Av Tina Julsgaard/Comunica.dk

“Jeg er en modig okse”, har Bibiana sagt om seg selv. Men mon tro om det ikke har vært et bittelite sekund da hun kom til å glemme at hun hadde lagt sitt maskuline jeg bak seg. Normalt ynder hun å fokusere på sine feminine sider, og former, for den saks skyld. Men hun har da også en kropp som kan gjøre alle kvinner misunnelige og enhver mann interessert i å lære henne å kjenne. Og når hun får mulighet til det, viser hun den stolt fram. Det hun derimot er mindre stolt av, er sitt egentlige navn og tidligere liv som mann.

Hun ble født i Tanger i 1953, sønn av en taxisjåfør og døpt Manuel Fernández Chica. I løpet av Bibianas barndom flyttet familien til Málaga. Etter grunnskolen startet hun på teknisk skole, men erkjennelsen av at hun følte seg mer som kvinne, gjorde det ikke lett å være en del av et svært maskulint miljø. Hun følte seg annerledes og utenfor. Som 18-åring, etter å ha blitt fritatt for militærtjeneste, pakket hun koffortene for godt og forlot hjemstedet. Hun ville prøve lykken i showbiz. Málaga var for liten til den slags utfordringer, så hun satte kursen mot Spanias mest hippe storby, Barcelona. Der skulle det ikke gå mange månedene før Bibiana danset på Barcelonas mest besøkte nattklubb, Starlette. Hun ble klubbens stjerne på grunn av sine dristige dansenummer. En transvestitt som kastet tøyet, var noe som kunne trekke fulle hus. Hun oppførte det samme nakennummeret i to år under kunstnernavnet Bibi Andersen. Kunstnernavnet var en ironisk variant av den kjente svenske skuespillerinnens navn, Bibi Andersson. Og samtidig oppfattet hun etternavnet Andersen som et bilde på at hennes liv var som et eventyr. I 1975 ble hun ”oppdaget” av den spanske filminstruktøren Vicente Aranda og fikk rollen som en transvestitt, hvis liv minnet mye om hennes eget, i hans film fra 1976 ”Cambio de sexo” (Kjønnsskifte). På starten av åttitallet spilte Bibiana inn en plate og ble populær med sangen ”Call me Lady Champagne”. Dessuten medvirket hun i diverse filmer, alltid i kvinnelige biroller. Etter filmen ”Cambio de sexo” bestemte hun seg for at hun aldri igjen ville spille en rolle som transvestitt. Hun ville bare ha kvinneroller. I 1986 ble hun kontaktet av Spanias store filminstruktør Pedro Almodóvar, som hadde en mindre rolle til henne i filmen Matador. Og siden den gang er hun blitt regnet for ”una de las chicas Almodóvar” (en af Almodóvars piker). Allerede året etter var hun med i i Almodóvars neste film, ”La Ley del Deseo”. I 1991 spilte hun sin hittil mest framtredende rolle i hans film ”Tajones Lejanos” og igjen i 1994 ble hun invitert innenfor i Almodóvars filmunivers i Kika. Hovedroller er det likevel aldri blitt noe av, men mange bemerkelsesverdige biroller. Hennes svært tette forhold til Pedro Almodóvar satte i 1999 gang i rykter i den spanske sladrepressen om at de to hadde reist til Danmark for å gifte seg. Men da Bibiana året etter sto hvit brud ved siden av den cubanske fotomodellen Asdrúbals side, forsvant ryktet fort. Ukebladene var igjen tilfredse, denne gangen kunne de vise ordentlige bilder fra bryllupet.

Fra mann til formfullendt kvinne
I årene Bibiana utviklet seg som skuespiller, utviklet hun seg også som kvinne. På slutten åttitallet oppnådde hun å få endret navnet sitt, Manuel Fernández Chica, til Bibiana Fernández på DNI-kortet. Og i 1991 reiste hun til London, fast besluttet på å bli en ”ordentlig” kvinne. Hun gjennomgikk en kjønnsskifteoperasjon på en privatklinikk. Men fra kjønnsoperasjonen til å bli en ekte kvinne, var det fortsatt langt fram. I de påfølgende årene gjennomgikk hun den ene plastiske operasjonen etter den andre. Store perfekte bryster og fyldige lepper var det første Bibiana, ønsket seg som nyskapt kvinne. Men også en omfattende ansiktsløftning og en reduksjon av adamseplet har vært nødvendige tiltak i hennes transformeringsprosess. Resultatet er da også ganske imponerende.
Etter hvert som hun ble mer og mer kvinne, begynte hun å neglisjere sin egen fortid. Hun gikk til og med så langt at hun benektet at hun hadde vært mann, noe hun offentligjorde i en dokumentarfilm som hun selv fikk produsert. Hun ønsket å leve et normalt liv som kvinne, sammen med kjæresten. I 1994 ble hun som en av de første transseksuelle i Spania registrert som kvinne i det spanske folkeregisteret. Fire år senere droppet hun kunstnernavnet Bibi Andersen til fordel for det som sto DIN-kortet, Bibiana Fernández. Hun oppfattet ikke lenger sitt liv som et eventyr, Bibiana Fernández var en realitet.

Poserer for hele Spania
I tillegg til å ha medvirket i utallige film har hun også vært studiovert både i spansk tv og radio. Hun har frivillig stilt opp i diverse sladderprogrammer, der grenseoverskridende og påtrengende journalister har bombardert henne med slibrige spørsmål om hennes fortid, kjønn og seksualitet. Men Bibiana er en seig kvinne som klarer litt av hvert. Hun liker å være i rampelyset, en smule ekshibisjonist kan man vel kanskje si at hun er. Rett etter de vellykkede plastiske operasjonene poserte hun med sine struttende bryster, et forførende bikk og dyprøde lepper på forsiden av ukebladet Interviú under en overskrift som lød slik: Etter flere års uklarhet omkring sitt kjønn, slutter Bibi Andersen opp med å være Manolo. Hele Spania fikk se hvor vakker kvinne hun var blitt.

Nytelse gjør vakker
I dag er hun 53 år, men framstår som en tenåring. Hun er skilt fra sin cubanske fotomodell. Det ble bare tre års ekteskapelig lykke. Men livet som fraskilt kimser hun slett ikke av. Hun har hatt atskillige kjærester siden skilsmissen, men hvem som er hennes nåværende kjærlighet, forteller historien ingenting om. Ideen om å adoptere et barn har alltid tiltalt henne og har ofte vært tema i de utallige intervjuene hun har gitt til den utsultede pressen. Men alderen tatt i betraktning, er det visst ikke lenger aktuelt. Hun betegner seg selv som en overbevist synder, ”nytelse gjør vakker,” ynder hun å si.
Til tross for at hun nekter for at hun tidligere har vært en mann, legger hun ikke skjul på sin store interesse for sport. Hun er stor fan av Real Madrid, fulgte denne sommerens Tour med engasjert iver og er fullstendig vill etter tennis. Om det er de vakre, muskuløse mannskroppene som er skyld i hennes sportsfanatisme, eller om det er selve sporten som interesserer henne, kan man bare gjette. Vi velger å tro det første.
Når hun vil slappe av og sette sitt mediemettede liv på ”stand by”, reiser hun til Málaga der hennes mor fortsatt bor.