Av Arne Bjørndal

- Perfecto! Silje treffer ballen nydelig med panna, hun jubler og styrer ballen akkurat dit den skal. Trener Mauricio har terpet og terpet. Nå klarer Silje det!

Det er tirsdag og tidlig kveld på fotballstadion i La Cala, litt vest for Fuengirola. 17 norske barn er møtt fram for å drilles i ballhåndtering, kjapt veggspill, og en-touch-teknikk.
Mauricio Hernandez flyr mellom de ulike gruppene, forteller at fotballen må behandles som en kjæreste og inspirerer ungene til ekstra innsats. Sånn har han drevet på med dem en gang i uka siden september.
- Hver tirsdag samles vi her, mellom 18 og 23 barn i alderen åtte til 16 år fra Den norske skolen i Benalmádena, sier Mauricio på klingende bergensk, ispedd en herlig spansk aksent. I samarbeid med Den norske skolen er han initiativtaker og primus motor bak ”Escuela dé Futbol” – fotballskolen. Mauricio er i sitt ess. Ingen tvil om at han stortrives og elsker dette.

- Dans med ballen
Tilbudet er populært og flere elever er det nå ikke plass til på denne gruppa. Guttene dominerer, men 3-4 jenter er også med. Den halvannen times lange treningsøkta er fylt med nikke-trening, tett spill på små flater, øvelser i spenst, hurtighet og kroppsbeherskelse og selvsagt fotballspill på stor bane.
- Se her, sier Mauricio til guttene som skal manøvrere seg raskt og baklengs mellom de oppsatte kjeglene:
- Tenk dere at dere danser med kjæresten, kjenn på rytmen i kroppen når dere beveger dere! Sier han engasjert og demonstrerer en salsalignende bevegelse mellom kjeglene.
Mauricio er norsk, men kommer opprinnelig fra Chile. Som 24-åring kom han til Bergen der han har bodd i til sammen 19 år. Nå har han tatt familien med og flyttet til Solkysten, men Mauricio tar innimellom fortsatt noen turer hjem til Bergen for å ordne opp i noen forretninger han driver der.

Vil gjerne utvide
Mauricio har vært interessert i fotball så lenge han har levd. Det startet allerede under oppveksten i Chile. Da han bodde i Bergen, spilte han for fotballaget Os i 3. og 4. divisjon, men han har også prøvespilt for lag i norsk 2. divisjon.
Etter at han la opp som aktiv spiller, bruker han den sterke interessen for sporten på å lære opp andres barn i den elde kunsten å håndtere en ball.
- Jeg synes det er flott å kunne bidra med noe. På dette kurset er det allerede fullt, men neste uke setter vi i gang en fotballskole for smårollinger på Den norske skolen, forteller han.
Men vyene strekker seg enda lenger. For får Mauricio til det han vil, ønsker han å etablere et mer permanent tilbud om fotballskole for norske barn og ungdommer.
- Tenk deg om fotballgale norske unger kan komme ned sammen med foreldrene sine i sommerferien. Ungene kan gå på fotballskole i for eksempel 14 dager, mens foreldrene nyter sol og strandliv som kanskje er det de liker best!

Sønnen tar over
Helt tilfeldig er det ikke at det ble Spania på Mauricio og familien. De søkte seg mot bedre klima og mer spanske forhold. Chile i Sør-Amerika var litt for langt borte, så dermed ble det Spania og Solkysten.
Sønnen Scott er 16 år og har allerede bestemt seg for å føre fotballtradisjonen videre i familien. Etter et opphold på Solkysten i 2005 fikk Scott kontrakt med fotballklubben i La Cala. Og den som kjenner litt til spansk fotball, vil vite at slike kontrakter er det slett ikke lett å få. Svært mange vil prøvespille for spanske klubber, men bare de færreste klarer seg gjennom det syltrange nåløyet.
På spørsmål om ikke spill for årets ferske seriemester i Norge, Brann, ville være å foretrekke framfor La Cala, er Scott helt bestemt:
- Jeg hater regn. Jeg er nok ikke født for å bo i Bergen, sier Scott. Målet hans er å komme så langt som mulig innen fotball. Favoritten er Leo Messi som spiller for Barcelona.

Mye å hente
Mauricio mener det er forskjell på norsk og spansk fotball. Spanjolene har bedre teknikk og hurtighet, påstår han og har forklaringen klar:
- Jeg tror det skyldes at i Norge må du pakke deg inn og trene fotball med tjukke klær store deler av året. Derfor kan nordmenn lett virke litt stive i kroppen. Fotball handler om å ha teknikk og rytme i kroppen og bevege seg lett. Det gjør du ikke når du må spille fotball med masse klær rundt kroppen. Her nede på Solkysten kan du jo trene i kortbukse og t-skjorte hele året.
- Jeg merket raskt forskjellen på unger her og i Norge når det gjelder nettopp dette. Derfor er det så mye letter å dyrke fram unger og talentene deres her nede, hevder han.
Foreldre som står langs sidelinjen og følger med på sine håpefulle, synes fotballskolen er et flott initiativ. Spansk fotball er ikke akkurat kjent for å drive den breddefotballen som vi gjør i Norge.
- I Spania er det bare de beste som får plass på fotballagene. De andre ungene som bare synes det er gøy å spille fotball og som ikke har så store mål utover det, har ikke noe organisert fotballtilbud. Derfor er det så flott med denne fotballskolen, forteller en far.

Full fart!
- Vamos, kom igjen, roper Mauricio og vil ha større tempo på steppingen, mer spenst i frasparkene og enda mer rytme i ballbehandlingen. Barna tar utfordringen, legger inn et ekstra gir og kjører på.
Så er det tid for strekk og bøy. Musklene er ømme og melkesyren sprenger på, også blant unge fotballspillere.
Hver trening avsluttes med en halvtimes spill der de rundt 20 håpefulle får gjøre det de trives aller best med, nemlig å spille skikkelig fotball. Ungene roper etter ballen på umisskjennlig bergensk, haugesunds- og oslodialekt. Det ender heldigvis nesten jevnt med fem-seks scoringer til hvert lag. Mauricio blåser av, det er tid for ny runde med tøy og bøy. Så er treningen over, for denne gang.
- Da sees vi neste tirsdag, smiler Mauricio.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn