 | |
Stemningen på verdens finansmarkeder i begynnelsen av 2008 har vært dominert av ett spørsmål: Vil den amerikanske økonomien gå inn i en resesjon og ta resten av verden med seg i fallet? Data som nylig er offentliggjort, spesielt de svake arbeidsmarkedstallene fra USA, tyder på at risikoen for resesjon i verdens største økonomi har økt betydelig. Selv om man kunne ha ventet en oppbremsing etter kredittilstrammingen som følge av subprimeproblemene, er det fortsatt ikke mulig å anslå de endelige økonomiske konse- kvensene av kredittkrisen.
Dette får mange kommentatorer til å frykte det verste. Sentralbankene er i høyeste grad klar over den økte risikoen for resesjon og forventes å kutte renten når det er nødvendig, eller komme med ytterligere vitamininnsprøytin ger i pengemarkedene. Selv om en resesjon kan unngås, har de monetære myndighetene litt av et dilemma på grunn av den vedvarende stigningen i råvareprisene, og da spesielt oljeprisen. Dette har ført til frykt for “stagflasjon” – slapp økonomisk vekst ledsaget av stigende inflasjon. Ett av historiens mest tydelige eksempler på stagflasjon oppstod som følge av oljekrisen i 1973, da arabiske produsenter stanset råoljeforsyningene til nasjoner som hadde støttet Israel i krigen mot Syria og Egypt, mens OPEC samtidig satte opp globale oljepriser kraftig. For økonomien i USA, Vest-Europa og Japan var virkningene av hoppet i oljeprisen ødeleggende og sterkt inflasjonsdrivende, og de var følbare helt frem til begynnelsen av 1980-årene. Beslutningstakerne har ikke glemt dette.
I øyeblikket omsettes olje på nær rekordnivåer, og USA som tross alt er mindre sårbar enn i 1970-årene, er som netto oljeimportør følsomme for en oljepris på dette nivået.. I 1970-årene var variabelen i forholdet oljepris/økonomisk påvirkning geopolitisk. I våre dager er variabelen dybden i den pågående kredittkrisen. Kombinasjonen med subprimesituasjonens smitteeffekt på økonomisk aktivitet gjør at noen observatører nå anser at USAs sårbarhet overfor høy oljepris er spesielt stor.
Den amerikanske sentralbanken og andre sentralbanker innser dette. Denne situasjonen krever imidlertid en hårfin balansegang: tilstrekkelig pengepolitisk lempelse til å motvirke en avmatning som følge av kredittkrisen, men ikke nok til å øke inflasjonspressett i økonomien. Finansmarkedene har skjønt problemet og har diskontert inn pengepolitiske lempelser. Like fullt råder det stor uvisshet om graden og omfanget av kredittkrisen, som er jokeren i økonomien. I mellomtiden peker USAs økonomiske indikatorer nedover, og de siste arbeidsledighetstallene gir spesiell grunn til bekymring. Noen eksperter påstår at den amerikanske sentralbanken har reagert for sent til å unngå i hvert fall en innenlandsk resesjon. Dette kan være en forhastet slutning, ettersom omfanget av kredittkrisen fortsatt er ukjent, men et slikt syn vinner frem. En blanding av fallende boligpriser, stigende mat- og energipriser og stadig dyrere kreditt i takt med at banker vegrer seg for å låne ut, lover ikke bra for amerikansk forbruk i tiden fremover. Alle tre ingrediensene i denne dødelige cocktailen vil bli sterkere om sysselsettingssituasjonen forverrer seg ytterligere. Investorene håper at sentralbanken makter å finne ut av problemene, men det er få som vil vedde på utfallet.
Nasjonale og internasjonaleskatteregler er under forandring. Forandrer du deg også?
Trenden i internasjonale skatteregler går i retning av lavere skatt på formue og arv. Til gjengjeld vil beskatningen av fast eiendom sannsynligvis øke. Endringene vil naturligvis påvirke de finansielle betingelsene for investeringer, noe private investorer bør ta hensyn til.
De siste årene har regjeringene i hele Europa vært aktive når det gjelder å endre skattereglene, ikke minst i Sverige hvor formueskatten ble avskaffet i 2007 og arveavgiften i 2006. Også Finland fjernet formueskatten i 2006, mens Sverige og Norge innførte strammere regler for skatt på aksjer. Danmark ønsker å “oppdatere” skatteavtalene og til og med oppheve avtalene med Frankrike, Spania, Sveits og Luxembourg for å beholde skatteretten når folk flytter utenlands. I Frankrike er mulighetene for å planlegge formue- og arvebeskatning blitt bedre. I nabolandet Spania er skatten på kapitalinntekter lav, og det snakkes om å avskaffe formueskatten. Men listen over endringer i internasjonale skatteregler stopper ikke her.
Den britiske regjeringen har foreslått skatteendringer i 2008 for personer som er bosatt, men ikke skatter til Storbritannia. Forslaget går i korte trekk ut på at personer som er bosatt, men ikke skattepliktige i Storbritannia, skal kunne velge mellom å beholde overføringsreglene og betale en årlig skatt på GBP 30.000 eller akseptere beskatning av sine samlede inntekter uansett hvor de er opptjent.
Hvilken vei går utviklingen innenfor internasjonal skattelovgivning?
Det er tydelig at det nå skjer store forandringer i internasjonal skattelovgivning. Formueskatt og arveavgifter reduseres eller avskaffes helt, mens eiendomsskattene øker. Et annet viktig punkt er ønsket om å oppheve skatteavtalene for enkelte nasjonaliteter. Resultatet er at de internasjonale skattereglene for private investeringer er noe flytende og vil fortsette å være det fremover. For å optimalisere investeringsavkastningen og samtidig oppfylle den enkelte investors behov og ønsker, er det derfor nødvendig å se nøye på konsekvensene av skatteendringene. Når alt kommer til alt, forutsetter en optimal investering at man unngår unødvendige eller uforutsette skattebetalinger.
Vil du vite mer?
Nordea holder skatteseminarer
• 3. – 7. mars
mellom kl. 11.30 og 14.30:
• 3. mars:
skatteseminar på svensk
4. mars:
skatteseminar på finsk
5. mars:
skatteseminar på norsk
6. mars:
skatteseminar på dansk
Seminarene holdes på Los Monteros i Marbella for alle interesserte.
Påmelding på www.nordea.lu
Juridiske temaer & Finans | Februar 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
