 | |
Den stien som slynger seg oppover den brattlendte fjellsiden ovenfor Mijas - forbi kapellet - har av turistorganisasjonene fått navnet Ruta Puerto Málaga og er blåmerket. Følger du denne stien langt nok, ender du opp på en tverrgående vei - i Norge ville vi kalle den en traktorvei - på den andre siden av fjellet.
Følger du denne grusveien til venstre, kommer du etter en halvannen times gange til Alhaurin el Grande. Velger du å gå til høyre, går du i retning Malaga og vil ende opp der hvis du har satt av nok tid.
Trofaste fjellvandrere som gjennom flere år har vært brukere av denne stien, har trolig i de siste årene lagt merke til at på enkelte strekninger har denne stien blitt kraftig forbedret og dermed mye lettere å ferdes på.
I den siste lille skråningen før denne stien krysser grusveien som ble anlagt etter skogbrannen i 2001, er det for eksempel laget trappetrinn av steiner og det samme vil du finne der hvor stien fortsetter på den andre siden av denne veien. Går du videre derfra, vil du mange steder finne at små og store steiner er raket vekk fra stien og ligger oppsamlet langs kanten, slik at du beveger deg på et fint lag av sand og grus – det er som å gå på et teppe. Stien er også jevnet ut og gjort bredere flere steder.
Når turgåere oppdager dette, sender de kanskje vennlige tanker til turistmyndighetene i Mijas kommune for deres omtanke for dem de skal betjene. Men så viser det seg at i så fall har disse vennlige tankene helt feil adresse. Dette utbedringsarbeidet skjer ikke i regi av turistmyndighetene, men skjer på initiativ av en pensjonert engelskmann, som helt på eget initiativ og uten autorisasjon og godtgjørelse har påtatt seg denne jobben.
Interiørdekoratør Dan Blewkin, som nå er 67 år gammel, kom til Mijas fra Leeds i England i 2003 etter at hans to barn begge hadde etablert seg med hver sine foretak på Solkysten. Han ble resident og kjøpte seg leilighet sentralt i byen. Som friluftsmann gikk han ofte turer i fjellene ovenfor Mijas. På den tiden var turstiene i dårlig forfatning, enkelte steder lå det fremdeles grener i veien etter dårlig utført oppryddingsarbeid etter brannen i 2001. Så det gikk ikke bedre enn at Dan, på to av turene sine, snublet i grenene og gikk i bakken. Den ene gangen falt han mot en kvist slik at han fikk et blødende sår på brystet.
Dette bestemte Dan seg for å gjøre noe med. Neste gang ryddet han vekk alt av trevirke og annet man kunne snuble i. Men dette ga mersmak, han ble så fornøyd med resultatet av denne innsatsen at han bestemte seg for også å gjøre andre forbedringer av stiene og valgte da i første omgang den blå stien.
Siden gikk det slag i slag, det ble en slags hobby for Dan, og på dager hvor han ikke hadde noe annet å foreta seg, tok han med seg hakke, spade og rive og dro til fjells. Hver gang målte han ut en strekning på 10-15 meter som han bestemte seg for å utbedre den dagen. Og dette har han nå holdt på med i fire år. Og når jeg spør ham hvor lenge han kommer til å holde på, svarer han at han i denne omgang ikke vil gi seg før han har nådd det høyeste punktet på den blå stien, der den begynner å gå nedover igjen på andre siden av fjellet.
Slik det er fremstilt her, er det altså ikke av idealistiske grunner at Dan i første omgang valgte dette fortjenestefulle arbeidet. Det var i frustrasjon over det dårlige vedlikeholdet av stiene. Men han innrømmer at han etter hvert også ble motivert til å fortsette av alle de positive reaksjonene han fikk av brukere av stien når de passerte ham mens han arbeidet. De stoppet gjerne opp for en prat og alle berømmet ham for tiltaket. Og de som hadde kamera med, tok bilder av ham. Han kunne blant annet fortelle at minst tre av de som tok bilder var fra Norge. Så noen av de som leser dette innlegget vil kanskje kjenne seg igjen. Når de da viser bildene til slekt og venner, bør de stoppe opp og fortelle historien om denne ildsjelen, som altså viser at det fremdeles finnes mennesker som er villig til å gjøre noe for sine medmennesker, uten å kreve betaling for det.
Hvis det hadde vært avstemning om årets engelskmann på Solkysten og hvis jeg hadde hatt stemmerett, ville jeg gitt min stemme til Dan Blewkin.
Profiler | Januar 2008
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
