse(som massasje) 6-8-10 steder brystet rundt. Noter deg om det er noe som sitter fast(til huden eller brystveggen).
Hvis du føler noe nytt eller unormalt(f.eks. noe som sitter fast), så kontakt en erfaren kirurg.
Egenundersøkelse er viktig fordi den lett kan gjentas. Og forholdene endrer seg hele tiden i brystvevet. Alle andre undersøkelser gir bare et øyeblikksbilde og ingen av dem kan stå alene(ingen er 100% sikre). Derfor har man i profesjonelle kretser innført regelen om ”trippeltest”: Erfarne fingre, ultralyd og mammografi. Alle tre undersøkelser bør innhentes/utføres og vurderes av en erfaren kirurg. Av plasshensyn henvises til tidligere artikler her i bladet, hvor mammografi og ultralydundersøkelsen tidligere er gjennomgått.
Behandling
Den primære behandling er og vil i svært lang tid framover være å fjerne det onde ved roten: Det vil si et kirurgisk inngrep. Man har tradisjonelt fjernet hele brystet for å være på den sikre siden, men den såkalte brystbevarende operasjonen, hvor man tar mest mulig hensyn til det kvinnelige aspekt, har vunnet betydelig innpass. Her fjernes hele knuten og minst 1 cm normalt vev omkring denne. For å være på den sikre siden gis det etterfølgende strålebehandling direkte mot det stedet, knuten har sittet. Ved begge operasjonstyper fjerner man dessuten flest mulige lymfeknuter i armhulen(der hvor lymfen fra brystet føres til). Det kan gjøres ved et langt snitt når hele brystet fjernes og gjennom et ekstra snitt ved en brystbevarende operasjon. Evt. spredning til lymfeknutene i armhulen betyr at det må renses ytterligere opp, dvs. at det er behov for etterbehandling i form av kjemoterapi, antihormon terapi, stråleterapi eller antistoffterapi.
Ved kjemoterapi benytter man seg av giftstoffer som cellene i hjel når de deler seg. Da kreftceller deler seg raskere enn normale celler, slås flere kreftceller i hjel enn normale celler for hver gang det blir gitt en kjemobehandling. Derfor gis det flere(7-9) kjemokurer med pauser(normalt tre uker), slik at de normale cellene kan rekke å komme til hektene mellom behandlingene.
Ved antihormonterapi benytter man seg av at noen kreftceller har hormonreseptorer på seg og derfor vokser under hormonpåvirkning. Man kan derfor gi antihormon medisin(best kjent: tamoxifen).
Hvis det er snakk om en svært stor knute eller en mindre som er vokst fast på den underliggende brystmuskelen, gis det strålebehandling uansett hvilken kirurgisk metode som tidligere er benyttet. Det gjelder også hvis det er større spredning til lymfeknutene i armhulen.
Endelig er der de nye typer av behandling hvor man gir antistoffer mot de eggehvitestoffer som finnes på overflaten av kreftcellene. Det fungerer i prinsippet på samme måte som vi kjenner det fra en vaksine: Kroppen provoseres til å danne antistoffer som reagerer mot de eggehvitestoffene som finnes på den mikroorganismen man vaksinerer mot(f.eks. røde hunder, meslinger mm); men i kreftterapien bruker man bare ”industrielt” produserte antistoffer som, når de sprøytes inn i kroppen, reagerer mot kreftcellenes overflate og slår dem i hjel. Før man kan gi disse stoffene, må man selvfølgelig sikre seg at den aktuelle pasientens kreftceller inneholder disse overflatestoffene gjennom en analyse(på samme måte som man analyserer om cellene har de hormonreseptorer som utnyttes ved beskrevne antihormonterapi).
Overalt i verden gjør man nå store anstrengelser for å identifisere enda flere av disse overflateeggehvitestoffene i håp om at man kan finne noen som i beste fall kan brukes som grunnlag for utvikling av en medisin, herunder vaksine eller i det minste kan være med på å forutsi, hvilken annen behandling som vil være den beste for pasienten. Det er til dette arbeidet man for tiden støtter forskningen på universitetshospitalet Clinico her i Málaga, der man har en stor vevsbank(fra tidligere kreftpasienter) som kan brukes for å søke kunnskapen i.
Helse | April 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
