 | |
Noen spørsmål blir aldri ordentlig besvart, men her får du endelig løsningen på noen spanske mysterier. Har du flere - enten spørsmål eller svar - del dem gjerne med oss!
Hvorfor sier vi ”jesús”, ”salud” eller ”prosit” når andre nyser?
I de fleste vestlige land hilser man nysing med et fast uttrykk. Det nordiske ”prosit” er latin og betyr ”gid det må gavne”. På spansk sier man ”salud”(sunnhet) eller ”jesús” når noen nyser. Mange mener at det er en tradisjon som de romerske katolikker innførte tilbake i rundt år 590 da pesten var begynt å florere. Pave Gregorio I kunngjorde at den som nyste, straks skulle velsignes, for dermed å unngå at personen smittet andre. Og herfra utviklet tradisjonen seg med å hilse den nysende, til å ville drive ut alle eventuelle sykdommer fra den nysendes kropp.
Kulturelt sett finnes det forskjellige oppfatninger av hva et nys betyr. I Japan er det vanlig overtro at man blir baktalt under et nys, mens et nys i India er et tegn på at den nysende tenker på eller får en tanke fra en av sine kjære. Et nys er for øvrig en af kroppens kraftigste reaksjoner. Det er luft som blåses gjennom nesen med opp mot 120 km/t. På Beauforts vindskala tilsvarer et nys ikke mindre enn orkanstyrke. Nyset beskytter lungene våre mot skitt og partikler.
Hvorfor blir internasjonale forkortelser omvendt på spansk?
Hvorfor heter EU UE på spansk? Og hvorfor skrives NATO, OTAN? Det gjør det fordi man på spansk setter adjektiver og tilleggsordene etter navnene. I den Europeiske Union blir ”europeiske” tilleggsordet, og på spansk blir det dermed La Unión Europea, forkortet UE. North Atlantic Treaty Organisation(NATO) blir til Organización del Tratado del Atlántico Norte(OTAN) og AIDS, Acquired Immune Deficiency Syndrom, heter SIDA, Síndrome de Inmunodeficiencia Adquirida. Du bør derfor alltid huske å tenke omvendt hvis du skal finne ut hva en forkortelse står for på spansk.
Det er derimot vanskeligere å finne ut hva ONU står for, nemlig FN. Men hvis du tenker i forhold til engelsk, UN, så er den spanske forkortelse faktisk omvendt, bare med en O foran, altså Organización de Naciones Unidas.
Av andre kuriøse forkortelser på spansk finnes EE.UU., som betyr USA. Det står for Estados Unidos og på grunn av flertallsformen dobles den første bokstaven i ordene som inngår. Det gjelder også JJ.OO.(Juegos Olímpicos) som er forkortelsen for de Olympiske Leker, eller CC.AA.(Comunidades Autonómas), noe betyr de 17 autonome regioner som Spania er delt opp i.
Hvorfor blir José til Pepe og Francisco til Paco?
Kjælenavn eller forkortede navn er populære blant spanjolene. At Mercedes blir til Merche og at José Miguel blir til Josemi, kan man nesten gjette seg til. Men hvorfor blir José alltid til Pepe og Francisco til Paco, når det umiddelbart ikke er noen lydmessig sammenheng? En av forklaringene går på at man for flere hundre år siden refererte til José(Josef, Marías mann) med betegnelsen Jesus Christi Pater Putativus(adoptivfaren til Jesus Christus). Senere brukte de lærde som kopierte de hellige tekstenr forkortelsen JHPP, og med tiden ble den til PP – Pepe. På samme måte gikk det med helgennavnet Francisco som opprinnelig ble stavet Phrancisco. Det ble med tiden forkortet til Phco, som for uttalens skyld er blitt til Paco. De katolske kvinnenavnene Concepción(befruktning) og Inmaculada(den plettfrie jomfru) er fortsatt svært populære navn i Spania. Likevel eksisterer navnene nesten utelukkende i skrift, ettersom kvinner med disse navnene ynder å kalle seg henholdsvis Concha eller Inma.
Hvorfor gir spanjolene hverandre kyss på kinnet når de møtes?
”Besitos” er det spanske navnet for kyss på kinnet, som man utveksler med venner og bekjente når man møtes. Det kysses på kinnet mellom kvinner og mellom menn og kvinner, men normalt ikke mellom menn. Det foregår ved at man først lar det høyre kinnet møte den andres høyre kinn og når kinnene møtes, kysser man i lufta. Deretter er det venstre kinn som står for tur. Det er forskjell på hvor mange slike kyss man gir, alt avhengig av hvor i verden man kommer fra. I Spania gir man to kyss, i Frankrike og Russland tre, i Sør-Amerika kysser man én gang, og i USA blir det også bare gitt et enkelt, diskret kyss.
Men når gikk kysset fra å være en kjærlighetshandling til å bli en alminnelig hilseform i Spania? Historikere peker på at kysset opprinnelig var et tegn på kjærlighet mellom moren og barnet, og at det først senere ble et uttrykk for kjærlighet mellom voksne mennesker. I noen historiebøker går det fram at når en mann i Middelalderen kysset en kvinne, så var han forpliktet til å gifte seg med henne. Kysset som kjærlighetssymbol i offentligheten har i en lengre periode vært underlagt sensur. I Spania var det helt fram til 60-tallet sett på som upassende å kysse offentlig. Man hilste ikke på fremmede med kyss, og man kysset ikke sin kjæreste på gaten. Under ungdomsopprøret i 1968 ble kysset et symbol på opprør mot landets sensur. Man vet ikke akkurat når kysset som hilseform ble vanlig, men sikkert er det at tradisjonen ikke går særlig langt tilbake i tiden.
For noen spanjoler er dette kinnkysset bare et ritual som ikke har stor betydning. Men for andre betyr det at man viser motparten en større åpenhet og fortrolighet, og dermed virker mer imøtekommende. Omvendt er det også spanjoler som føler at deres intimsfære overskrides i visse formelle situasjoner og som derfor foretrekker å hilse med hånden.
Hvorfor er der prikker på flamencokjolene?
Hvorfor prikkene, på spansk ”lunares”(lunar = månen, også med betydningen skjønnhetsplett) er blitt så sterkt framherskende på flamenco-klær, er vanskelig å finne ut av. Det er muligens noen konkrete og nærliggende forklaringer på fenomenet, som f.eks. at månen er et viktig symbol i mange religioner og i flamencopoesien. Man skal imidlertid huske på at flamencodansen i sin opprinnelige form ikke har hatt egentlige kostymer da den ble framført i private former og ikke var beregnet for opptredener. Kostymene kom langsomt inn i bildet da flamencoen så smått begynte å bli profesjonell, dvs. fra midten av 1800-tallet og framover. De opptredende skulle være pent og passende kledd, og kvinnene pyntet seg med sjal, blomster, pyntekammer og annet tilbehør, avhengig av mote og økonomisk formue. Denne tendensen er holdt ved like eller blitt forsterket i forskjellige perioder, og ble brakt med inn i vår tids tablao-flamenco, ofte i overdrevne former som skulle framstå som "typiske" for flamencouttrykket. Hva angår nåtidens flamencodrakt, er påvirkningen fra hverdagsklær klar nok: Andalucía har vært et velstående samfunn, men for de store masser i byene og på landet har det vært lange perioder med fattigdom og mangel på stort sett alt. Folk har gått med det tøyet som var tilgjengelig, og det har smittet av på flamencodrakten: Den nederste delen, med sin mange lag eller med skjørter under, som kunne skiftes ut eller vaskes etter hvert som behovet og muligheten oppstod. De mange lagene var et effektivt vern mot både varme og kulde. Tøyet var som regel i enkle farger med mer livlige innslag i sterke farger og altså med prikker. Det anses for øvrig å være et typiske sigøyner preg, mens lengde og snitt avhengig av de økonomiske mulighetene og av tidens mote. Det gjelder derfor for flamencodrakten at man ikke akkurat kan peke på hvor "den klassiske andalusiske drakten" stammer fra.
Hvorfor har noen spanske biler et skilt med bokstaven L i bakruta?
Det har de til skrekk og advarsel for andre bilister. Det er på biler der sjåføren har tatt førerkortet i løpet av det siste året, som skal kjøre med dette skiltet i bakruta. På den måten vet andre bilister at bilen foran ha en litt ustabil kjøring. Det store hvite L´en på en blå eller grønn bakgrunn står underlig nok for Learner, som altså er et engelsk ord. Det spanske ord for learner er principiante, så det mest logiske ville ha vært en P, særlig fordi spanjolene ikke er kjent for å bruke engelske låneord. Den blå bakgrunnen viser at sjåføren øvelseskjører. Dette skiltet vil man derfor alltid finne på kjøreskolenes biler, mens den med grønn bakgrunn brukes når sjåføren nylig har fått førerkortet. Skiltet får man som regel med fra kjøreskolen når man har bestått den teoretiske og praktiske førerprøven. Skiltet skal følge sjåføren, så har personen ikke selv bil, men for eksempel låner foreldrenes, skal det settes på bakruta.
Hvorfor ligner spansk og italiensk hverandre så mye?
Det gjør de, fordi de hører til samme språkfamilie. Familien heter ”romanske språk” og er en betegnelse for alle språk som er videreutviklet fra latin. De romanske språkene er spansk, italiensk, rumensk, portugisisk og fransk. Moderspråket latin ble, til tross for stor påvirkning fra særlig gresk, en forholdsvis ensartet størrelse som i over 1.000 år gikk sin seiersgang over størsteparten av den "kjente" verden. Latin var det mest utbrette skriftspråket og man antar at i hvert fall i Italia ble språket brukt av hele befolkningen. Man antar også at befolkningen i Nord-Afrika, Midtøsten, Tyskland, de slaviske landene, samt Storbritannia ikke begynte å snakke latin - i disse områdene ble latin bare brukt a ”eliten”. Det forklarer også hvorfor man i disse områdene raskt gikk over til andre språk etter Romerrikets sammenbrud omkring år 400. Befolkningene i Frankrike, Spania, Portugal og Romania gikk etter hvert over til en slags latin - som de har bevart opp til vår tid. Det skyldes til dels at det foregikk en svært stor utvandring fra Italia til disse områder.
Spansk har i motsetning til de fleste andre romanske språk i århundrer vært under innflytelse av arabisk. Man kan bl.a. spore den arabiske innflytelse på spansk i ”harkelyden” ”j”, og i en lang rekke ord og uttrykk, samt i ordene ”el” og ”al”.
Hvorfor holder den spanske melken seg så lenge?
Det kan den fordi den er UHT-behandlet. Forkortelsen UHT står for Ultra High Temperature, og det er en behandling som utsetter melken for svært høye temperaturer på 135-150 grader i 2-4 sekunder. Melken kan uåpnet holde seg i seks til ni måneder og behøver ikke stå kaldt, noe som gjør både produksjon og distribusjon enklere og billigere. I Spania er opp mot 90 % av all melk som selges av denne typen. På 30 år er forbruket av UHT-melk fordoblet i Vest-Europa, noe som betyr at den langtidsholdbare melken nå utgjør halvparten av markedet. Selv i land med en sterk meierikultur som Nederland, Tyskland og Belgia, har salget av UHT-melk økt markant. I Tyskland er to av tre liter melk holdbar i lang tid, og i Belgia, Frankrike og Spania er UHT-melken helt dominerende. I Norge går utviklingen likevel i motsatt retning. Nordmenn vil ha fersk melk, og den langtidsholdbare typen utgjør bare en svært liten del av melken som selges. Uansett om melken i forretningene er frisk eller UHT-behandlet, er den varmebehandlet eller pasteurisert i en eller annen form. Pasteuriseringen skjer på meieriene, og grunnen er at det dreper eventuelle sykdomsbakterier i melken. Reglene om pasteurisering av melk ble innført for mange år siden, etter at en del mennesker var blitt alvorlig syke av å drikke fersk melk. Der finnes flere forskjellige former for varmebehandling. Ved alminnelig pasteurisering blir søt - og lettmelk varmet opp i kort tid ved 72-74°C i 10-20 sekunder, og produktene kan holde seg i 4-5 dager uåpnet. Ved høypasteurisering varmebehandler man skummet melk, fløte, kakaomelk og syrnede melkeprodukter ved 85-90°C i 5-30 sekunder.
Diverse | April 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
