 | |
Skikkelig fotballsupportere vil nok si at jeg er en såkalt ”medgangssupporter”. Det vil si en som holder med det laget som til enhver tid vinner flest kamper. Men det er ikke riktig. Favoritten min i Spania er uten tvil FC Barcelona, selv om mye tyder på at Real Madrid vil klare å ta seriegullet i La Liga. I år igjen.
Men som fotballsupporter elsker jeg å se Ronaldhino slå sine perfekte frispark og følge argentineren Messis utrolige løpsstyrke og drible-finesser. Så får jeg heller leve med at innimellom er Ronaldino ute av form og Messi skadet og at Barca på uforståelig vis taper den ene kampen etter den andre. På sitt beste er de verdens beste, mener nå jeg.
Men bevares, som beboer på Solkysten følger jeg gjerne med når Sevilla og naboklubben Betis´ spiller. Man er da andaluzer, må vite.
I min 7.sans har jeg krysset av for kampene og i god tid varslet min kjære om hvilke kvelder jeg ikke er tilsnakkendes i de to timene fotballkampene pågår. Varselet innebærer også at jeg må bli fritatt for all kjøkkentjeneste, matlaging og alle andre huslige sysler inntil dommeren blåser av etter 90. minutter.
Denne uka skulle bli månedens høydepunkt, tenkte jeg. Fulle runder i Champions League. To kvelder på hverandre med toppkamper!
Litt øl, potetgull, pistasjenøtter og annet snop måtte handles inn. Støvtørking og husvask måtte gjøres unna dagen før. Jeg varslet min kjære om at tirsdag- og onsdag kveld var både jeg og tv´en opptatt.
- Pero, pero… prøvde min kjære seg og viste til at de populære tv-seriene House og Anatomía de Grey også gikk disse kveldene. Sammen med CSI og Lost og sikkert noen til, er disse seriene blant hennes favoritter.
Men her var det ingen bønn. Ville hun se disse tv-seriene framfor toppfotball, måtte hun nok besøke noen venninner disse kveldene. Dessuten hadde jeg allerede invitert noen kamerater over for å se kampene, løy jeg.
Vi er egentlig ikke noen tv-slaver, verken min kjære eller jeg. Men etter at den nye flatskjermen med 36-tommer, med flott lyd og sylskarp LCD-skjerm kom på plass i stua, var det blitt mer tv-titting på oss. Opplevelsen av å kunne få et krystallklart bilde av mellomrommet mellom fortennene til Ronaldino når tv´en viser nærbilder av fotballidolet, var en ny og sterk opplevelse. Den nye tv´en gjorde at jeg nesten fikk nærkontakt med både spillere og publikum og til tider følte meg plassert midt inne i et støyende hjemmepublikum der oppe på tribunene.
Men min fotballinteresse ville nok på sikt gå utover husfreden. Det nyttet ikke å legge skjul på. For å ha et best mulig utgangspunkt og samtidig blidgjøre min kjære, kom jeg uken etter hjem med blomster og en ny, liten 18 tommers tv. Den installert jeg på soverommet. Dermed kunne jeg trekke inn på dobbeltsengen når dine tv-serier kolliderte med mine fotballkamper, sa jeg kjekt.
I starten fungerte det greit, men det holdt bare et par ukers tid. Der lå jeg på sengen og kikket på når Messi, Guthi og de andre fotballheltene holdt sine oppvisninger på gressmatta. Men uten kamerater å juble med og med bare en bitteliten skjerm, blir det ikke så veldig givende å titte på lekre finter, knallharde frispark som blir plassert lekkert oppe i venstre hjørne for keeper, perfekte gjennombruddspassninger og imponerende keeperparader.
Når nøden er størst, er hjelpen milevis unna, sukket jeg.
- Por qué no vas a un bar. Hay muchas(Hvorfor drar du ikke på en bar. Det finnes jo så mange), sa min kjære og mente at jeg helt sikkert ville passe inn i en forsamling av andre støyende mannfolk som likte å se på når 22 mann løp etter en ball.
- Ja, hvorfor ikke, undret jeg. Ekte fotballglede er jo til for å dele med andre. Min nærmeste, lokale kneipe ligger på hjørnet av blokka jeg bor i. Der samles en passe blanding av spanjoler, noen engelskmenn, litt finner og så en del som jeg ikke aner hvor kommer fra.
På mine første besøk i baren, oppdaget jeg fort at når Barcelona spiller, er det som oftest stappfullt og høy stemning. Rett før kampene blåses i gang, settes lyden på den store tv-skjermen kraftig opp, lysene i baren dempes og en forventningsfull stillhet inntrer i en noen sekunder, før støyen når nye høyder.
Min kjære er godt fornøyd med vår nye ordning. Nå trenger jeg ikke lenger krysse av i kalenderen for ukas fotballkamper. Min kjære tipser meg gjerne allerede samme morgen om at i kveld er det Champions League-kamp, en spennende seriekamp eller en landskamp.
Situasjonen er ideell: Hun får kose seg med dr. House på flatskjermen, mens jeg nyter fotballen ute med mine nye venner. I tillegg kan min lokale kelner glede seg over økt omsetning.
Politikk & Debatt | Mars 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
