Hverken hat, forfølgelse, utryddelse eller assimilering har kunnet knekke ladino, den spanske dialekten som revet opp med røttene fra 1492 og fraover, da de katolske kongene forviste omkring 200.000 jøder fra Spania. Noen anslår at et tilsvarende antall konverterte og samme antall ble drept.
De som flyktet i eksil, tok likevel med seg spanske tradisjoner, spansk matvaner og det spanske språket.
Men dialekten, som lyder som et spansk fra en hittil ukjent region, eller slik det faktisk er, en levning fra gamle dager, har overlevd mer enn 500 år i eksil. De nå 250.000 etterkommerne etter de spanske jødene har pleiet og tatt vare på de språklige tradisjonene. Disse spanske etterkommerne, kalt sefardiske jøder, er i dag spredt over hele verden. Det bodde i flere århundrer store grupper spanjoler i Thessaloniki og Istanbul. Etter opprettelsen av staten Israel flyttet mange av dem dit.
Forsøk på å bevare språket
Noen språkeksperter frykter at når generasjonen som ble født etter 2. verdenskrig, dør, vil dialekten dø med dem. Sefarderne i Israel snakker mer og mer hebraisk, og i Istanbul snakker de yngre generasjoner tyrkisk for ikke å skille seg ut fra resten av befolkning og dermed risikere diskriminering.
Den gode nyheten er likevel at dialekten, også kalt jødisk-spansk, som andre spanske dialekter, eller språk, som katalansk og baskisk, også nå opplever en renessanse.
Denne fornyelsen skyldes bl.a., at det blir gjort mye for å ta vare på ladino, også av det spanske Instituto Cervantes. Man har bl.a. opprettet et senter for sefardiske studier i Thessaloniki, der det fram til utbruddet av 2. verdenskrig bodde omkring 65.000 sefardere. De nazistiske tentakler nådde likevel også denne avkroken av det nordlige Hellas, og 80-85 prosent av sefarderne hadde forsvunnet derfra da krigen var over.
Et tilsvarende senter ligger i Istanbul, der jødene ble mottatt med åpne armer etter utdrivelsen fra Spania. Ifølge en legende sa Sultan Bayezid II at det var et tap for dem som støtte bort sefarderne, men en gevinst for ham. I dag bor den neststørste gruppen av sefardiske jøder, omkring 25.000, i den tyrkiske storbyen – bare i Israel bor det flere spanske etterkommere.
Ladinos soloppgang
I 2007 åpnet Casa Sefarad-Israel i Madrid. Det skal spre kunnskapen om en kultur og et folk som før var hatet, forfulgt og delvis utryddet, men som likevel har overlevd med forholdet til det landet som kastet dem ut, i behold. Takket være dette initiativet, er det nå flere unge sefardere som tar undervisning i ladino. Det er stor sjanse for at språket nå vil overleve. Eller, som det sefardiske ordspråket, som den spanskspråklige avisen i Istanbul, El Amaneser, tar sitt navn fra, sier: ”Kuando muncho eskurese es para amaneser” – når det blir svært mørkt, er soloppgangen nær.
Snakker man spansk, forstår man lett ladino som nå blir sett på som et slags relikvie, ettersom det nesten er det samme middelalderspråket som de katolske kongene og Columbus snakket.
Politikk & Debatt | Januar 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
