 | |
Der er lyder omkring oss hele tiden. På skolen, på arbeidet, i trafikken, i skogen, på stranda. De fleste ting framkaller lyd når man slår på dem, og hver ting har sin egen lyd. Vi lager lyder når vi snakker, når vi spiser, når vi sover. Her i Spania er det flere og høyere lyder over alt. Selv i et parkeringshus er det musikk.
Lyd kan fysisk sett beskrives som svingninger i luftens molekyler - lydbølger. Lyden beveger seg som usynlige bølger i lufta og kan ha forskjellig svingetall alt etter hvilken lyd det er snakk om. Når man snakker om lyd, er det 3 viktige begreper: Styrke, hastighet og frekvens. Styrke måles i desibel(dB), og den svakeste lyden mennesket kan oppfatte er 1 dB, og den aller kraftigste vi tåler er 140 dB – smertegrensen. Med kraftigere lyder risikerer vi å sprenge trommehinnen. Vanlig samtale foregår ved 55-60 dB. Lydens hastighet måles som regel i meter/sekund. Hastigheten er forskjellig alt etter hvilket stoff man hører lyden gjennom. Lydens hastighet i luft er 343 m/s og i vann 4 ganger raskere, nemlig 1.500 m/s. Frekvens avspeiler lydens høyde og måles i Hertz (Hz). Jo flere svingninger, jo høyere lyd. Jo færre svingninger, desto lavere lyd. Alminnelig tale har ikke bare én frekvens, men mange frekvenser.
Stemmens anatomi
Hele prosessen med å skape en tone, starter med innånding. Dermed løsnes musklene i mellomgulvet, og lungene blir utvidet. Når man puster ut igjen, samtidig med at man spenner magemusklene, dannes det en vibrerende luftsøyle som presses oppover fordi lungene trekker seg sammen igjen. Styrken bestemmes av muskulaturen omkring lungene og mellomgulvet. Denne muskulaturen kalles åndedrettsmuskulaturen. Luftsøylen danner også grunnlag for frekvensen, fordi en dyp tone krever høy luftsøyle som kan merkes i mellomgulvet. En lys tone krever en kort søyle som kan merkes i strupen.
Hørselsansen
Vår evne til å oppfatte lyd er tett forbundet med det indre øres bearbeiding og ”oversettelse” av lydens svingninger til små elektriske signaler. Lyden fanges opp av i det ytre øret og fortsetter igjennom øregangen og videre gjennom mellomørets små knokler - hammeren, ambolten og stigbøylen, til øresneglen der lyden videresendes via hørselsnerven opp til de auditive områdene i hjernen. Når vi sier at vi hører lyd, er det først foregått en forfinet og komplisert omsetning av luftens svingninger til elektriske signaler i vårt sanseorgan, øret, som etterpå oppfattes som lyd i hjernen.
Hørselsnedsettelse og døvhet
Hørselsnedsettelse kan forekomme alt fra en ganske mild grad slik at det knapt sjenerer og til total døvhet. Hørselsnedsettelse forekommer ofte som følge av kraftig støypåvirkning, men det skjer også i takt med økt alder, noe som rammer nesten alle mennesker. Årsaken til hørselsnedsettelse er ofte at flimmerhårene i sneglen er blitt skadet slik at de ikke lenger kan fange opp lyd og sende signalene videre til hjernen. En annen grunn kan være at selve hørselsnerven er svekket slik at den ikke kan motta signalene fra flimmerhårene.
Med alderen blir de fleste mennesker mer følsomme overfor lyd. Dette gjelder særlig mennesker med nedsatt hørsel. Sagt på en annen måte: Det området du kan høre og oppfatte lyd behagelig er innsnevret. Svake lyder høres ikke, mens kraftige lyder sjenerer.
Den mest kjente form for behandling av hørselsnedsettelse er et vanlig høreapparat. Et høreapparat består av en mikrofon, en forsterker, en høytaler og et batteri og er altså faktisk et lydanlegg i miniutgave. Det kan i de aller fleste tilfeller hjelpe mot hørselsnedsettelse.
Helse | Januar 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
