Av Jette Christiansen

Det er 320 solskinnsdager i året i Sør-Spania. Med det beste klimaet i Europa vill du kanskje trodd at det fantes solenergianlegg i alle hus, men virkeligheten er annerledes. Det skal en ny lov nå endre på.

Spania er fortsatt det landet som ligger lengst etter i forhold til Kyoto-avtalen, det globale initiativet for å få senket utslippene av CO2, de såkalte drivhusgasser. Landet vil dessuten bli rammet verst av de klimaendringene. En tredel av landet, inkludert hele Valencia og Murcia og halvparten av Andalucía, er sammen med 40 prosent av hele kloden i ferd med å bli omdannet til ørken. Flere strandområder trues av oversvømmelser, og listen over dommedagsprofetier er lang. Likevel øker utslippet av CO2, og Spania produserer i dag nesten 50 prosent mer av de miljøskadelige gassene enn landet ifølge avtalen som trådte i kraft i 2005, har lov å slippe ut.
Skeptikere mener ikke at klimaendringene er menneskeskapte, men om forurensning er årsaken eller ikke, er egentlig irrelevant. Luftforurensning og etterfølgende sykdommer som kreft, og den økte avhengigheten av tradisjonelle energikilder fra fiendtlige arabiske land og ustabile søramerikanske og østeuropeiske stater burde være årsak god nok til at vi alle satset på én eller annen form for alternativ energi.

Miljøvennlig energikilder
Solen sender ut 14.000 ganger mer energi til kloden enn vi i dag har bruk for. Det eneste vi behøver å gjøre, er å fange denne energien. Men til tross for de mange solskinnsdagene, henger Spania langt etter i forhold til de fleste europeiske land. På tross av diverse tiltak som statsstøtte til installasjon av solenergianlegg, ligger landet bare på sjuende plass på den europeiske listen over bruk av solenergi. Listen tar vel å merke ikke hensynt til landenes innbyggertall. Tyskland, Hellas og Østerrike står samlet for omkring to-tredeler av tallet på solenergianlegg i Europa.
Ifølge Cayetano Hernández, som er direktør for avdelingen for fornybar energi i Industridepartementet, håper man at 12 prosent av energiforbruket i 2010 kommer fra miljøvennlige energikilder. Det vil si 22 prosent mer enn ved årsskiftet, fordi energiforbruket er steget og fortsatt stiger.
En ny lov sier at alle nye boliger heretter skal kunne varme opp mellom 30 og 70 prosent av forbruket av varmt vann med solenergi, og at i kontorbygninger på over 4.000 m2 skal en del av elektrisiteten produseres med solenergi.

Å installere solenergisystemer
Hanne Mundbjerg fra Tecnicas Maro besvarer de vanligst spørsmålene:

I tillegg til de miljømessige fordelene, hvilke fordeler er det ved å bruke solenergi?
Mange vil gjerne unngå å bruke gass. Folk er rett og slett redd for å ha det i huset. Og både gass og elektriske vannvarmere gir mange problemer med kalk og dessuten er elektrisiteten dyr i bruk. Vi har mange kunder som leier ut huset eller leiligheten i sommermånedene, og turistene har ikke ry på seg for å ville spare på vannet, - heller ikke det varme! Det er også mange familier som gjerne vil ha varmet opp poolen med solenergi, og da er det naturlig å installere et anlegg som gir varmt vann til huset og til poolen via de samme solpanelene. Ved nybygging og renovering blir det mer og mer populært å kombinere oppvarmingen av vann til både hus og pool. Den mest alminnelige bruksformen er å gi prioritet til varmt vann, og om vinteren dirigere overskytende energi til husoppvarming. Dette kan skje via gulvvarmesystemer eller, i eksisterende boliger, via tak- eller veggmoduler som samtidig isolerer. Gulv, tak- og veggvarme kan med fordel kobles til en varmepumpe som brukes som backup-system om vinteren og som vendes om til kjøling om sommeren. Om høsten og våren foretrekker våre kunder som regel å dirigere den overskytende solenergien til poolen.

Hva gjør man når solen ikke skinner? Kan man fortsatt få sitt varme bad?
Ja, alle varmtvannsanlegg har et automatisk backup-system som fungerer med elektrisitet, gass, olje eller biobrensel.

Kan systemene også generere elektrisitet?
Der er to forskjellige typer solenergisystemer: De termiske, beregnet til bruksvann, hus- og/eller pool-opvarming, og solcelleanlegg, som genererer elektrisitet til eget forbruk eller til salg til elektrisitetsselskapene. Og dessuten finnes det varmluftsanlegg som utnytter begge prinsipper.

Må man søke om tillatelse til å installere solcellepanel?
Bor man i en urbanisasjon bør man for sikkerhets skyld kontakte formannen i eierforeningen for å høre hva det står i foreningens statutter. Og under alle omstendigheter er det lurt å forhøre seg på kommunekontoret. Reglene kan være svært forskjellige fra én kommune til den annen.

Hvor plasseres anlegget?
Solcellepanelene kan settes på et sørvendt tak, på terrassen, en mur, ute i terrenget eller et annet sted der solen flest mulig timer. Vi legger stor vekt på å integrere installasjonene i arkitekturen og i landskapet og unngår helst de kompakte varmtvannsanleggene der solcellepanelet og vannbeholder er bygget sammen til en enhet.

Og vannbeholder, rør, mm.?
Beholderen bør helst installeres vertikalt. Vi forsøker å finne en plass så nær kjøkken og bad som mulig, slik at det kan spares på vann og energi. Framføringen av rør mellom solcellepanelet og beholder kan være synlig eller skjult i veggen.

Hvor meget koster det å installere et solvarmeanlegg?
Prisen avhenger av anleggets type og størrelse. Det er som å kjøpe bil. Ønsker man en Peugeot 106 eller en stor Mercedes? Men det finnes varmluftsystemer fra 395 euro og anlegg til varmt vann og til pooloppvarming fra ca. 3.000 euro.

Hvor stort tilskudd kan man få fra EU og hvordan fungerer det?
Etter en turbulent periode på fire-fem år, der tilskuddsprogrammene dels ble administrert av La Junta de Andalucía, dels var lagt i hendene på en gruppe banker, har man forsøkt å gjøre søkeprosessen enklere. Alle søknader blir nå sendt inn elektronisk og behandlet av AAE, det andalusiske energiagenturet. Målet er at alle søknader skal behandles i løpet av tre måneder. Tilskuddene til såvel kombi- som bruksvannanlegg blir beregnet primært etter anleggets ytelse, men også etter en estetisk målestokk, dvs. at det kommer an på hvor godt man kan få solcellepanelene integrert i arkitekturen eller i landskapet. Anlegget må installeres av et autorisert firma som også kan hjelpe med søknaden om tilskudd. 

Energivennlig firma
Hanne og Asger Mundbjerg har siden 1992 drevet firmaet Técnicas Maro. På begynnelsen av nittiårene ble det solgt flere solvarmeanlegg i Danmark enn i alle Spanias provinser til sammen. Derfor måtte det være muligheter for den slags på Costa del Sol også, mente man.
Men det var faktisk ikke noe marked for solenergi på det tidspunktet. Det var krise i byggesektoren og mange spanske konstruktører og arkitekter hadde dessuten dårlige erfaringer med solenergi. Tilskudd til solenergi på 80-tallet hadde skapt boom i salget, men var ikke blitt fulgt opp av kvalitetskrav til installasjonene. Resultatet var en skog av spøkelsesanlegg rundt omkring på takene, og hele tiden lød det ”energía solar – no funciona”. Man har derfor valgt å satse på et bredt speker av anlegg der det legges vekt på å øke komforten på energivennlig vis.
Técnicas Maro installerer nå mange gulv- og poolvarmesystemer, ofte kombinert med luft-til-vann varmepumper. I områder lenger borte fra kysten, f.eks. i Granada og Ronda, er det ofte varmeanlegg med biobrensel eller varmepumper til geotermisk energi, som tilbys. Det er derfor gode alternativer til de konvensjonelle sentralvarmeanleggene. Yndlingsproduktet (firmaets ”hjertebarn”) er det lille danskutviklede SolarVenti-systemet som holder huset tørt, - utelukkende med solenergi, og som gir masse gratis varm luft om vinteren.
Klientellet var i starten nesten utelukkende utenlandske residenter, men etter hvert er også spanske familier, hoteller, restauranter og boligblokker kommet med i kundekartoteket. På personallisten er seks forskjellige nasjonaliteter representert. Med nye tilskuddsordninger, nytt lovverk og en merkbar mentalitetsendring i forhold til alternativ energi, er det nok å gjøre for firmaet i Maro. 

Les mer på http://www.tecnicasmaro.com 

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn