Av Louise Kathrine Pedersen

Om tendensen til å stole blindt på våre medmennesker er en inngrodd egenskap som preger oss fra barnsben av, er vanskelig å si. Vi undres likevel over hvorfor mennesker, tross erfaringer med samfunnets brodne kar, gang på gang blir svindlet. Frykten for å fatte mistro til andre er ikke en synd, spesielt ikke i en verden hvor godhet i stor grad misbrukes.

Inntil ganske nylig har alle pc-brukeres største skrekk vært virus. Til tross for utallige advarsler og investeringer i de mest avanserte virusprogrammer, har den vanlige internettbruker ikke vært i stand til å unngå internet-sykdommens smittende tendenser. Det skyldes ikke bare virusutviklernes fantastiske forsprang i kampen mot bekjempelse av virus, men også menneskets utrolige naive tiltro sine medmennesker.
Selv om farene ved og konsekvensene av internettbruk ofte synes uoverskuelige, har den teknologiske utviklingen og behovet for effektivitet og tidsbesparelse både for virksomheter og privatpersoner gjort bruken av internett til en viktig faktor i livet.
Akkurat som kjøp og salg over internett i dag er like alminnelig som å handle i supermarkedet, har online-banking i dag nærmest overtatt bankenes rolle innenfor kundeservice. Spørsmålet er likevel om online-banking i virkeligheten er et så fantastisk verktøy som det blir gjort til og om fordelene oppveier farene. Før pc´en ble oppfunnet var bankenes største mareritt den frekke bankrøveren som trengte inn i bankhvelvet og røvet alle pengene. I dag er bankene fortsatt utsatt for den tradisjonelle bankrøveren, men trusselen er i dag rykket mye tettere den enkelte bankkunde. Så tett at den faktisk trenger inn i private hjem.

Fristet av marken
Phishing er i dag den mest anvendte metoden i Spania for å lure pengene fra vanlige folk. Selv om det her ikke er snakk om fisking, har metodene til den moderne bankrøveren mange paralleller til sportsfiske. Med et langt snøre kastes marken ut i håp om at en stor og tykk fisk skal bite på. Og i mange tilfeller er fangsten langt bedre enn forutsatt. Først og fremst fordi metoden utnytter samfunnets naivitet og tiltro de avanserte systemene.
Den generelle oppfatningen er at bankene er til for å ta vare på og passe på den enkelte bankkundes økonomiske midler slik at de ikke selv behøver å bekymre seg. For hvis man ikke kan stole på banken, hvem kan man da stole på. Denne overbevisning er grunnen til at mange lar seg lure til å utlevere private bankopplysninger, som ikke engang bankene sitter inne med, nettopp for å beskytte kundene best mulig.

Fellen klapper sammen
Phishing består i at offeret mottar en e-mail fra svindleren som utgir seg for å være fra offerets bank. I denne e-mailen blir offeret bedt om å bekrefte for eksempel kontonummeret og pin-kode og deretter sende e-mailen i retur. Så fort det er gjort, har svindleren adgang til offerets bankkonto og kan uten større anstrengelser og med et stort smil tømme kontoen helt og holdent. En vanlig, lovlig bank vil aldri be om slike opplysninger, da en viktig del av forholdet mellom bank og kunde er at bare kunden selv kjenner pin-koden.
Den ferskeste metode tar utgangspunkt i befolkningens tiltro til skattemyndighetene (Agencia Tributaria). Spanske medier har nylig advart om en e-mail med skattemyndighetenes logo som blir sendt ut. Der står det at man har skattepenger til gode. Offeret blir henvist til en hjemmeside som til forveksling ligner skattemyndighetenes side. Her blir man bedt om å oppgi tilstrekkelige bankopplysninger til at beløpet blir overført.

Internasjonalt problem
Men det er ikke bare her i Spania at befolkningens tro på det beste i sine medmennesker eksisterer. I Danmark som lenge har vært innehaver av en flott førsteplass når det gjelder antall virusangrep, har man i like stor grad vært utsatt for Phishing. Siden oktober i fjor har det også vært flere tilfeller der gjerningsmennene via e-mail har sendt en fil som vedlegg. Filen inneholder et program som pakker seg ut og installerer seg selv på den mottakerens pc når den blir åpnet. Det installerte programmet sørger selv for å sende kundens brukernavn og pin-koder direkte videre til bakmennene som så kan koble seg direkte til offerets nettbank og tømme kontoen for alt den måtte inneholde. Mange banker krever derfor i dag at adgang til online-banking ikke bare skal inneholde brukernavn og pin-kode, men også en spesiell kode for først å komme inn i selve nettbanken.

Heller skeptisk enn fattig
Bankene og myndighetene i både Spania og Danmark oppfordrer befolkningen til å være mer skeptiske overfor e-mail som de finner i innboksen. Det er bedre å være litt skeptisk enn å våkne opp og finne bankkontoen tømt. Banker og offentlige myndigheter vil under ingen omstendigheter be om verken kontonummer, brukernavn eller pin-kode til bankkonto eller nettbanker. Hvis man er i tvil om e-mailen man har mottatt virkelig er fra banken, anbefales det at man tar kontakt med banken.
En undersøkelse foretatt av den svenske nettavisen Computersweden om sikkerheten ved online-banking, viser at hele 75% av de spurte foretrekker en mer komplisert innlogningsmetode på nettbanken for ikke å bli neste offer. 48% sier at sikkerhet er blitt den viktigste faktor når de skal velge nettbank.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn