Av Jette Christiansen

Det er ikke bare i USA det skal velges ny politisk frontfigur. Spania opplever i disse dager en intens og fargerik kamp om stemmene der terrorspørsmål og økonomi står i sentrum og der også kirken vil ha et ord med i laget.
Den siste meningsmålingen, foretatt av analyseinstituttet CIS viser at det igjen er frykten for terror som opptar spanske velgere foran valget 9. mats. 39 prosent av velgerne oppga i denne undersøkelsen, gjennomført ved årsskiftet, at det er frykten for terror som bekymrer dem mest. Det er 10 prosent flere enn målingen to måneder tidligere. På andreplass kommer arbeidsløshet, mens økonomiske problemer og boligmangel havner på tredje og fjerdeplass. Siden målingen ble gjort, er det lagt fram dystre tall for den videre økonomiske utviklingen. Det betyr at økonomi kan lett bli det som vil avgjøre valget. I skrivende stund leder det regjerende sosialistiske partiet med tre-fire prosent på meningsmålingene.

Trer dager før valget i 2004 satt konservative Patido Popular (PP) med makten, og ifølge alle meningsmålinger ville partiet med José María Aznar ved roret bli gjenvalgt. Men så sprang bombene på togene i Madrid, og alt fra hverandre. Det sosialistiske opposisjonspartiet PSOE beskyldte PP for å ha villedet befolkningen ved å hevde at ETA stod bak attentatene. Og vips vendte en betydelig del av landets stemmeberettigede seg 180 grader rundt. PSOE vant og Zapatero fikk ny adresse; La Moncloa.
En lignende kuvending kan lett finne sted denne gang også, selv om årsaken forhåpentligvis ikke blir som ved sist valg. PSOE leder i de fleste meningsmålingene kampen om stemmene som, stort sett, er en kamp mellom høyre og venstre, det konservative opposisjonspartiet med Mariano Rajoy som statsministerkandidat, og det nåværende regjeringspartiet med sin leder, José Luis Zapatero i spissen. Bare et par regionale partier som gjerne kjemper for større uavhengighet for sin region, og Izquierda Unida(Forente Venstre), som består av bl.a. kommunistene, representerer alternativer til PP og PSOE.
Det er altså fortsatt et spørsmål om hvordan man takler terrorisme, fra både den baskiske organisasjonen ETA og den islamske terrorfrykten, som kan avgjøre hvor spanjoler setter sine kryss 9. mars.
Men fordi den før nevnte meningsmålingen som ved Det Norske Magasinets deadline var den siste, representative undersøkelsen, har finansdepartementet og andre kloke menn og kvinner lagt sammen og trukket fra, og den svekkede økonomien kan meget lett blir stridsemnet som avgjøre hele valget 9. mars.

Status for statskassen
De siste tre tiårene har på mange måter, også økonomisk, omformet Spania. Landet har stått helt i tet i Europa, men nå kan landet komme til å lide under konsekvensene av kredittbasert forbruk og en vanskelig situasjon for verdensøkonomien.
Så sent som i september så alt annerledes ut. PSOE hadde grunn til å være tilfreds. Hadde valget funnet sted da, er det ikke særlig tvil om at partiet og partilederen ville blitt gjenvalgt. José Luis Zapatero har da også servert en triumferende, om enn selektiv, rapport over økonomien de fire siste årene:
Tre millioner nye jobber, tre år med overskudd på handelsbalansen, bedre produktivitet, lavere skatt og hurtig økonomisk tilpassning til EU. Zapatero nevner ikke det aktuelle underskuddet på statsbudsjettet som lyder på 10 prosent av BNP, en stor økning i husholdningenes og bedriftenes samlede gjeld eller at landet har den høyeste inflasjonen på ti år.
Men nå, få uker før den avgjørende dagen, er PSOE nødt til å gå i forsvar på økonomifronten. En bølge av negative indikatorer viser at veksten avtar, at inflasjonen, mens arbeidsløshet derimot øker.
Tall fra den spanske nasjonalbanken viser at underskuddet på handelsbalansen de første 10 månedene av 2007 kom opp i 85 milliarder euro, ca. 10 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er et underskudd som bare overgås av USA. I fjor steg inflasjonen med 4,4 prosent, den største økningen siden 1997.
Offisielle tall viser samtidig at antallet arbeidsløse i 2007 steg med 117.000 og at 1.927.600 spanjoler, som tilsvarer 8,6 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen, nå står uten arbeid. Det er 0,3 prosentpoeng flere enn i 2006. For ordens skyld bør det likevel nevnes at tallet på arbeidstakere steg med 2,38 prosent.
Andre meningsmålinger viser da også at spanjolene er bekymret over økte renter, økte strøm- og matvarepriser, i tillegg til at de frykter for arbeidsløshet. I 2003 brukte spanjoler i gjennomsnitt 32 prosent av månedslønnen på husleie, eller boliglånet, tilsvarende 46 prosent ved årsskiftet 2006/07.
Også disse tørre og nøkterne tallene har bidratt til skittkastning - Zapatero forsøker å dempe frykten for at landets økonomi er i ferd med å kaste seg på den globale økonomiske nedturen og beskylder PPs medlemmer for å være upatriotiske fordi de advarer mot en svekkelse i økonomi. Han oppfordrer derfor alle til å besinne seg og ikke å blåse situasjonen ut av alle proporsjoner.
Spanjoler er nå rikere enn f.eks. italienerne, og selv om Zapatero har sagt at næringslivet ikke har mistet tilliten til økonomien, viser tall fra det statistiske instituttet, at tiltroen falt i siste kvartal 2007.

Økonomiske utsikter og løfter
Finansminister Pedro Solbes er positiv og forventer en vekst på 3,1 prosent i 2008, men IMF(det internasjonale valutafondet) spår at veksten vil bli mindre enn tre prosent. Zapatero er overbevist om at landet vil oppleve en økonomisk vekst på ”minst” tre prosent i 2008, sammenlignet med 3,7 prosent i 2007. Hvis han blir gjenvalgt lover han at hans regjering vil skape to millioner nye arbeidsplasser de neste fire årene, og gi lavtlønnede arbeidstakere og pensjonister en skattefordel på 400 euro.
Statsministeren omtalte disse tiltakene som progressive. Analytikere mener at Zapatero ønsker å sende ut et signal om at økonomien uten problemer kan gi rom for skattelette og at landets økonomi ikke er i fare.
Også PP har valgt å duellere verbalt med Zapatero om økonomien for å sikre seg stemmer. Målet er å vinne stemmer med løfter om skattelettelse for den del av befolkningen som har lavest inntekt og å senke bedriftsbeskatningen. Partiet kapret så sent som i januar Manuel Pizzarro, en kjent forretningsmann og finansguru, tidligere direktør for Ibercaja og forhenværende styreformann i Endesa, til jobben som ny finansminister. Hvis PP altså vinner valget.

Terrorfrykten
PP står for en hard linje mot terroristene, bl.a. den baskiske separatistorganisasjonen ETA og mot de uavhengighetstendensene som sees i flere av landets 17 regioner. Men partiets støtte til krigen i Irak var upopulær, og partiet beskyldte ETA – feilaktig - som de ansvarlige for 11M i håp om å kunne sikre valgseieren for fire år siden. PSOE valgte som kjent å se på bombene som en hevn og trakk straks etter at valgseieren var sikret, de spanske troppene hjem.
Begivenhetene i 2004 huskes fortsatt tydelig. PP mener fortsatt at al-Qaeda sørget for Zapateros seier, men PSOE svarer at det var partiets egen raske og feilaktige beslutning om å legge skylden hos ETA som sørget for valgnederlaget.
PSOE gjorde et forsøk på å få ETA til å sette seg ned ved forhandlingsbordet, men dette forsøket endte brått i 2006, da separatistbevegelsen sprengte en bombe på flyplassen Barajas som drepte to personer. I 2007 drepte ETA to politimenn i Guardia Civil - og det var det.
Men mens Zapateros forsøk på å oppnå det samme som Blair oppnådde i Nord-Irland, mislyktes førte regjeringen samtidig med forhandlingene en hard politikk mot ETA og arresterte flere antatte terrorister, både baskiske og islamske. Til tross for det mislykkede forsøket på forhandlinger, i motsetning til PP’s tradisjonelt harde linje, står her det omtrent uavgjort på poengtavlene.

Sosiale verdier og like rettigheter
Selv om det slingrer i den økonomiske valsen, har PSOE brukt oppturen til bl.a. å innføre en pleie- og omsorgslov. Den skal være gjennomført i sin helhet innen 2015. Samtidig har man gitt hundretusener av illegale immigranter oppholdstillatelse, men EU er bekymret over at Spania har gitt så mange muslimer oppholdstillatelse. Det skaper frykt for økt arbeidsløshet og terror, en frykt mange i Spania også deler med resten av EU
På menneskerettighetsfronten har man for det første innført flere regler som med tiden skal sikre kvinner full likestilling. Her startet partiet i 2004 på hjemmebane og utpekte like mange kvinner som menn til ministere. Det er dessuten lettere å bli skilt og å få tatt abort. I tillegg har homoseksuelle nå rett til å gifte seg og adoptere barn. Det har særlig skapt sterke reaksjoner innefor kirken.

Inn kommer den katolske kirke
Den katolske kirken som ikke ser poenget med å skille kirke og stat, har nå sendt ut et opprop der den oppfordrer ”rettroende” i befolkningen til ikke å stemme på partier som forhandler med terrorister og som gir homoseksuelle samme rettigheter som alle andre. Dessuten har ikke kirken tilgitt PSOE for at religionens plass i skolene er svekket.
PSOE har smelt tilbake mot landets biskoper, og med partiets støtte hos størstedelen av befolkningen når det gjelder likestilling for menn og kvinner og minoritetsgrupper i befolkningen, kan biskopene muligens ha gjort mer skade enn gagn for det konservative opposisjonspartiet PP. Partiet har nemlig, akkurat som de amerikanske republikanerne, egenhendig tatt monopol på den såkalte familiepolitikken.
Valget i 2004 viste at de spanske velgerne er en utilregnelig masse som ikke så lett lar seg manipulere. Hva resultatet blir søndag 9. mars kan selv ikke de mest grundige meningsmålinger og politiske analyser forutse.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følg med
Bare spanske statsborgere har rett til å stemme ved parlamentsvalget, men man kan ”stemme” og ellers følge befolkningens meninger på flere hjemmesider, heriblant: www.caminoalamoncloa.com.

PSOE taper terreng i Andalucia
Samtidig med parlamentsvalget skal andalusierne også stemme på det lokale parlament.
En undersøkelse foretatt av analyseinstituttet CEPES viser at PSOE ligger an til å få flest stemmer, men også at partiet for første gang i landets demokratiske historie vil miste sitt absolutte flertall i det andalusiske parlamentet.
Undersøkelsen viser at PSOE vil få 45,2 prosent av stemmene. Det tilsvarer mellom 53 og 54 mandater. Et absolutt flertall krever minst 55 mandater. Partiet har i dag 61.
PP får 37,3 prosent av stemmene og dermed mellom 43 og 44 mandater. Det konservative parti har i dag 37.
Den nåværende leder av det andalusiske parlamentet, Manuel Chávez, stiller opp for sjette gang, mens Javier Arenas står i spissen for det konservative opposisjonspartiet.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn