Mange vet at noen små øyer av celler (de Langerhanske øyer) i bukspyttkjertelen er ansvarlig for insulinproduksjonen og at sykdom her kan føre til sukkersyke. Men hva de resterende 99 % av organet gjør, er det svært få ”vanlige” pasienter som vet noe om.
Bakgrunnskunnskap
Bukspyttkjertelen ligger dypt inne i mageregionen, bak tarmene, magesekken og leveren. Så dypt at den nærmest ligger rett ved ryggsøylen, bare atskilt ved de store blodkarene, hovedpulsåren og vena cava. Det er et svært lite og skrøpelig organ og ligger altså godt beskyttet dypt der inne i kroppen. Og det er nødvendig, for det finnes bare én bukspyttkjertel, og vi kan ikke leve uten den. Avløpsveien fra bukspyttkjertelens eksokrine funksjon (se nedenfor) munner ut i tolvfingertarmen, sammen med den store gallegangen.
Bukspyttkjertelens overordnede funksjoner
Bukspyttkjertelen spiller en svært sentral rolle i opptaket av mat og har to overordnede funksjoner:
1. Den eksokrine funksjonen (produksjon av stoffer som føres ut av kroppen).
Her må man huske på at tarmslimhinden er en av kroppens overflater - den overflaten der maten tas opp. Maten kan likevel bare opptas hvis den blir nedbrutt i mindre enheter, slik at den kan komme gjennom tarmoverflaten og inn i blodbanen og dermed inn i resten av kroppen. Det i denne nedbrytingen av maten og næringen til små molekyler at bukspyttkjertelen spiller en sentral rolle. Således danner bukspyttkjertelen en lang rekke enzymer som både kan nedbryte de lange rekkene av sukkerstoffkjeder, eggehvitestoffer og fettstoffer. Ja, på samme måte som enzymene i vaskepulveret bryter ned diverse flekker på tøyet.
Et spesielt bukspyttkjertelenzym er amylase som kan måles i blodet, hvis kjertelen er sykt eller er i ferd med å ødelegges. Endelig dannes det svært mye base som nøytraliserer magesyren når denne tømmes ned i tolvfingertarmen. På et døgn dannes en hel liter saft fra dette lille organet.
2. Den noe mer kjente endokrine funksjonen (hormonproduksjonen).
I tillegg til insulin, danner bukspyttkjertelen også et annet hormon, glukagon. Det er et hormon som har den stikk motsatte virkning av insulin. Det trekker sukker ut av kroppens depoter, altså først og fremst ut av leveren og ut av musklene og inn i blodbanen.(Insulin hjelper sukkeret fra blodbanen og inn i kroppens celler).
Sykdommer i bukspyttkjertelen
I tillegg til sukkersyken som kan ødelegge 1/100 av bukspyttkjertelens celler, domineres sykdommer i bukspyttkjertelen av den alkoholpåvirket betennelse og av kreft.
Heldigvis er kreft i bukspyttkjertelen temmelig sjelden – færre enn 50 stykker i året i hver av de nordiske landene, men denne sykdommen er desto mer alvorlig fordi store deler av kjertelen raskt blir ødelagt. Og symptomene kommer oftest snikende, enten som smerter eller som gulsott (fordi kreften stenger av for det felles utløpet av bukspyttkjertelsaft og galle). Gulsott er opphopning av galle i kroppen. Dessuten betyr kjertelens beliggenhet at det ikke er mulig å merke noen utposing eller lignende. Legens vanlige undersøkelser med hendene kan ikke avdekke dette, og ultralyd er vanskelig fordi det ofte ligger er del luftholdige tarmer i veien. Så de dyre CT- og MR-skanningene er oftest de eneste sikre metodene.
Alkohol i store og vedvarende mengder kan føre til betennelse i bukspyttkjertelen. Dette gjør ofte svært vondt og kan i siste instans også bety at så mye av kjertelvevet blir ødelagt at det ikke blir produsert tilstrekkelig med fordøyelsesenzymene til at maten kan opptas ordentlig. Under ødeleggelsen av kjertelvevet frigjøres det amylase, som så kan måles i blodet. Også de insulinproduserende cellene kan bli ødelagt av betennelsen, med dertil hørende utvikling av sukkersyke.
Alt i alt et lite ukjent organ med stor betydning og med katastrofale følger, hvis det blir skadet.
Helse | December 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
