Men kunne jeg, ville jeg sikkert likevel stemme blankt. Ikke fordi jeg ikke er engasjert, men fordi jeg ikke føler at jeg kan velge ett av de to partiene som valget og spansk politikk i et nøtteskall dreier seg om.
Jeg ville gjerne stemt på det konservative Partido Popular, om jeg ellers kunne. Jeg er overbevist om at dette parti ville være det beste for å få den akterutseilte spanske økonomien på rett kjøl igjen. Dessuten fordi partiet bl.a. vil senke bedriftsbeskatningen for dermed å støtte selvstendige næringsdrivende, som jeg som arbeidstaker er avhengig av, og fordi det i min verden låter som sunn fornuft. Jeg ville også stemme på dem på grunn av den harde linjen de fører mot terrorisme, både den hjemmelagde, så vel som den importerte.
Kunne jeg, ville jeg også stemme på PSOE. Det sosialistiske regjeringspartiet tar seg godt av de mindre vellykkede i samfunnet, det arbeider for å gi kvinner, eldre og samfunnets minoritetsgrupper bedre vilkår og større verdighet. Også fordi de i det minste har intensjoner om å gjøre noe for miljøet i stedet for å begrave hodet i sanden. Dermed ønsker partiet å motvirke de fryktede klimaendringene som jo særlig vil ramme Spania hardt. Og fordi man holder den katolske kirken utenfor og ikke vil tillate at biskopene blander seg inn i statens anliggende.
Og så ville jeg ikke stemme på verken det ene eller det andre partiet på grunn av ovenfor nevnte faktorer med omvendt fortegn.
Selv om det første regjerende partiet etter Francos diktatur var et sentrumspart kalt Unión de Centro Democrático (UCD), ledet av legendariske Adolfo Suárez, har Spania i dag ikke noe sentrumsparti som betyr noe. Du må enten gå til høyre eller venstre. Velg mellom sunn økonomisk politikk eller sats på CO2 og tilhørende naturkatastrofer. Pest eller kolera, Señor García?
Selv om avstemmingen skjer på en søndag da det ellers er så mange andre viktige ting som nasjonen må gjøre, slik som å sove lenge, spise en god og gjerne lang frokost med familie og venner og kanskje se litt fotball på tv, kan vi forvente en forholdsvis høy deltakerprosent ved valget. Ved valget i 2000 stemte 68,7 prosent av de stemmeberettigede, mens tallene i 2004 var 72,24 prosent, en økning som kanskje hadde sammenheng med bombeattentatene tre dager valget.
Les mer om valgutsiktene og mye mer på de følgende sidene.
God fornøyelse!
Jette
Diverse | Februar 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
