 | |
Der er skrevet mye om hjertet og kretsløpssykdommer. Det er likevel sjelden at pasientene har et skikkelig overblikk over hvordan hjertekretsløpet henger sammen, og hva som kan gå galt. Derfor denne artikkelen som er en fortsettelse av artikkelen fra forrige nummer av Det Norske Magasinet.
Hjertet har en høyre og en venstre side og begge har de et forkammer og et hjertekammer. Høyre hjertekammer mottar blod(og lymfe) fra hele kroppen. Blodet ekspederes fram til høyre forkammer og blir under lavt trykk ført fram til høyre forkammer som så trykker blodet inn i høyre hjertekammer. Derfra presses blodet videre med litt større kraft ut i lungekretsløpet. Der løper blodet ut i tynnere og tynnere forgreninger, inntil blodkarene er så tynne at det bare er plass til ett rødt blodlegeme, som så passerer forbi lungenes fineste utposninger(alveolene), som inneholder den livsviktige ilten. Ilten passerer over i de røde blodlegemer, og bindes til dets hemoglobinmolekyle (det som måles som ”blodprosenten”). Så går turen tilbake til hjertet.
Denne gangen til venstre forkammer, fortsatt under nokså lavt trykk, for deretter å bli presset inn i venstre hjertekammer. Så pumpes blodet ut i hovedpulsåren under høyt trykk - det vi måler som blodtrykket på armen. Pulsårene fordeler seg ut i mindre og mindre forgreninger for til sist å ende som kapillærer(akkurat som i lungene), og de røde blodlegemene kan nå avgi ilten til cellene ute i de aktive vevene. Fra vevene transporteres blodet igjen ved hjelp av venepumpen m.m. tilbake til hjertets høyre forkammer, og kretsløpet er sluttet.
For at ovenstående kretsløp skal fungerer, må hjertepumpen koordineres slik at blodet ikke hoper seg opp på høyre eller venstre side. Samtidig skal hjertekamrene tømmes litt før forkamrene, slik at det er plass til den nye porsjonen med blod fra forkamrene. Alt dette styres av et elektrisk system - det systemet som vi ser på EKG-målinger(ElektroKardioGrammet). Systemet er bygget opp omkring en sentral ”rele-boks”(sinusknuten) som så sender impulser ut til de forskjellige områdene i hjertet med en viss forsinkelse til hver muskelgruppe omkring hjertekamrene.
Hva er galt med kretsløpet?
Høyre side: Tilbakeløpssystemet er som nevnt et lavtrykkssystem, og hvis
1. venepumper ikke fungerer eller
2. høyre hjertehalvdel ikke kan pumpe blodet videre ut i lungene, hoper blodet(og lymfen) seg opp i vev som det ikke kan slippe ut av. Man får ødem, som oftest viser seg ved opphovne ben.
Ad 1. Venepumper fungerer ikke hvis det er feil på klappene på de dype tilbakeløpsårene.
Ad 2. Høyre hjertehalvdel kan ikke pumpe blodet videre, hvis hjertet er for svakt eller når det er økt motstand i lungekretsløpet(f.eks. ”stive” lunger, fibrose).
Venstre side: Også her kan det oppstå problemer hvis ikke venstre hjertehalvdel kan pumpe blodet videre ut i kroppen. Så hoper blodet(og lymfen) seg opp i vevet. Det slipper ikke ut, og dermed kommer det ”ødem” (vann) i lungene. Det viser seg ved at man har vansker med å trekke pusten.
Venstre hjertehalvdel kan ikke pumpe blodet videre hvis hjertet er for svakt eller når det er økt motstand i pulsårene, som viser seg ved forhøyet blodtrykk. Derfor er det viktig å holde kretsløpet i gang gjennom bevegelse/mosjon, slik at:
• venepumpen kan pumpe blodet inn mot hjertet
• høyre hjertehalvdel styrkes, så blodet kan pumpes ut i lungene
• lungene blir ordentlig forsynet med ilt
• venstre hjertehalvdel styrkes, slik at blodet kan pumpes ut i organene
Hjertet og rytmeforstyrrelser
Hvis ovennevnte reléboks ikke fungerer som den skal, begynner andre steder av hjertemuskulaturen å trekke seg sammen og sende det elektroniske signalet videre rundt i systemet. Det er det som føles som ekstra slag. Det er for så vidt bra, fordi det jo er viktig at hjertekamrene tømmer seg. Det kan føles litt ubehagelig, men er ufarlig. Alle mennesker har det en gang imellom!
Verre er det hvis det kommer en helt masse elektroniske impulser hulter til bulter(flimmer). Da trekker hjertet seg ikke lenger sammen på en koordinert måte, og blodet kommer ingen vei. Når blod står stille, dannes det klumper som senere kan føres videre ut i kretsløpet og sette seg fast som en blodpropp. Derfor behandles noen hjertesykdommer med blodfortynnende medisin av forskjellige slag.
Svak hjertemuskel
Ut over alminnelig svak hjertemuskel(les: i dårlig form), kan hjertet være svekket av tidligere blodpropper. Når hjertemusklens blodforsyning svikter, f.eks. pga. en blodpropp, så går muskelcellene til grunne og det dannes et arr.
- Hvis arrene sitter i høyre side, kan tilbakeløpet ikke pumpes ordentlig videre til lungene og man kan få væskeopphopning(ødem) i kroppen.
- Hvis arrene sitter på venstre side, kommer opphopningen i lungene, og det blir vanskelig å puste.
- Hvis arret sitter så uheldig til at ovennevnte reléboks og tilhørende ledninger ødelegges, er det ikke bare problemer med pumpefunksjonen, men også med den elektroniske styringen – og dermed får man også rytmeforstyrrelser.
Dette er alt sammen forhold man kan se på EKG.
Helse | Februar 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
