Av Arne Bjørndal

- Kanskje vi bør snakke med Tom, sa min kjære. Vi var på biltur helt nord i Spania, i Asturias. På kronglete bygdeveier var vi på vei inn i fjellheimen ”Picos de Europa” for å se nærmere på hva Spania kan by på av høye fjell, dype daler og norsk regn. Nå hadde vi rotet oss kraftig bort.
Jeg blinket bilen inn på en avkjøring og stanset. Min kjære rotet litt rundt i bagasjen og vips, der var Tom. Sugekoppen ble festet på frontruta og strømkabelen plugget i sigarettenner-uttaket. Og vips, var vi klare for en alvorlig prat med Tom.
Ja, han heter egentlig ikke Tom, men Tom-Tom, vår nyinnkjøpte GPS-mottaker. Men vi synes det klang bedre med Tom, han ble litt mer menneskelig da.
Vi var ikke helt sikre på om vi gjorde noe røverkjøp da vi gikk til anskaffelse av denne satellitt-saken for 350 euro, eller 2800 norske kroner, i en bakgårdssjappe i Salamanca. Men Tom har raskt rukket å bli et nytt og kjært familiemedlem. Det skyldes først og fremst at Tom er nøysom, høflig og hjelpsom. ”200 meter, sving til venstre i rundkjøringen”, sier Tom og vi lærte oss fort å stole blindt på Toms råd.
Da vi kjøpte ham, syntes vi stemmen hans var litt rar. Han er jo et mannlig medlem av familien, men stemmen til Tom tilhørte helt opplagt en kvinne som på klingende nordnorsk formante oss å svinge til høyre 500 meter lenger framme.
Etter å ha studert Tom inngående og søkt hjelp i bruksanvisningen, fant min kjære ut at GPS´en i norsk variant ble levert med en stemme som tilhørte Torhild, hvem nå det måtte være. Men her kunne vi velge, så dermed byttet vi over til en som hette Svein. Da ble det også litt mer naturlig å adlyde Tom når han første viste oss kartet på skjermen og med mannlig og klangfull stemme sa ”Skift fil, sving til høyre i veikrysset 750 meter lenger framme…”
Vi skal ikke legge skjul på at vi også har hatt noen rare opplevelser i samlivet Tom. En gang da vi cruiset i 120 km/t på en flunkende ny autopista, begynte Tom å oppføre seg rart. Først kom han med en rekke påfølgende pip. Så begynte maset; ”Sving til høyre ved første mulighet”, gjentok Tom flere ganger. Vi hadde på forhånd sjekket alle skilter og veinummer og var helt sikre på at vi var på rett vei. Men Tom var ikke enig.
Vi kikket på GPS-skjermen begge to, og så oppdaget vi det. Kartet som Tom viste fram fortalte at veien vi skulle befunnet oss på lå omtrent tre hundre meter lenger til høyre. Her vi nå kjørte var det bondeland, påstod Tom og viste på kartet at bilen vår akkurat nå humpet av gårde midt ute på et jorde.
Omsider fant vi en avkjøring til en bensinstasjon, stanset bilen og fant fram instruksjonsboka. Og ganske riktig. På side 158 i bruksanvisningen sto det at … ”siden veinettet stadig bygges ut, kan kartbasen som GPS´en blir levert med være utdatert. Gå inn på våre hjemmesider på internett og oppdater kartene.” stod det.
Etter denne opplevelsen var det ikke fritt for at vi lærte oss å ikke stole blindt på Tom og alle hans anbefalinger. I hvert fall fikk han ikke lenger og uten videre siste ord i våre diskusjoner om veivalg.
Men jøss ja, vi betrakter Tom fortsatt som en svært god venn. Trolig har han spart oss for noen hundre euro også. For det er ikke bestandig like enkelt å sitte der og kjøre, høre på radio, lytte til en CD eller prate med sidemannen og samtidig følge med på fartsgrensene. Da er Tom god å ha. Nede til høyre på skjermen forteller han til enhver tid hva som er fartsgrensen på akkurat denne veistrekningen.
Men ikke bare det! Mot en liten ekstra avgift, kan Tom også varsle om faste fartsmålinger og fotobokser langs veiene og gi en advarsel i god tid dersom du kjører for fort. Hvor lovlig dette er, er vi litt usikre på. Men som i andre av livets sammenhenger; det er alltid lettere å få unnskyldning enn tillatelse.
Men til slutt blir jo alle ting trivielle og litt kjedelig, det hører visst også til livets realiteter. Så også med Tom. Vi var i ferd med å bli lei maset til Tom når han med sin monotone stemme ga sine instrukser om å svinge, kjøre inn i rundkjøringen, ta til høyre 3 km lenger fram, osv. Kunne ikke Tom være litt mer uformell, bruke stemmen på en litt mer variert måte!
Min kjære som, i motsetning til meg, er en teknisk begavelse og elsker bruksanvisninger - jo tykkere, desto bedre – hadde funnet svaret: På side 167 i bruksanvisningen hadde hun funnet ut at det er mulig å laste ned ulike stemmer til Tom på internett. Riktignok ikke gratis, fra 30 kroner og oppover per stemme.
Men her var det noe for enhver smak: Hva med sexy Sylvia som forkynner at hun mer enn gjerne vil hjelpe deg med å tilfredsstille dine (vei)ønsker? Eller ”Svennis” – legendarisk manager for det engelske fotballandslaget, ikke først og fremst kjent for gode idrettsprestasjoner. For femti norske kroner kan han navigere deg gjennom trafikken, på sitt håpløse svensk-engelsk. I tillegg kan du velge mellom mafiabosser, drosjesjåfører både i London og New York, en tysk psykolog som snakker engelsk eller sexy Andy fra Scotland. Noe for enhver smak, altså.
Etter å ha saumfart menyen, var det ikke tvil. Vi kjøpte stemmen til den engelske humoristen John Cleese og installerte den på Tom. Nå er vi riktig godt fornøyd. På våre kjøreturer humrer og ler vi til Fawlty Tower-figurens innfall og kommentarer. Riktig morsomt!
Nå er Tom blitt et enda mer betydningsfullt familiemedlem, rett og slett uunnværlig på våre bilturer. Så får vi heller leve med at Tom fortsatt har et utseende som bare en mor kan elske!

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn