Av Jette Christiansen

Den islamske terrortrusselen som vi alle er nødt til å forholde oss til, skyldes ikke bare tidligere tiders korstog, staten Israels eksistens, vestlige troppers tilstedeværelse i Afghanistan og Irak eller en nostalgisk lengsel etter det Al Andalus som en gang var.

Al-Qaeda har flere ganger oppfordret nordafrikanske muslimer til å gjenerobre den iberiske halvøya. I en video offentliggjort i slutten av september gjentok den nestøverste lederen av al-Qaeda, egypteren Ayman al Zawahiri, at det første skritt er å ”rense” Maghred-regionen for spansk og fransk tilstedeværelse. Han gjentok også at Al Andalus, som for dem betyr det meste av Spania og Portugal, tilhører den muslimske verden. Påstandene gjentas på flere islamske internettportaler som er organisasjonens foretrukne kommunikasjonsmiddel.
En talsmann for de algeriske sikkerhetspolitiet sa i den forbindelse at Spania bør ta truslene svært alvorlig. Spanias forsvarsminister, José Antonio Alonso, har da også advart mot den siste tids terrortrusler mot Spania og sa at det er god grunn til bekymring over de advarslene som er kommet fra det islamske terrornettverket.
Dommer Baltazar Garzón, som leder en del av etterforskningen i forbindelse med islamsk terror i Spania, sier likevel at selv om advarselen denne gangen virker ekte, inngår den trolig som en del av en internasjonal propaganda og skrekkampanje.

Gjenerobre Andalucía med rene føtter
Men dagens islamske fundamentalister har satt seg fore å gjenerobre Andalucía. Det har de uttalt titt og ofte.
”Snart får du komme til det stjålne Al Andalus med dine rene føtter. Snart, om Allah vil,” sa lederen av organisasjonen Salafist, Abu Musad Abdel Wadoud i april, etter at tre selvmordsterrorister i Algeri sprengte seg selv i lufta sammen med 30 ufrivillige ofre.
”Må våre vaskede føtter stå på det kidnappede Al Andalus og vårt overfalte Jerusalem,” sa han ikke lenge etter og huskede denne gangen å få med Jerusalem.
Også bin Laden selv har lenge snakket om Al Andalus. Da han etter terrorangrepene på USA i september 2001 nevnte at han vil konvertere Al Andalus til en del av et kalifat, tok det CIA litt tid å finne ut hva som var det middelalderske, arabiske ordet for Spania. Nå er CIA godt kjent med uttrykket.

Et tilbakeblikk
Maurerne kom så langt som til Pyreneene. Der ble de stoppet av baskerne, navarene og asturerne. I det meste av den tidene maurerne okkuperte den iberiske halvøya, besto Al Andalus av omtrent en firedel a dagens Spania.
Området ble invadert bare åtti år etter profeten Muhammeds død og var en del av en større islamsk ekspansjon. I 756 kunngjorde Abd ar-Ramah et uavhengig kalifat i Córdoba, og det utgjorde riket Al Andalus fram til 1031. Men presset fra de kristne var så stort at kalifatet begynte å gå i oppløsning, og flere små kongedømmer dukket opp i stedet. Til slutt var som kjent bare Granada tilbake.
De kristne hadde vunnet, og Al Andalus endte opp som en vag metafor som alle kunne forstå og huske. Al-Qaeda ser på området som et mål og et middel for å komme seg over den ydmykende perioden som islam, etter denne storhetstiden gikk inn i. Et forfall som ekstremister nå forsøker å gjøre godt ved å oppfordre til hellig krig.
Granadas fall betydde likevel ikke slutten på muslimsk tilstedeværelse i Spania. De overlevde som såkalte moriscos, I henhold til avtalen mellom kristne og muslimer om overgivelsen av Granada, skulle muslimene ha rett til å bli i Spania og nyte godt av religionsfrihet. Men om dette uttrykket fantes i dronning Isabel la Católicas ordforråd er likevel tvilsomt. En senere regent, Felipe II, var helt klart av en annen oppfatning, og i 1580 beordret han de 300.000 moriscosen som var igjen, ut av Spania. Dette debatteres fortsatt, men det er en helt annen historie.

Fra moriscos til narsissister
Jerónimo Páez, grunnlegger og direktør av stiftelsen El Legado Andalusí (Den andalusiske arv), har uttalt til El País at Al Andalus utgjorde en sofistikert verden der kulturene ble blandet og der muslimer, kristne og jøder levde side om side. Også forfattere som Washington Irving og H.C. Andersen var av denne oppfatning og har skrevet romantiske fortellinger om Granada og Al Andalus. Men er det denne sivilisasjonen som fundamentalistene nå vil gjenopprette? Nei. Osama bin Laden ville trolig ha jevnet Al Andalus med jorden om området hadde vært så tolerant.
Og ikke alle historikere er enige i dette glansbildet.
Muslimenes erobring av Spania var voldelig, sier Raymond Ibrahim, oversetter og redaktør av ”The al-Qaeda Reader”. Mange spanjoler konverterte til Islam, slik som berberne i Marokko. Det latinske språket ble erstattet av arabisk, og det er langt fra sikkert at de levde så fredelig side om side. Det er heller ikke usikkert at spansjolene ble tvunget til å konvertere.
Det som også den gang skilte det kristne Spania fra det muslimske området, var at de kristne regjerte etter sivil lovgivning, mens de sistnevnte regjerte etter religiøs lovgivning, - det vi i dag kjenner som sharia-lovene. De muslimske lederne så seg selv som direkte etterkommere av Muhammed, og alminnelige mennesker hadde ingen jordisk sjanse for å oppnå noen form for makt eller status.

Ikke bare Al Andalus
Dagens jihad er ikke en form for nyoppfunnet islamsk terrorisme. Den er blitt brukt til å utvide den islamske verden siden araberne på 700-tallet begynte å legge under seg det meste av Nord- Afrika. Allerede i år 830 gikk muslimske krigere, de såkalte saracenerne, i land nord for Roma og herjet bl.a. Peterskirken. Det sies at de brukt altrene til trau for hestene. På 1200-tallet erobret tyrkerne Anatolia som var en del av det bysantinske riket. Senere inntok de Konstantinopel og døpte byen om til Istanbul. Herfra ekspanderte det ottomanske riket og la det meste av Middelhavsområdet under seg. I mellomtiden kriget tyrkerne med arabere, alle kjempet mot perserne, og araberne undertrykket berberne. Akkurat som kristne land gjennom århundrer har kriget mot hverandre. Der er ikke noe nytt under halvmånen.
Men korstogene, som USA og andre vestlige land blir beskyldt for å være godt i gang med å gjenta, fant ikke sted før muslimer hadde invadert Bysants og Jerusalem.
Osama bil Laden rettferdiggjør sitt krav ikke bare på Al Andalus, men hele området som var arabisk på 1.000- og 1.200-tallet, og terrorismen ved å sitere Koranen: ”Hva angår muslimers forhold til de vantroe, så sammenfattes dette i Den Høyestes ord: Vi ofrer dere. For evig skal fiendskap og hat herske mellom oss, inntil dere bare tror på Allah”, siterer Raymond Ibrahim.

Tyrkia tilbake til Hellas
Skulle vi rettferdiggjøre territoriale krav med historiebøkene som sannhetsvitne, var visigoterne i Spania før araberne, berberne var i Nord-Afrika før araberne, perserne i Iran før araberne, og grekerne var i Anatolia, størstedelen av det som i dag er Tyrkia, flere århundrer før tyrkerne innvaderte området. Vi må heller ikke glemme romernes og vikingenes store områder.
I en av sine siste taler forsvarte al-Qaeda’s Ayman al Zawahir behovet for hellig krig mot Israel og ”korstogene”. Han oppfordret alle muslimer til å kjempe helt til islam regjerer fra Irak til Al Andalus. Han sammenlignet den amerikanske tilstedeværelsen i Irak med de spanske kristnes ”invasjon” av Al Andalus, og den spanske ”besettelsen” av Ceuta og Melilla med den russiske tilstedeværelse i Tjetjenia. Og al-Qaedas tilhengere i Nord-Afrika lytter.

En tidligere jihadists erkjennelser
"Jeg husker hvordan vi pleide å bryte ut i latter når en eller annen på tv sa at islamske terrorhandlinger som 11. september og Madrid-bombene utelukkende skyldtes Vestens utenrikspolitikk. Ved å gi regjeringen skylden for disse handlingene, gjorde disse kritikerne av 'Blairs bomber' alt propagandaarbeidet for oss. Og hva viktigere var, de bidro til å overdøve kritisk granskning av den virkelige motoren bak vår vold: Den islamske teologien," sier Hassan Butt, en tidligere hellig kriger i et intervju med Daily Mail. 

På utkikk etter terrorister
Det spanske politiet anser de omkring 120.000 ansatte i den private sikkerhetsbransjen som samarbeidspartnere i kampen mot terrorisme. Bransjefolkene innkalles derfor jevnlig til informasjonsmøter med politiet som holder dem orientert om nye tendenser, lovendringer o.l.
”Loven sier dessuten at vi må samarbeide med politiet og at vi skal gi informasjoner om vi oppdager mennesker med tvilsomt utseende, sier Jesper Nissen, direktør i alarmselskapet Alarma Universal.
Da Alarma Universal sist var på et slikt møte sto nettopp identifiseringen av ETA-medlemmer på programmet.
- ETA tok opp våpnene ved årsskiftet, og siden har organisasjonens terror blusset op. Vi skal være særlig oppmerksomme på hvordan ETA’s medlemmer infiltrerer samfunnet uten at man legger merke til dem, og vi gjennomgikk derfor profilen på et medlem av den baskiske terrororganisasjonen, forteller Jesper Nissen.
Det typiske ETA-medlem er:
• 20-25 år.
• Ikke alene, men opererer i par (mann/kvinne).
• Leier en leilighet for en kortere periode.
• Betaler kontant og på forhånd.
• Sier de er studenter.
• Flytter aldri inn med mer enn en ryggsekk.
• Gjør ikke mye av seg.
• Har en eldre bil.
• Bilen har falske registreringsskilter.
• Framstiller de seg som politifolk, har de falske politiskilt med nummer som begynner med 65.XXX.

Falske bilskilter
Man kan forholdsvis lett se om et registreringsnummer er utstedt av myndighetene eller om det er forfalsket.
- Det skal for det første være et nummer stemplet på den venstre kant av skiltet, dette er fabrikantens nummer. Dessuten må det være nummer øverst på platen som er autorisasjonsnummeret fra trafikkmyndighetene. Disse numre mangler vanligvis på falske registreringsskilt. Dessuten er numrene ikke i relieff, bare tapet på skiltet, forklarer Jesper Nissen.

Islamsk terrorisme fortsatt ukjent
Det er likevel langt vanskeligere for politiet å danne seg en profil av den typiske islamske terroristen. Mens politiet har kjempet mot ETA i årtier, utgjør den islamske terrorismen en nyere trussel.
- I motsetning til ETA er det ikke noe klart mønster ennå. Det er også vanskeligere fordi det er celler som ”sover”, det er snakk om alle typer mennesker – både med og uten utdannelse – og med vidt forskjellig bakgrunn. Likevel er de fleste i aldersgruppen 25-40 år,” sier Jesper Nissen som mener at terrortrusselen dessverre er noe vi må lære å leve med.
- Det er vanskelig å kjempe mot fanatisme. Men man må ikke bli paranoid. Da vinner de uten egentlig å gjøre noe, avslutter han.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn