Alice og John Einbu overvintrer på sydligere breddegrader

Av Arne Bjørndal

Alice(70) og John Einbu(75) gjør som mange tusen andre norske pensjonister. De overvintrer på sydligere breddegrader. – Vi får det beste fra to verdener, sier de to.

For tolvte gang tilbringer ekteparet fra Bærum utenfor Oslo vintermånedene i Fuengirola på Costa del Sol.
- Det var kanskje litt tilfeldig at vi havnet akkurat her, sier John Einbu: - Første gang vi var her nede, i 1997, ble vi så fascinert av stedet at vi bestemte oss for å kjøpe en leilighet. Vi har aldri angret!
Nå deler ekteparet året i to; fra midten av oktober og til midt i april er postadressen Solkysten. Når våren gjør sitt inntog nordpå, ut i april en gang, trekker de to hjem til Norge. De mener begge at et syden-opphold vinterstid er godt for både helse og humør. De slipper unna kulde, holkeføre og kan isteden bevege seg mer utendørs.
- Vi forsyner oss av det beste fra to verdener.

Aktivt liv
- I en alder av 65 år mistet jeg interessen for snø og ski. Tidligere var jeg rett som det var i Nordmarka på ski på vinteren. I dag har jeg ikke lenger noe ønsker om det, sier John.
Kona, Alice, er palestiner og født og oppvokst i Jerusalem og har siden hun kom til Norge for snart 50 år siden hatt litt problemer med å finne seg til rette og trives i norsk vinterkulde. På grunn av sin spesielle bakgrunn gjorde for øvrig Alice nytte som tolk for politiet i asyl-saker i mange år. Hun tolket arabiske, fransk og engelsk.
- Vi har mange venner både i Norge og her på Solkysten, forteller John: - Dessuten finnes det et norsk miljø her på Solkysten og flere norske og nordiske foreninger her i Fuengirola. Det er i det hele tatt lett å være norsk her nede.
Tidligere brukte John og Alice mye tid på turer i åsene og skogene bak kysten. Nå har Alice fått litt problemer med ryggen, og dermed har de felles utendørsaktivitetene blitt litt færre. Men fortsatt liker John å ferdes i skog og mark, og han spiller boule et par ganger i uken i Den norske forening og kubbespill i Club Nordico en gang i mellom.
- Jeg er svært stolt av denne, sier han og holder fram premien, en statuett som viser at han i 2007 stakk av gårde med førstepremien i klubbmesterskapet i boule i DNF.

Dataspesialist
John har bakgrunn både som offiser, forsker og forfatter. Han har hatt sine utstasjoneringer som FN-observatør både i Gaza og i Kongo. Det var for øvrig under oppholdet i Gaza på slutten av 50-tallet at han traff Alice. De har vært et par siden de tilfeldigvis traff hverandre på en fest i Jerusalem. Bare halvåret etter det første møtet, flyttet hun til Norge og til John.
Som forsker og matematiker har John Einbu fulgt utviklingen innen data fra 1960-årenes Norge og fram til han førtidspensjonerte seg i 1996. Han har bl.a. vært forsker ved Norsk Regnesentral og i ti år i Nederland, ved NATOs forskningssenter i Haag.
- Nå følger jeg ikke lenger med på utviklingen innenfor datateknologien. Kona mi er bedre enn meg. Jeg trøster meg med at sønnen min har arvet interessen. Han driver sitt eget datafirma i Norge, forteller John.

Skrivekløe
Han sier det ikke, men der vi sitter i John og Alices koselige leilighet på Paseo Marítimo og hører på John, slår det meg at det er skriving som kanskje har stått hans hjerte nærmest gjennom alle disse årene.
Som forsker har han skrevet flere vitenskapelige artikler for fagtidsskrifter i inn- og utland og et par bøker om dataprogrammering.
Men trolig er det som ”fritenker” John trives best, for han har også skrevet kritiske bøker om gudstro og religion, om grunnleggende problemer knyttet til menneskelig bevissthet og om moderne matematikk, der han utfordrer vedtatte sannheter innenfor alle disse tre feltene.
Det kan høres vanskelig ut, men John har ikke som mål og misjonere verken når det gjelder religion eller vitenskap. Han legger fram ulike påstander på forståelig vis, drøfter dem og lar så leserne selv trekke sine konklusjoner.
- Dette med religion er et spennende fenomen. Jeg legger ikke skjul på at jeg selv er ateist. Selv om jeg håper å kunne påvirke andre med mine synspunkt på religion, har jeg ikke behov for at andre skal være enige med meg.
Ellers går gjerne et par timer hver dag med foran pc´en til ulike typer skriverier.

Pilegrimsveien
Som 73-åring, i 2005, bestemte John seg for å gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela, fra øst til vest i Nord-Spania. Om dette har han tidligere skrevet reportasjer for Det Norske Magasinet som du kan lese på internett.
- Dette er kanskje verdens mest populære og kjente pilegrimsled. Den tok meg 33 dager å gjennomføre, tre dager mer enn planlagt. Det skyldtes noen plagsomme gnagsår, forteller John.
- Men det var en svært interessant opplevelse å treffe andre mennesker og kjenne på pilegrimsfølelsen. Alle jeg møtte var snille, gavmilde og lette å komme i kontakt med. En gang langs veien ble jeg invitert til å dele en baquette og øl sammen med et par som lunsjet langs veien. Det har jeg aldri opplevd i Nordmarka, forteller John.
Men også andre opplevelser har John delt med Det Norske Magasinets lesere, og ønske om å skrive har han fortsatt. Følger du med i spaltene, vil nok hans navn dukke opp flere ganger. For så lenge helsa holder, kommer John og Alice til å være trekkfugler som veksler mellom Norge og Spania.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn