Av Arne Bjørndal

Drøyt tre måneder etter at ETA brøt våpenhvilen med spanske myndigheter, er fasiten fem bombeangrep, 27 antatte terrorister er satt båk lås og slå og store mengder våpen og 600 kg sprengstoff er beslaglagt. 
Det er bare et tidsspørsmål før ETA legger ned våpnene for godt, sier førsteamanuensis og Spania-spesialist Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø. Han mener ETA er i ferd med å gå opp i liminga.
I løpet av sommeren har spansk og fransk politi gjort flere storfangster av ETA-terrorister, bl.a. ETAs logistikksjef og Luis Ignacio Iruretagoyena Lanz, terrororganisasjonens antatt fremste bombeekspert.
Den siste arrestasjonen blir av mange sett på som spesielt viktig. Bombeeksperten Lanz kobles direkte mot ETAs bombeaksjon på Barajas-flyplassen i Madrid rett før nyttår i fjor der to mennesker ble drept. Går det slik spanske myndigheter nå håper, kan de bli de to aller siste på listen over ETAs ofre gjennom snart 50 år. Listen inneholder flere enn 800 navn, 300 av dem var sivile.

Mislykkede aksjoner
- Det er bare et spørsmål om tid før ETA må legge ned våpnene for godt, sier førsteamanuensis Marcus Buck. Buck er spesialist på sikkerhetspolitikk og driver bl.a. undervising for det norske forsvaret. Det siste året har han vært tilknyttet Universitet i Granada.
Etter snart 50 års virksomhet lider ETA – Euskadi Ta Askatasuna, den baskiske frigjøringsorganisasjonen – av pustebesvær. Organisasjonen presses fra alle kanter. Avskallingen har vært stor. Sentrale personer fra den tiden ETA kjempet mot diktatoren Franco, har vendt ryggen til den nye og voldelige linjen som har fått overtaket i ETA. Flere mislykkede bombeaksjoner tyder også på at organisasjonen ikke lenger har ekspertise og profesjonalitet nok til å ramme den spanske sentralmakten, på samme måte som tidligere.

Males i stykker
- Sakte, men sikkert males terrorapparatet i stykker, sier Buck. Han viser også til at spansk og fransk politi samarbeider tett og godt og har lykkes med flere aksjoner som igjen har satt stopper for flere ETA-aksjoner.
- Det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta før ETAs terror vil opphøre. Det kan ta fem år, noen vil hevde hele ti år, sier Buck. Men at det vil skje, er han ikke i tvil om.
I 1959, da ETA ble grunnlagt var målet å kjempe mot Franco-diktaturets undertrykking av baskerne. I dag har historien løpt fra ETA. Baskerland er sterkt integrert i det spanske samfunnet og nyter en rekke fordeler som andre spanske regioner ikke er i nærheten av, mener Marcus Buck.

Kale borroka
Mens de eldre medlemmene i ETA passiviseres og trekker seg ut, skjer den viktigste nyrekrutteringen nå blant småkriminelle ungdomsgrupper på gatene i baskiske byer som Bilbao og San Sebastián. ”Kale borroka”(baskisk: gatekjempere) har en løsere tilknytning til ETA, men hevder de kjemper for samme mål. Opptaksprøven skal bl.a. være å ødelegge og brenne minibanker. Dessuten skal en såkalt terrorskatt som bedrifter i Baskerland må betale, være en viktig inntektskilde for ETA, hevder spanske medier.
- Vi snakker om kriminelle bander, sier Buck. Han viser til at målet er å spre frykt, og ETAs virksomhet faller innenfor alle anerkjente definisjoner av hva terror er. Så ha da også både EU og USA har for lengst ført ETA på listen over verdens terrororganisasjoner.

Tilbakeslag
Indirekte kan ETA ta æren for at sosialistene og statsminister José Luis Zapatero, vant valget i 2004. Etter al Qaidas terrorangrep på forstadsbanene i Madrid 11. mars samme år, var de konservative raskt ut og la ansvaret for aksjonen på ETA. Det snudde valgvinden og sikret seier for sosialistene som hadde en mer forsonende holdning til ETA. Zapatero lovte nemlig løsning på konflikten med baskerne.
Den forsiktige tilnærmingen førte til at ETA i mars i fjor ensidig kunngjorde permanent våpenhvile. Det som måtte ha vært av kontakt mellom myndighetene og ETA før denne kunngjøringen, førte nå over i forhandlinger som pågikk fra august/september samme år og fram til ETAs sjokkerende bombeangrep på T-4-terminalen på Madrid flyplass i desember 2006. To ecuadorianere som satt og sov i en bil i parkeringsanlegget. Den spanske regjeringen la forhandlingene umiddelbart på is.

Intens klappjakt
Ifølge Buck er årsaken til at ETA brøt forhandlingene at den mente regjeringen talte med to tunger og at forhandlingene ikke ga særlige resultater. Samtidig som forhandlingene pågikk drev nemlig spansk og fransk politi en intens klappjakt på ETA-medlemmene. Mange ble fengslet. ETAs hovedforhandler mistet etter hvert også tillit innad i egne rekker. I redsel for at sjefsforhandleren skulle gi for mange innrømmelser, dukket plutselig to-tre nye forhandlere opp på ETAs side av forhandlingsbordet.
- Kontakten mellom partene ble opprettholdt, til tross for Barajs-bomben, men reelle forhandlinger var det ikke lenger snakk om, i hvert fall ikke fra regjeringens side, sier Buck.
Det endelige nederlaget i forhandlingene kom 6. juni i år. Da kunngjorde ETA at våpenhvilen ikke lenger sto ved lag. Årsaken var skuffelsen over at verken det forbudte politiske baskiske partiet Batasuna eller noen av avleggerne fikk delta fullt ut ved lokalvalgene bare 14 dager tidligere, at regjeringen ikke ville tillate egne folkeavstemminger om baskisk løsrivelse og at de nye antiterrorlovene har gitt spansk politi svært vide fullmakter.

Avgjørende valg
- ETA forstod aldri hvilke begrensninger som lå i bunnen for forhandlingene med regjeringen. Zapatero kunne aldri si ja til ETAs krav om baskisk løsrivelse, forklarer Buck. Regjeringens forhandlingskort var bl.a. spørsmål om amnesti og bedrede soningsforhold for de mange hundre fengslede ETA-medlemmer som sitter plassert i fengsler over hele landet, forklarer Buck.
Regjeringen Zapatero har varslet at det kommende parlamentsvalget vil finne sted i mars neste år. Situasjonen gjør at ETA må ta et vanskelig valg: Fortsetter organisasjonen bombeaksjonene fram mot valget, vil det ganske sikkert sette bom for Zapateros tid som statsminister. Men da må til gjengjeld ETA framover forholde seg til konservative Partido Popular som ikke vil ha noen ”lefling” med ETA i det hele tatt. Det kan bety steilere fronter og at det vi gå lenger tid før ETA stanser aksjonene.
- Men at ETA-terroren snart vil ta slutt, er det ingen tvil om, sier Marcus Buck.

IRA og ETA
Det har i mange år vært et tett samarbeide mellom IRA i Nord-Irland og ETA. Marcus Buck mener at forsøkene på å skape dialog mellom spanske myndigheter og ETA nærmest var en blåkopi av utviklingen i Nord-Irland:
- Storbritannias statsminister Tony Blair hadde som prinsipp alltid å ha en kanal åpen til IRA. Det har som kjent gitt gode resultater i Nord-Irland, og den spanske regjeringen prøver samme løsning med ETA. Men for ETA er situasjonen vanskeligere. Deres krav om baskisk stat omfatter både Spania og Frankrike. Det gjør situasjonen mer innfløkt, mener Buck. Til tross for at ETA nå har brutt sin selvpålagte våpenhvile, finnes det trolig fortsatt kontakt mellom sentrale ETA-medlemmer og sentralregjeringen i Madrid, mener Buck.

Fakta om ETA
• ETA for Euskadi Ta Askatasuna - Baskisk hjemland og frihet
• Den baskiske separatistgruppen ble stiftet i 1959
• Målet er en uavhengig stat som omfatter de tre provinsene i spansk Baskerland (Vizcaya, Guipúzcoa og Alava), den spanske provinsen Navarra og deler av det franske fylket Pyrénées-Atlantiques
• ETA står ansvarlig for drapet på rundt 820 mennesker, samtidig skal gruppen ha mistet 200 av sine egne aktivister
• ETA har i dag trolig færre enn 300 aktive medlemmer, mens flere hundre sitter fengslet
• 22. mars 2006 erklærte ETA en ny og permanent våpenhvile.
• Bombeangrepet på Barajas-flyplassen i Madrid 30. desember i fjor gjorde at forhandlingene med spanske myndigheter igjen ble lagt på is
• 27. mai i år gjennomfører Spania lokalvalg, uten at baskiske partier fikk delta fullt ut
• Ti dager senere kunngjør ETA at den bryter den 15 måneder lange våpenhvilen

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn