Følgene av kollapsen i det amerikanske boligmarkedet spredte seg i august og tidlig september etterhvert som flere utlånere og hedgefond, også europeiske, fikk problemer på grunn av sine engasjementer i subprime-markedet. Den etterfølgende omprisingen av risiko førte til tørke i det globale pengemarkedet og tvang enkelte investorer til å selge eiendeler til bunnpriser. Siden likviditet er livsnødvendig i alle finansmarkedene, måtte sentralbankene inn med felles mottiltak og pumpe store mengder likvider inn i pengemarkedet. Det er første gang siden etter 11. september-ulykken at det er iverksatt så omfattende tiltak.

Bakgrunnen for utviklingen er den amerikanske bolig-boomen som startet i 2001. Den var et bi-produkt av de lave rentene etter 11. september-ulykken som fikk boliglånsinstitusjonene til å utvide virksomheten sin. I iveren etter å dekke den store etterspørselen etter boliglån, droppet mange å vurdere låntakernes kredittverdighet. Parallelt med dette utviklet investeringsbankene lånepakker, der pantelånene ble verdipapirisert og, godt støttet av kreditt-ratingbyråene, solgt til hedgefond og kapitalforvaltere. Mange av dem lånefinansierte kjøpene. Økningen i misligholdte subprime-lån underminerte verdien av enkelte av disse verdipapirene. Dette skapte usikkerhet om den virkelige verdien av all kredittrelatert gjeld, spesielt på de mer sofistikerte produktene og utløste dermed dagens situasjon.

Det er fortsatt uklart hvor store følgene av kollapsen i subprime-markedet egentlig vil bli, fordi det ikke finnes tilstrekkelig data til å tallfeste det. Estimatene varierer fra USD 100 milliarder til USD 200 milliarder, men siden tallene komme fra uavhengige finansinstitusjoner og ikke fra myndighetene, kan det være mer i vente. På grunnlag av tapsstørrelsene så langt bør den amerikanske økonomien, forutsatt at det verste er over, klare å ri stormen av uten for store skader.

På grunn av usikkerheten om det endelige utfallet står imidlertid politikerne overfor et dilemma, spesielt amerikanerne. Federal Reserve har allerede satt ned diskonteringsrenten, som er renten bankene betaler på lån i sentralbanken. Men "dobbeltondet" med økte mislighold og synkende boligpriser vil tvinge Fed til å redusere dagsrenten, spesielt hvis dette blir ansett for å være en alvorlig trussel for veksten. (Denne artikkelen er skrevet før Federal Open Market Committee Meeting 18. september, og leserne vil derfor vite om og i hvilken grad Federal Reserve har imøtekommet markedet på dette punktet.) Den europeiske sentralbanken og Bank of England har allerede erkjent tillitskrisen i markedet og har holdt rentene på dagens nivå, selv om særlig Den europeiske sentralbanken tidligere har signalisert at den ville heve renten ytterligere.

Den begynnende kredittinnstrammingen legger også et stort press på aksjeinvestorene. Før tilbakegangen skyldtes mye av markedsoppgangen i år høy fusjons- og oppkjøpsaktivitet. Mindre risikovilje har presset prisen på lån oppover igjen. Dette vil sannsynligvis ikke bare underminere nye avtaler men også eksisterende som i hovedsak er fremmedkapitalfinansiert. Dette har ført til en utflating av den fusjons- og oppkjøpspremien som hittil har støttet opp aksjemarkedene. Aksjene er også blitt påvirket av bekymringer om finansiering. I andre halvdel av august hadde til og med selskaper med topp rating problemer med å få solgt kommersielle papirer (gjeldsinstrumenter, normalt med forfall på under ni måneder, til finansiering av kortsiktig gjeld, fordringer, osv.). Selv om sentralbankenes tiltak har lettet bekymringene i dette markedet, er de kortsiktige lånekostnadene fortsatt høyere enn før, og for mange selskaper vil dette uunngåelig innvirke på lønnsomheten og på fremtidige investeringer.

Selv om vi ennå ikke vet hva den totale effekten av uroen i subprime-markedet blir, er det verdt å merke seg at den amerikanske økonomien har klart å ri av kriser før. Spesielt spare- og lånekrisen tidlig i 1990-årene, som anslås å ha kostet USD 153 milliarder, eller rundt 2,5 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt den gangen. Denne krisen var med andre ord større enn dagens, i og med at USD 200 milliarder i dag tilsvarer rundt 1,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Forhåpentligvis vil markedene stabilisere seg relativt raskt, forutsatt at dagens krise ikke blir større enn det man til nå har antatt.

Når dette er sagt, bør imidlertid investorer huske på at den egentlige grunnen til sammenbruddet i subprime-markedet er at det er tatt for stor risiko, noe som førte til en ubalanse som nå heldigvis har begynt å løse seg selv. I realiteten var det en boble, og alle bobler brister til slutt. Men dette kunne lett ha skjedd på et verre tidspunkt i konjunkturen, og det er derfor godt mulig at den globale økonomien i dag er smidig nok til å tåle den noen ganger paniske, men helt nødvendige, innstrammingen i lånefinansieringen som finner sted.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn