Det å ta hormoner når man er i overgangsalderen, er for mange kvinner et ømt punkt. Det finnes både positive og negative eksempler på hormonbehandling, og to forskjellige kvinner vil ikke reagere likt på en hormonbehandling.
Overgangsalderen er en naturlig fysiologisk prosess med hormonelle endringer som påvirker hele kroppen. Noen kvinner går enkelt og greit gjennom denne fase, mens andre kan ha så store plager at det får dramatiske konsekvenser for hele deres livssituasjon. I slike tilfeller bør man overveie en hormonsubstitusjonsbehandling.
Definisjoner
Menopause og klimakterium er to sider av amme sak men ikke det samme. Menopause inntrer når menstruasjonen opphører. Klimakteriet er tiden rett før og etter menopausen. Det er under klimakteriet at det skjer store endringer i den hormonelle balansen, og det er bivirkningene av disse endringene som gir de forskjellige fysiologiske utslagene.
Endringene i kroppen
En del endringer skjer allerede og ofte ubemerket i den tidlige premenopausale perioden. Fertiliteten(evnen til å bli befruktet) faller allerede merkbart fra 36-40 års alderen. Dette mener man skyldes at det inntrer flere og flere menstruasjonssykluser uten eggløsning. De små blærene der egget utvikles, blir mindre følsomme for kjønnshormonene. Når kvinnen nærmer seg 50 år, tar stimuleringen av eggblærene lenger tid, noe som betyr at blødningsintervallene også forlenges. Østrogennivået begynner å falle, og det forekommer nesten ingen eggløsning, og etter hvert slutter blødningene.
Menopausen inntrer vanligvis i alderen fra 48-55 år med et gjennomsnitt på 51,5 år.
Kvinnens eggstokker slutter å produsere østrogen, men det produseres likevel androgener(mannlige kjønnshormoner), der det mest aktive er testosteronet. Fordi mengden av østrogen er lavt, og testosteron er forholdsvis mye høyere, kan det hos noe kvinner føre til en litt grovere stemme og mer kroppshår.
Alle disse hormonelle endringer karakteriseres som det klimakterielle syndrom.
Det klimakterielle syndrom
Dette syndrom er ikke en sykdom, men en helt normal fysiologisk prosess i den kvinnelige organismen. Klimakteriet kan gi kvinnen både fysiske og psykiske plager. Undersøkelser viser at uten substituerende hormonbehandling, har mellom 70-75 % av alle kvinner symptomer i mer enn ett år, og 20-30 % av kvinnene har symptomer i mer enn 5 år. Rundt regnet halvparten av alle kvinner har store klimakterielle plager, mens mindre enn 20 % anser disse symptomene som uvesentlige.
Symptomene
For en del kvinner er det første symptomet blødningsforstyrrelse. Når det ikke skjer noen eggløsning, vil det bare skje en påvirkning på slimhinnen i livmoren. På sikt blir den støtt ut som en menstruasjon. Hvis blødningene synes unormale, bør man kontakte lege med tanke på en nærmere undersøkelse. Et annet vanlig fenomen er hete- og svettetokter. Disse symptomene skyldes vasomotoriske forstyrrelser som er forstyrrelser i blodkarenes motorikk. Man kjenner ennå ikke mekanismen bak disse fenomenene, men de kan minskes ved behandling med østrogener. De psykiske symptomene kan overskygge de fysiske og for noen kan de gi psykosomatiske symptomer, med andre ord psykiske symptomer omdannes til fysiske plager. Her kan det være snakke om at noen lett begynner å gråte, bli lettere irriterte, få hodepine og hyppige tilfeller av søvnløshet. Sistnevnte skyldes østrogenmangelen.
Degenerative forandringer
Etter klimakteriet inntrer degenerative forandringer. Disse forandringene skyldes hormonelle endringer som følge av den manglende østrogenproduksjonen i eggstokkene. De degenerative forandringene setter inn etter en periode med østrogenmangel. Mange kvinner opplever tørrhet i skjeden, noe som kan gi smerter under samleie. Denne tørrheten fører til, sammen med en endring i pH-verdien, en økt infeksjonsrisiko. Den manglende østrogen kan også føre til at slimhinnen i noen områder av urinblæren tynnes ut, noe som kan gi urininkontinens. Vevet som støtter blæren og livmoren tynnes også ut og kan på sikt resultere i at både urinblæren og livmoren får et nedfall.
Den degenerative forandringen som østrogenmangelen kan også forårsake beinskjørhet. Østrogenmangelen er likevel ikke eneste årsak til dette. Faktorer som røyking, høyt alkoholforbruk, kroppens fettprosent, eller familiære disposisjoner spiller også en rolle. Østrogens påvirkning av beinskjørhet er ennå ikke fullt avklart, men det er likevel påvist at kvinner som tar østrogen har et lavere antall av benbrudd enn kvinner som ikke har fått substitusjonsbehandling med østrogener.
Det videre forløpet
Uten behandling vil hete- og svettetoktene raskt avta i løpet av noen år. De degenerative forandringene vil likevel videreutvikle seg og vil for noen kvinner bety store plager og innskrenket fysisk aktivitet i hverdagen. Det er i slike tilfeller at substitusjonsbehandling med hormoner bør vurderes.
Hormonbehandling kan ha to formål. Det kan være for å minske de klimakterielle plagene, slik som hete- og svettetokter eller for å forebygge de nedbrytende forandringene.
Hvis formålet med hormonbehandling er forebygging, bør man ikke være i tvil om å starte behandlingen. Er det for å minske eller unngå plager under klimakteriet, bør man vurdere det litt nærmere, for som ved annen medisinsk behandling, vil det forekomme risiko for bivirkninger. Er plagene store og har de sterk innvirkning på hverdagen, bør det ikke herske tvil om at man bør begynne behandling.
Behandlingen avhenger av formålet
Man skjelner mellom lokal og universell behandling. Lokal behandling gis med henblikk på å motvirke plagene i skjeden. Forebygging av de øvrige klimakterielle plagene krever universell behandling som kan gis som sekvens- eller kombinasjonspreparater. Sekvenspreparater betyr at hormonene gis i skiftende perioder, det vil si at det gis østrogener i tre uker om gangen, etterfulgt av en ukes pause. I de siste 12 dagene av perioden gis også et preparat som gjør at det i pausen inntreffer en menstruasjonslignende blødning. Ønsker man ikke disse blødningene, kan man få en kombinasjonsbehandling der det gis hormoner kontinuerlig. Denne behandlingen gjør at slimhinnen i livmoren etter hvert vil bli tynnere, noe som stopper blødningene. En annen mulighet innenfor kombinasjonspreparater er et stoff som kalles tibolon. Det etterligner de kvinnelige kjønnshormonene, men har samtidig en svak androgen effekt. Androgener tilskrives en viss positiv virkning på libido som ellers kan være satt ned i forbindelse med overgangsalderen.
Hormoner kan ikke gjøre alt
Måten du lever på bør støtte opp under behandlingen for at du kan få fullt utbytte av den. Du bør spise så variert og sunt som mulig. Det finnes også flere ikke-medisinske preparater på markedet som kan stimulere noen av de klimakterielle plagene. Eksempler på dette er pollenekstrakt og preparater utviklet bl.a. av soya. De er kjent for å minske flere av symptomene. Fytoøstrogener imiterer de naturlige østrogenene, men med mye svakere effekt. Dessuten anbefales et tilpasset vitamin- og mineralpreparat. Gjør regelmessig mosjon. Det styrker bein og muskler og gir bedre fordøyelse, bedre stoffskifte og har ellers en positiv effekt på psyken. Røyking og inntak av alkohol bør kuttes ned for å minske belastningen på kroppen. Drikk mye rent vann i løpet av dagen.
Kontakt Annis Vitalshop i Elviria, Los Boliches eller Nerja for ytterligere informasjon om disse preparatene.
Helse | Mars 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
