 | |
Ganske ofte blir jeg kontaktet av folk som har funnet et tilsynelatende eierløst dyr, og ønsker råd om hva de skal gjøre. Ofte er det snakk om riktig unge dyr, nesten nyfødte valper eller kattunger som vandrer målløst langs veien, eller som er satt bort i en eske langs veien, eller kastet i søpla. En ansvarlig dyreelsker vil da føle behov for å gjøre noe og tar ofte med seg det unge dyret. Andre ganger kan man støte på eldre dyr, eller syke dyr, som virker eierløse, og som man føler ansvar for. Men hva skal man gjøre med dem?
Det første man bør gjøre er å gå til veterinær for å undersøke om de er ”microchippet”, for å finne ut om dyret har eiere. Dette er en tjeneste vi gjør gratis. Dersom dyret er eierløst, er det første man må gjøre å vurdere om man skal beholde dyret eller ikke. For mange er valget enkelt, de vet at de ikke kan beholde dyret. Men, dessverre er det ofte ikke så enkelt. Hjertet taler for å beholde dyret, eller barn eller barnebarn ”krever” at dyret skal beholdes. I en slik situasjon er det viktig at man holder hodet kaldt og tenker fornuftig gjennom problemstillingen. En del viktige spørsmål man må stille seg selv er:
Har jeg tid til å ta meg skikkelig av dyret?
Har jeg lov til å holde kjæledyr der jeg bor?
Hva gjør jeg med dyret når jeg skal reise bort?
Kan jeg vente de 5 – 6 månedene i Spania det tar for å få klargjort dyret for innførsel til Norge?
Er jeg villig til å bruke den tiden/kreftene det krever å ta skikkelig vare på dyret?
Er jeg villig til å spandere det det koster å holde dyret?
Generelt anbefaler jeg veterinærundersøkelse av eierløse dyr som man ønsker å beholde. Dette kan også inkludere blodprøveanalyser for sykdommer som leishmaniose, hjerteorm og flåttbårne sykdommer. Videre er man pliktig til å ”mikrochippe” og rabiesvaksinere dem. Andre vaksiner, f eks mot parvovirus, valpesyke etc. for hund- og katteleukemi, kattepest etc. for katt, er nødvendige. Dyrene må parasittbehandles, og følges opp daglig med fôring, lufting og kontakt. Så tenk deg grundig om før du bestemmer deg å beholde dyret.
Dersom du ikke ønsker å beholde dyret, har du flere muligheter:
1. Levere dyret til den kommunale kennel. Hver kommune har plikt til å ha et mottakssted for eierløse dyr. Her blir dyrene værende i minst 10 dager i et forsøk på å få dem omplassert. Etter 10 dager kan de avlives, noe som dessverre ofte er tilfelle. Den kommunale kennelen har plikt til å ta i mot alle dyr som leveres, uten at det skal koste noe. Vanligvis er det private kenneler som har avtale med kommunen om denne tjenesten. For Mijas og Fuengirola er det Canes som har ansvaret, telefon 952 66 57 37. De vil også formidle nummer til kenneler som betjener andre kommuner.
2. Levere dyret til frivillige omplasseringsorganisasjoner. Dette er organisasjoner tilsvarende ”Forening for omplassering av dyr” i Norge. Fordelen med å bruke disse organisasjonene, er at dyret ikke blir avlivet, men til gjengjeld kan dyret bli værende i kennel i svært lang tid, faktisk årevis, hvis ingen viser interesse for å ta seg av dyret. En annen ulempe er at det ofte er fullt, de har rett og slett ikke mulighet til å ta imot dyret. Telefon nr til 2 av de frivillige omplasseringsorganisasjonene: PAD: 952 46 80 54. SOS: 619 599 344.
3. Prøve å omplassere dyret direkte til nye eiere. Etter min erfaring er dette ofte vanskelig, og man må regne med at det tar lang tid. I denne perioden må man ta seg av dyret, og man blir ofte knyttet til dyret. Hvis man til slutt gir opp å finne nye eiere, kan valget av hva man skal gjøre bli enda vanskeligere. Generelt fraråder jeg å prøve å omplassere dyr på egen hånd.
Jeg håper dermed at du har fått hjelp til å vurdere hva som er det rette både for dyret og deg selv dersom du plutselig skulle komme over et eierløst dyr du ønsker å hjelpe.
Har du spørsmål? Kontakt Clinica San Blas, tlf.: + 34 952 58 17 55
Diverse | November 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
