![]() | |
At denne baren tidligere var stamsted for Guardia Civil, er ikke riktig når det gjelder Antigua Casa de Guardia. Det er bare noen spøkefugler som har hatt mye moro med å spre historien og som dermed har bidratt til å gi lovens håndhevere et tvilsomt rykte. Nei, de kjære sivilgardister har faktisk ingenting med Antigua Casa de Guardia å gjøre. Det var bare grunnleggeren av baren som het Guardia til etternavn. I 1840 fikk José de la Guardia ideen om å åpne en bar i Málaga som 166 år senere skulle ende opp som byens eldste. José hadde en vingård i Málaga-fjellene, så vin hadde han nok av til sin nye bar. Han satte opp en rekke vinfat og en disk av fliser og tre, og dermed var baren innredet. Sånn har den sett ut siden. I dag er det Antonio Garijo Alba som er fjerde generasjon etter José de la Guardia, som driver baren. Selv er han tilstede hver formiddag i et avlukke i den ene enden av lokalet som til forveksling ligner bankdirektørens kontor i en ekte spagettiwestern. Der sitter han og legger sammen tall som i følge en utenforståendes hurtige blikk må tilsvare en skikkelig sum.
Uformell prat
På Antigua Casa de Guardia utøves kunsten uformell prat i stor stil, folk står tett pakket langs bardisken og småsludrer over et glass god Málaga-vin, alle snakker med alle, det er god stemning, og selv kelnerne henger seg på og gir sine betraktninger om uviktige og upersonlige aspekter ved livet.
Det er ingen tvil om at Antigua Casa de Guardia, i tillegg til å være stamsted for halve Málaga, er en turistattraksjon som - det ikke skulle forundre meg, slår Picasso-museet når det gjelder besøkstall. For det er her snakk om et levende museum, et kulturfenomen, som man bare må oppleve. Og samtidig får man mulighet for å smake vinen som Málaga er verdensberømt for. 15 forskjellige slags vin kan du få. Tre av dem er seco(tørr) og resten dulce (søt). Som det perfekte akkompagnement til vinen kan du få kokte reker, kamskjell, muslinger og krabbeklør, samt en delikat marinert tunfisk og ost.
Ikke for de sarte
Man bør ikke være av den sarte og hygieniske typen om man skal kunne nyte autentisiteten ved et besøk på Antigua Casa de Guardia. Tallerkener og glass blir nemlig vasket av(les: dyppet) i en vask med vann(helt sikkert kaldt) og satt til tørk i et stativ. Der forsøkes på ingen måte at skjule denne, unnskyld meg, primitive oppvaskeprosedyrene. Den foregår rett foran nesen på kundene, men hvem bekymrer seg om det, når det er vin i glasset og praten går? Og når ikke engang næringsmiddelkontrollen bryr seg, hvorfor skulle kundene gjøre det når de har det så hyggelig.
Bestillingene flyr gjennom luften, vin blir tappet fra fatene, og beløp blir skrevet ned på tredisken med kritt. Dette gode, gamle systemet er fortsatt det beste. Det kan kelneren José Angula bekrefte. Etter 35 år på Antigua Casa de Guardia, vet han hva han snakker om. På denne måten trenger ikke kunden betale ved hver bestilling, og kelnerne kan bruke tiden på å fylle glassene. Og det er faktisk forbausende få ganger at han har tatt en kunde i å viske ut beløpene. At tiltro skaper ærlighet, er sikkert nok. Men tross denne vakre livsfilosofien, er det nå likevel eierens svoger, Enrique Calderón, som har fått den ansvarsfulle opgaven å være kasserer. Han troner urokkelig bak kassaapparatet som i motsetning til alt annet inventar er av nyere dato.
Glem det med oppvasken og stikk innom Antigua Casa de Guardia. Det ligger sentralt i Málaga, på Alameda Principal 18.
Kultur & Mat | Mars 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |




















