 | |
For legmann er et sår bare et sår. Noe som det kommer blod fra. Det at det kommer ut blod, er ikke det viktigste. Det viktigste er at hudens beskyttende funksjon blir brutt! Altså at det kan komme noe inn i kroppen vår, slik som bakterier og andre mikroorganismer.
Det viktigste for et sår er derfor at det raskt gror og igjen kan innta sin viktige funksjon mot omgivelsene. Derfor blir en rekke forhold plutselig svært viktige. Disse skal her nevnes i tilfeldig rekkefølge:
Sårets beskaffenhet
Et helt overfladisk sår gror raskt, selv om det lett kommer infeksjon, er hudens evne til å motarbeide en evt. infeksjon, svært effektiv. Annerledes forholder det seg om såret er dypt. Da skal alt gro fra dybden av, under stor risiko for infeksjoner fordi eventuelle bakterier kan spre seg under huden og langs sener mm. Helt galt går det hvis såret er forårsaket av en stump lesjon(blant annet skuddsår), fordi det kan ha ført til større eller mindre ødeleggelser av underliggende vev slik at blodforsyningen ikke kan nå fram. Dermed kan det ikke bekjempe inntrengende mikroorganismer.
Bittsår er virkelig vanskelige, fordi tennene på mange dyr er fulle av bakterier, som under bittet plasseres dypt nede i en lomme av dødt vev. Derfor syr man aldri bittsår!
Liggesår oppstår ved at legemets vekt hindrer huden å få sin vanlige forsyning av blod. Dermed går huden i stykker, og bakteriene kan trenge inn. Ligge-/trykk-sår kan i verste fall bli riktig dype og trekke seg inn hele muskelgrupper med enda større katastrofer til følge.
Brannsår og etsingssår er svært alvorlig fordi store deler av det underliggende vevet kan skades, samtidig som etsingen kan fortsette, selv med en viss lindrende effekt, fordi eggehvitestoffer størkner og danner en barriere mot ytterligere etsinger - til en hvis grad.
Legens oppgave er derfor, i tillegg til å reingjøre såret, å sikre at dødt vev fjernes slik at infeksjon unngås. Deretter å gjenskape hudens integritet, slik at man kan unngå ytterligere inntrengning av mikroorganismer. Huden kan ikke helbrede seg over en sjø av størknet blod eller dødt vev, fordi kroppens forsvarsmekanismer(de hvite blodlegemene) ikke kan komme fram til eventuelle mikroorganismer, hvis blodkar ikke er involvert.
Evne til helbredelse
Et sår gror vanligvis raskt. Hvis kretsløpet er involvert, kan det ikke la seg gjøre. Derfor må ikke et sår stramme for mye. Stramming kan likevel ikke helt unngås, fordi kroppens helbredelse krever en strøm av aktive celler og dermed av væske(hevelse). Pasienter med visse sykdommer, spesielt sukkersyke, har ofte dårlig kretsløp, og derfor gro sår dårligere enn hos andre som ikke har sukkersyke. Hvis huden ikke dekker heler såret både fra sidene(huden) og fra dybden, tar det lenger tid. Infeksjon i såret hindrer også groing, derfor må såret holdes rent og beskyttes mot ytterligere inntrengning(bandasje). En spesielt farlig bakterie er stivkrampebakterien, som man heldigvis kan vaksinere seg mot, om man gjør dette i tide.
Sying og sårpleie
Et sår er derfor ikke bare et sår, men også en potensiell risiko. Derfor skal det behandles riktig fra starten av. Opprensningen og syingen bør foregå i løpet av ca. 6 timer. Hvilken måte det sys på, er først og fremst avhengig av hvordan sårkantene ser ut. Hvis sårkanten er ”skarp” og ren, kan det sys med innvendige sting. Hvis det er snakk om et uregelmessig sår, må man bruke alminnelige sting som avlaster kanten(les: sikre blodforsyningen). Det må ofte sys dype sting for ikke å etterlate en hulrom i dybden som så kan fylles med størknet blod.
Endelig kan man en gang imellom bli nødt til å sette svært grove, avlastende sting(barduner) langt borte fra selve såret. Motsatt må man en gang imellom nøyes med å sette små, sterke tapestrimler(strips).
Men la en lege avgjøre det, for når det er gått mer enn 6 timer, blir problemene(les: risikoen for infeksjoner) mye større. Gå til legen for å få renset og eventuelt sydd såret! Jeg har selv nylig vært ute for et slikt tilfelle.
Helse | Mars 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
