 | |
Hjertet har en høyre og en venstre side og begge har et forkammer og et hjertekammer. Høyre hjertekammer mottar blod (og lymfe) fra hele kroppen. Blodet ekspederes fram til høyre forkammer ved hjelp av venepumpen i lemmene og pusten i mage og brystregion. Blodet blir ved lavt trykk ført fram til høyre forkammer, som så trykker blodet inn i høyre hjertekammer, som med noe større kraft presser blodet videre ut i lungekretsløpet. Der løper blodet ut i tynnere og tynnere forgreninger, inntil blodkarene(kapillærene) er så tynne at det bare er plass til ett rødt blodlegeme, som så passerer forbi lungenes fineste utposninger(alveolerne). De inneholder den livsviktige ilten. Ilten passerer over i de røde blodlegemene og bindes til dets hemoglobinmolekyle(det som måles som ”blodprosenten”). Derfra går turen tilbake til hjertet. Denne gangen til venstre forkammer, fortsatt under nokså lavt trykk, for deretter å bli presset inn i venstre hjertekammer. Derfra pumpes blodet ut i hovedpulsåren under høyt trykk - det vi måler som blodtrykket på armen. Pulsårene fordeler seg ut i mindre og mindre forgreninger for til sist å ende som kapillærer(akkurat som i lungene), og de røde blodlegemene kan nå avgi ilten til cellene ute i de aktive vevene(muskulaturen, hjernen, og alle de andre organer). Fra vevene transporteres blodet igjen ved hjelp av venepumpen, med mer, tilbake til hjertets høyre forkammer. Dermed er kretsløpet sluttet.
Hva er galt?
Kretsløpet
Høyre side: Tilbakeløpssystemet er nevnt som et lavtrykkssystem, og hvis
1. venepumper ikke fungerer eller
2. høyre hjertehalvdel ikke kan pumpe blodet videre ut i lungene, hoper blodet(og lymfen) seg opp i vev som det ikke kan slippe ut av. Man får ødem, som oftest viser seg ved opphovne ben.
Ad 1. Venepumper fungerer ikke, hvis det er feil på klappene på de dype tilbakeløpsårene.
Ad 2. Høyre hjertehalvdel kan ikke pumpe blodet videre, hvis hjertet er for svakt(f.eks. tidligere blodpropp i hjertet) eller når det er økt motstand i lungekretsløpet(f.eks. ”stive” lunger, fibrose).
Venstre side: Også her kan det oppstå problemer hvis ikke venstre hjertehalvdel kan pumpe blodet videre ut i kroppen. Så hoper blodet(og lymfen) sig opp i vevet. Det slipper ikke ut, og dermed kommer det ”ødem” (vann) i lungene. Det viser seg ved at man har vansker med å trekke pusten.
Venstre hjertehalvdel kan ikke pumpe blodet videre hvis hjertet er for svakt(f.eks. ved tidligere blodpropp i hjertet) eller når det er økt motstand i pulsårene(f.eks. stive, forkalkede pulsårer – artereosclerose) som viser seg ved forhøyet blodtrykk. Derfor er det viktig å holde kretsløpet i gang gjennom bevegelse/mosjon, slik at:
• venepumpen kan pumpe blodet inn mot hjertet
• høyre hjertehalvdel styrkes, så blodet kan pumpes ut i lungene
• lungene blir ordentlig forsynet med ilt
• venstre hjertehalvdel styrkes, slik at blodet kan pumpes ut i organene
Det er derfor viktig at blodkarene er elastiske, så hjertet ikke må arbeide mot for stor motstand, slik tilfellet er ved åreforkalkning.
Helse | Januar 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
